Bærum kommunestyre har bestilt og vedtatt en rekke overordnede planer som skal være rettesnorer for bevaringen av Bærums natur- og kulturlandskaper og miljøet. NiB refererer ofte til disse i sine høringsuttalelser, men dessverre hender det gang på gang at de ikke blir tatt hensyn til under den politiske behandlingen av den enkelte reguleringsplan.

Kulturvernplanen

Sitater fra planen som ble vedtatt 24.10.1990:

• Med utgangspunkt i at kulturminner i hovedsak bør bevares i sitt opprinnelige miljø, peker kulturvernplanen ut 17 områder i kommunen hvor det er spesielt viktig å ta kulturvernhensyn i den videre planlegging og utbygging.

• Det er i forslag til hovedramme henvist til de 5 sammenhengende større landbruksområdene: A. Grinijordene, B. Lommedalsjordene, C. Frogner/Tandbergjordene, D. Bryn/Wøyenjordene, E. Tanumplatået.

Områdene har helhetspreg av stor betydning for samspill mellom gårdsmiljøer og kulturlandskap. Et større antall av kulturminnene fra førreformatorisk tid (automatisk fredet) finnes også i disse områdene. I tillegg til jordvernhensyn er det derfor knyttet kulturvernhensyn til disse områdene.

Sitat fra Bestemmelser og retningslinjer til Kommuneplanens arealdel:

Plan for kulturvern i Bærum, vedtatt av kommunestyret den 24.10.90, skal være retningsgivende for all byggesaks- og planbehandling i kommunen.

For at kulturvernplanen og dens temakart skal bli et mer forpliktende dokument, skal den utformes som en kommunedelplan. Arbeidet med denne er ikke påbegynt vinteren 2006.

Miljømelding 2007 – 2010

Kommunestyret behandlet meldingen 20. juni 2007 og vedtok enstemmig at den skulle tas til etterretning med en rekke tillegg, hvorav følgende bør få stor betydning for arealforvaltningen i Bærum:

• Rådmannen utarbeider en plan for hvordan vi kan bevare de gjenværende grøntområder og gjenværende jorder innenfor byggesonen fra videre utbygging. Spesiell vekt skal legges på grøntområder som er viktige som friluftsområder for befolkningen.
• Verneplan for Tanumplatået skal inngangsettes.
• Planarbeid for forlengelse av Kolsåsbanen til Rykkinn og Sandvika skal igangsettes, også med tanke på forlengelse fra Rykkinn til Bærums Verk.
• Rådmannen bes utarbeide handlingsprogram for naturmiljøet (biologisk mangfold).

Miljømelding 97

Fra kommunestyrets vedtak 19.03.1997:

• Miljømelding 97 viser med all tydelighet at veksten ikke kan fortsette dersom vi fortsatt ønsker å ha som mål å bevare siste rest av grønne lunger i innerområdene og mindre utbygging i marka.

Fra avsnittet ”Politikk for å bli en ledende miljøkommune”:

• Den økonomiske, teknologiske og befolkningsmessige utviklingen må holde seg innenfor rammene av naturens tåleevne. … Vi må planlegge og styre utviklingen ut fra et tidsperspektiv som strekker seg over flere generasjoner, dvs. en langsiktig tenkning som dagens samfunn dessverre ikke har tradisjoner for å kunne håndtere.

Bærum i det 21. århundre – veien til en ledende miljøkommune

Fra kommunestyrets vedtak 19.05.1999:

• Kommunestyret slutter seg til premissene og anbefalingene (jfr. kap. 9) i LA 21-utvalgets utredning.

Sitater fra LA 21-utvalgets anbefalinger:

• Kommuneplanens arealdel skal ha et mer langsiktig perspektiv, hvor tidshorisonten er 50 år. Kommunens arealpolitikk skal være konsekvent og forutsigbar.

• Dyrket og dyrkbar jord sikres mot nedbygging.

• Bærum slutter seg til Fredrikstaderklæringen.

Fredrikstaderklæringens pkt. II lyder slik:

• …at aktivitetene i våre lokalsamfunn skjer innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt og at vi derfor ønsker å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen.

Landbruksplan for Bærum

To av punktene i kommunestyrets vedtak 17.11.1999 lyder slik:

• Landbruksplanen skal innarbeides ved rullering av kommuneplanen.

• Vern av dyrket og dyrkbar jord skal være en av de grunnleggende premisser i arealplanleggingen.

