Dikt for barnetrinnet
Dikt med naturtema for barnetrinnet.
Gerilja-strategi (Arne Ruset)
Fuglekongen
Visest dårleg i terrenget.
Han brøler aldri
Høge kommandorop.
Likevel er han sjef
over alle.
Han regjerer
I kraft av
Ei merkeleg naturlov:
For å vere liten
Må du vere utruleg stor.
Det hemmelige under (Inger Hagerup)
Så rart det er å våkne
en tidlig tidlig morgen
før åsene er åser
og trærne er blitt trær.
Det hemmelige under
Som også heter våren
har ennå ikke rukket
å ta på sine klær.
Et glimt av fryd i luften
Som hjerte ikke fatter.
Det sunne pust fra noe
Som blir i evighet.
En munter sølvblank gjenlyd
Fra en usynlig latter:
Akk menneske, så lite,
Så ingenting du vet!
Kort møte (Inger Hagerup)
Bunnløst var rådyrets blikk da det så meg.
Foten fikk vinger av skrekk.
Bare et øyeblikk stirret det på meg.
Så fløy det dansende vekk.
Frihet og flukt. I hvert svevende hopp
Skjønnhetens edle balanse.
Hvordan må gleden i rådyrets kropp
Være når skrekken kan danse?
Så rart! (Inger Hagerup)
Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne.
Men er det noen som forstår
hvordan den kan få sove når
den henger etter tærne?
Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i slik en liten mage?
Søte bløte (Inger Hagerup)
Søte, bløte stikkelsbær
du som er så rund og åen.
hvorfor skal du alle år
gro på slike sinte trær?
Kan du ikke neste vår
flytte til en eplegren
og bli gul og moden der,
så jeg kan få plukke deg
uten å få stukket meg?
Erteblomst (Inger Hagerup)
Jeg tror jeg var tenkt til sommerfugl,
for vinger har jeg jo – nesten.
Men likevel sitter jeg fast på meg selv.
Det er ikke dumt forresten
å være både en blomst og en fugl
når en skal prise dagen,
og attpåtil sitte i hemmelighet
med bittesmå erter i magen.
Krabben (Inger Hagerup)
Å leve i sjøen er godt og vel
for dem som kan svømme med sprett og sprell.
Men den som på bunnen må stabbe
og verken er fugl eller fisk,
men bare en stakkars krabbe,
kan ofte bli temmelig bisk.
Hundekjeks (Inger Hagerup)
Er jeg en blomst? Det vet jeg ikke.
Med løftet blondeparasoll
står jeg blant pengeurt og vikke
og storkenebb og jonsokkoll.
Jeg kommer sent. Men når jeg kommer
og kanter landevei og grøfter
med mine hvite juniløfter
da er jeg ikke blomst, men sommer.
Pinnsvinet (Inger Hagerup)
Å sitte er pinnsvinets kjente trekk
så liten og svak som den er.
Den løfter en nålepute av skrekk
for ingen skal komme den nær.
Bare pigger og trassig pust.
Men likevel dyrker den freden.
Da legger den ned sin strie bust
og håper at ingen kan se den.
De kaller meg jonsokkoll (Inger Hagerup)
De kaller meg jonsokkoll.
Men jeg er et loddent troll,
tykkmaget, lillagrønn,
de underjordiskes sønn.
Så pussig å vokse opp
og strekke sin vesle kropp
på blomstrende jonsokvoll
og være et jonsoktroll.
Rødstrupe (Inger Hagerup)
Ingen har lettere halefjær
og rødere silkeskjorte.
Og ingen kan være så plutselig nær
og bli så plutselig borte.
Hvile seg litt på et lubbent nek
og muntert på vakt med blikket:
Mennesket er et ufarlig krek,
for fly kan det heldigvis ikke!
Lille Persille (Inger Hagerup)
Lille persille i hagen står
lysegrønn kjole og krusete hår.
Hvorfor så stille,
lille Persille?
Kanskje du ville
På ball i år?
Mauren (Inger Hagerup)
Liten?
Jeg?
Langt ifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv
kanskje?
Maur (Inger Hagerup)
At mauren er en fiffig fyr
og holder lus som melkekyr
er både lurt og snodig.
Han bruker barnåler som staur,
men at han dreper andre maur
Er mer dumt enn modig.
Sommerfugl (Inger Hagerup)
Så rart det er å tenke på
at jeg er larve, stygg og grå,
men se hva tiden bringer!
Nå er jeg lett og nydelig
Og jeg kan føle tydelig:
Jeg er blitt blomst med vinger!
Firfisle (Inger Hagerup)
Å, firfislen så rar den er
den liker soln og glovarmt vær,
men ligger helst i dvale.
Og hvilket annet dyr kan stå
Og spise hvis det røyner på
Sin egen lange hale?