Nei til ødeleggelse av Krogstadmarka
Bli med på folkemøte torsdag 29.januar i Folkets hus i Lillestrøm. Sammen viser vi vår motstand til ødeleggelse av Krogstadmarka!
Pal HermansenEidsiva Hafslund Vind og Akershus Energi ønsker å bygge massive vindturbiner midt i skogen i Krogstadmarka i Lillestrøm. Som om det ikke var nok, ønsker Lillestrøm pistolklubb å beslaglegge et kjempeareal, dobbelt så stort som området for vindkraft, til skytevirksomhet. Kommunen, som eier skogområdet, har vedtatt å utrede begge forslagene.
Området i Krogstadmarka er et stort, sammenhengende område med variert landskap, myrer og høydedrag. Her bor det arter som storfugl, orrfugl, rovfugler, ugler og spetter. Det er også mulige trekkveier for elg og andre store rovdyr. Området produserer pollinerende innsekter, bær, sopp og vilt. Skogen lagrer også karbon i myrene og i jorden.
Krogstadmarka har også stor rekreasjonsverdi. Mange mennesker i vår tid søker stillhet og opplevelser i ekte, intakt natur. Under pandemien ble det tydelig hvor viktig nærnaturen er for folk. Store områder med nærnatur er allerede en knapp ressurs, og trues av nedbygging.
Et så stort, intakt skoglandskap i denne delen av landet er en sjeldenhet. Hvis landskapet får ligge i fred, vil det ha varig verdi.
Folkemøte mot nedbygging av Krogstadmarka
Bli med på folkemøte mot nedbygging av Krogstadmarka torsdag 29. januar kl. 18.00 i Folkets hus i Lillestrøm. La oss vise at vi er mange som ønsker å bevare Krogstadmarka!
Bit for bit bygges naturen ned
Bit for bit mister vi naturen vår til nye byggeprosjekter. I 2024 avslørte NRK at Norge bygger ned minst 79 kvadratmetre med natur i minuttet. Natur som bygges ned, får vi aldri tilbake. Å bygge ned naturen i Krogstadmarka vil være et irreversibelt inngrep som sletter verdiene som finnes her. Som et av de eneste gjenværende store, sammenhengende områdene med natur i kommunen, kan vi ikke tillate at Lillestrøm kommune ødelegger det.
Vi krever at Lillestrøm kommune stemmer nei til planene om å bygge i Krogstadmarka, og blir med på å bevare et av de siste sammenhengende naturområdene i kommunen.
Fugleliv
Området består av variert skog og myrer, noe som gir gode forhold for hekking av flere skogsarter, blant annet orrfugl, storfugl, nattravn, trane, rovfugler, ugler, spetter og meiser. Flere rovfugler både hekker og jakter i området, og erfaringer fra andre vindkraftanlegg viser at blant annet rovfugl og trane lett kan kollidere med roterende turbinblader, nesten alltid
med dødelig utfall. Et skytebaneanlegg vil i tillegg medføre betydelige naturinngrep og høy støybelastning, noe som vil fortrenge sky arter som i dag forekommer der.
I 2025 ble det registrert 67 fuglearter i området, hvorav 10 arter er oppført på Norsk rødliste for arter 2021. I tillegg vurderes minst fire arter som sannsynlige i området, slik at det totale potensialet er om lag 71 fuglearter.
Antagelig hekker 48–57 fuglearter i området. Det ble ikke gjennomført tidkrevende reirundersøkelser i den aktuelle perioden, men indikasjon på sangaktivitet og hekkeatferd ble brukt – som begge aksepteres som hekkekriterier i nasjonale hekkefuglprosjekter.
Utdrag hentet fra Ornitologisk kartlegging på Krogstad i Lillestrøm kommune 2025, utført av Birdlife. Rapporten kan leses i sin helhet nederst på siden.
Tanker etter å ha besøkt Krogstadmarka
Sigmund Hågvar, styremedlem i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og professor emeritus i natur- og miljøvern ved NMBU, skrev et sammendrag etter å ha besøkt Krogstadmarka i vår:
Som fagperson i naturforvaltning og langsiktig arealdisponering ønsker jeg å gi en uttalelse om de naturverdiene som nå trues av omfattende planer om vindindustri og skytebane. Området er kommunalt eid, er veldig forsiktig hogget, har partier med gamle trær, er variert med myrer og høydedrag og gir over store arealer et inntrykk av noe intakt og til dels «villmarkspreget». Et så stort, temmelig intakt skogslandskap i denne delen av landet er en sjeldenhet. Dersom dette landskapet får ligge i fred, bare med forsiktige hogster som i dag, vil det ha varig verdi på mange måter. Uten å trenge annet enn sol og regn kan dette skogslandskapet for all fremtid levere en rekke såkalte «økosystemtjenester».
Blant de biologiske verdiene er mangfoldet av naturtyper og arter. Skogtypene varierer, med innslag av myrer og toppområder. Det aktuelle området kan huse arealkrevende arter som storfugl, orrfugl, rovfugler, ugler og spetter, noe som øker opplevelsesverdien. Her er mulige trekkveier for elg og for store rovdyr. Området kan fungere som et såkalt økologisk overskuddsområde, som leverer individer av pattedyr og fugler til omgivende arealer. Skogen lagrer karbon i myrene og i humuslaget. Montrealmøtet i 2022 om naturkrisen fremhevet at naturbevaring også er et klimatiltak fordi fungerende natur opptar og lagrer karbon. Området produserer dessuten rent vann, pollinerende insekter, samt bær, sopp og vilt.
Dette skogslandskapet utgjør et enestående tilbud for friluftsliv og rekreasjon. Noen kommuner som fremdeles har større partier med natur, reklamerer med dette som særlig attraktivt for eventuelle nye innbyggere. Mange mennesker i vår tid søker stillhet og opplevelser i ekte natur. Under pandemien så vi hvor viktig nær-naturen var for folk. På sikt, og med økende befolkning og rekreasjonsbehov, vil slike naturområder få økt verdi. Selv det å vite at området med sine naturkvaliteter finnes som et konstant tilbud, har en mental verdi. Store områder med nær-natur er allerede en knapp ressurs. Mange opplever i dag en «natursorg» fordi de mister sin nær-natur, hvor de har hentet psykisk og fysisk styrke.
Verdien av å bevare natur og landskap er blitt godt belyst gjennom NRK de siste par årene. Over hele landet foregår et «stille» naturtap, bit for bit, uten at noen har den totale oversikten. Det aktuelle skogslandskapet i Krogstadmarka utgjør en verdifull kommunal naturarv som innbyggerne kan høste langsiktig livskvalitet fra. En utbygging, med tilhørende naturinngrep, høye vindturbiner og støy fra både turbiner og skytebane, vil på en irreversibel måte slette disse verdiene.
Flere kommuner foretar nå en «planvask» der man revurderer sine arealplaner. I Krogstadmarka utfordres kommunepolitikerne nå til å tenke nytt om verdien av å ta naturkvalitetene med inn i fremtiden.
Sigmund Hågvar
