Naturvernforbundet i Nordre Follo (NiNF) har ved flere anledninger foregående år henvendt seg til Nordre Follo kommune i forbindelse med saker vi har fått tips om eller selv avdekket nødvendigheten av å følge opp. Vi har ved en gjennomgang funnet at det foreligger mangelfull oppfølging i tre av disse sakene.

Dette gjelder:

Sak nr: 21/05909-1 “Spørsmål om nødvendige naturrestaurerende tiltak etter hogst av løvskog ved Nordenga i 2019”

I en e-post sendt 19 april 2021, henvendte vi oss til Nordre Follo kommune i forbindelse med felling av et løvskogholt på Nordenga ved Kolbotnvannet, der tykke lag med treflis var blitt deponert og dermed forhindret revegetering av området. Vi stilte oss kritiske til hogsten i utgangspunktet, og presiserte at naturrestaurerende tiltak i form av fjerning av treflisen var nødvendig.

I en e-post 30 juni 2021, svarer kommunen blant annet dette:

“Kommunen har vært på flere befaringer for å se om det kommer opp vegetasjon gjennom flislaget på bakken etter den utførte hugsten, noe det dessverre ikke gjør i noen deler av området. Vi har konkludert med at deler av flislaget må fjernes for at det skal kunne komme opp ny vegetasjon igjen. Dette planlegger vi å gjøre i løpet av sommersesongen.”

Vi er tilfredse med at kommunen i sitt tilsvar konkluderer som oss, med at flislaget må fjernes, men vi etterspør nå om tiltaket som beskrevet over er gjennomført. Vi har fått tips fra en beboer i nærheten av Nordenga som melder om at det fortsatt ligger tykke lag med flis på det aktuelle stedet, og at vegetasjon ikke kommer opp der.

I tilfelle tiltak er gjennomført, kan det derfor se ut til at det er behov for ytterligere opprenskning og fjerning av flis for å oppnå tilfredsstillende naturrestaurerende resultat.

I tilfelle tiltak ikke er gjennomført, bør dette utføres snarest.

Sak nr: 21/09160-6 “Gjerder i kantsonen langs Kolbotnvannet.”

I brev fra oss datert 07.06.2021, informerte vi om omfattende praksis med gjerder langs kantsonen ved Kolbotnvannet, åpenbart i den hensikt å hindre dyrelivet, ender og gjess med unger, fra å komme i land, og dermed hindre disse artene fra å få tilfredsstilt sine primærbehov som fødesøk og hvile.

Vi er svært tilfredse med at kommunen, i brev til alle grunneiere ved vannet, datert 19.10.2021, påpeker alvorligheten og det rettsstridige ved denne praksisen.

Alle grunneiere med gjerder i kantsonen ble i brevet bedt om å fjerne gjerdene, med henvisning til vannressursloven §11 og at; “det skal legges til rette for et så godt og naturlig område som mulig for dyrelivet. Ved å fjerne gjerdene vil det være mulig for fuglene å gå på land i kantsonen.”

Vi etterspør med dette hva som er gjort for å følge opp de klare instruksene i brevet. Så langt vi kan se, uten å påberope oss en full oversikt, er det fortsatt enkelte grunneiere som ikke har fjernet gjerdene.

Vi er allerede i en ny hekketid der vannfugl med unger har behov for å bruke kantsonen til fødesøk og hvile. Det er derfor viktig at kommunen følger opp saken raskt, og sørger for at de resterende gjerdene blir fjernet.

Sak nr: 21/10634 «Utbyggingen i Storebukta på Kolbotn.»

I brev av 30. april 2021 (20/38704) ba NiNF om konkrete tilbakemeldinger på hvordan kommunen skal sikre utførelsen av en rekke tiltak som er beskrevet i reguleringsplanen for området, herunder åpning av Augestadbekken, om håndtering av overvann og om flomhåndtering.

NiNF fikk et delvis utfyllende svar fra kommunens byggesaksavdeling som bl.a. henviste oss videre til utbygger, til eiendomsavdelingen og til vann- og avløpsavdelingen i kommunen.

NiNF forventet at kommunen hadde interne saksbehandlingsrutiner som kunne utforme et fullstendig svar, og klaget på forvaltningspraksis til ordføreren. Henvendelsen ble ikke besvart. Et spørsmål om saksbehandlingsrutinene i spørretimen forut for kommunestyremøte den 1. september førte heller ikke frem.

NiNF ønsker derfor svar på følgende: 

(1) Er det avklart hvem som skal eie og vedlikeholde uteområdet sør for boligene i Storebukta i fremtiden, og hvordan man skal sikre at kantvegetasjonen i Kolbotnvannet, den rødlistede sumpskogen, bevares?

(2) Når skal kantsonen langs Augestadbekken reetableres?

(3) Hva slags beplantning skal utføres?

(4) Hvem skal vedlikeholde kantsonen i Augestadbekken i fremtiden etter at kommunen har utstedt ferdigattest for tiltaket?

Vi ber om tilbakemelding på at de overfor nevnte sakene følges opp, og hva som konkret gjøres for tilfredsstillende måloppnåelse i hver enkelt av disse.