Sitat fra et avsnitt i planen:

• Som primærnæring representerer landbruket en verdi som ikke kan erstattes av andre, nye næringer.

Sitat fra avsnittet om golf som bærer overskriften Golfanlegg = ”jordbank”?

• I praksis er imidlertid investeringene i golfbaneanlegg så store at det vil være vanskelig å gå tilbake til landbruksdrift. De store investeringene i golfbaner vil ofte være et argument for omdisponering til utbyggingsformål dersom golfvirksomheten opphører. Planering og annen flytting av jord vil redusere områdets produksjonspotensiale.

Fiskeforvaltningsplan

Planen ble vedtatt av kommunestyret 03.03.2004.

Nedbygging av arealer mot vassdrag, bekkelukkinger og fysiske inngrep i vassdragene har medført en sterk forringelse av vassdragsnaturen i Bærum. Sterke utbyggingsinteresser og økende vekst medfører at dette fremdeles er en stor utfordring.

Følgende delmål er satt opp for planen:

• Bedre utnyttelse og vern av fiskeressursene, herunder også vassdragsnaturen

• Bedre fiske som fritidstilbud

• Styrke samarbeidet mellom ulike interessegrupper

Kommunens fem største vassdrag er:

• Sandviksvassdraget

• Øverlandselva

• Lysakervassdraget (vestre del)

• Korselva – Gupuelva

• Stokkerelva – Neselva

I tillegg kommer mindre vann og tjern i de sentrale delene av Østre Bærum, Snarøya og øyene.

Vassdragene i Bærum inngår i de såkalte markavassdragene som er vernet mot kraftutbygging i Verneplan I vedtatt av Stortinget i 1973.

Flerbruksplan for Bærum kommunes skoger

Kommunens skoger ligger i alt vesentlig i deler av Vestmarka og innenfor Kolsås-Dælivann landskapsvernområde. Flerbruksplanen ble vedtatt av kommunestyret 26.01.2005 og skal bidra til å sikre og videreutvikle

• en bærekraftig virkeproduksjon

• allmennhetens behov for friluftsliv og fysisk aktivitet

• skogens biologiske mangfold

• skogens ulike kulturminner

• jakt-, fiske- og beiteressurser

Fra innledningen siteres følgende om skogen og friluftslivet:

• Vilkårene for det nære og enkle friluftslivet har de senere år blitt betydelig dårligere som følge av en stadig nedbygging av grøntområder og oppsplitting av grønnstrukturen. …Store deler av kommuneskogen er nærområder og derved de mest brukte og på mange måter de viktigste delene av Marka.

Flerbruksplanen innfører en ny forvaltningsmodell for Bærum kommunes skoger ved at den deles inn i tre forvaltningsnivåer. Disse gjengis i kortversjoner:

Nivå 1 er områder hvor det skal tas maksimale hensyn og hvor skjøtselen vil variere fra urørt til ubetydelig inngrep.

Nivå 2 er områder hvor det ved hogst og skogskjøtsel skal tas spesielle hensyn til vilt, friluftsliv, idrett, forskning, undervisning, beite og lignende.

Nivå 3 er områder avsatt til skogproduksjon der det tas lovpålagte hensyn etter gjeldende skogbrukslov m/forskrifter.

Vannbruksplan for Sandviksvassdraget

Planen er fra 1990, men den ble visstnok ikke politisk behandlet.

Sitat fra forordet:

• Sandviksvassdraget er et av de viktigste grønne elementer i kommunens natur, men også en mørk flekk i den kommunale natursamvittighet.

• …foreslå konkrete tiltak og ellers gi innspill til kommunens øvrige plansystem (kommuneplan, handlingsprogram).

• …motivere grunneiere og allmennheten til å ta sin del av ansvaret.

Vannbruksplan for Øverlandselva med Engervannet

Fra kommunestyrets vedtak 10.04.1996:

• Retningslinjene i RPR (Rikspolitiske Retningslinjer) for vernede vassdrag innarbeides mest mulig i LNF områdene med sikte på å ivareta økologiske verdier og biologisk mangfold

Sitater fra planen:

• Grøntdraget langs vassdraget fungerer som skjule- og oppholdsområde og som spredningskorridor for en rekke dyre- og plantearter.

• Like viktig er det at en opprettholder en sone med urørt naturlig vegetasjon langs vassdraget. Sonen bør ideelt sett være minst 20-30 meter på hver side av elva for at korridorfunksjonen skal opprettholdes.

Oppdatert 2008.07.07.