Østmarka. På ski i ”Oslos siste villmark”
NOAs kalendertur februar 2017
For alle markabrukere med oppdagelsestrang – det vil si lyst til å se og oppleve nye trakter, kan jeg anbefale en skitur jeg har gjort utallige ganger. Turen starter, som så mange andre, på Bysetermosen, og går straks nordøstover til Mosjøen. Løypa nordover dette lange vannet er ofte føyket igjen. Derfor er det en fordel å bruke litt breie ski, for eksempel turlangrennski, så vel her som på resten av turen.
Nesten uansett værforhold er det mulig å se Tonekollen. Den kneiser mot himmelen og er med sine 368 meter over havet en av de høyeste i Østmarka. Løypa videre, inn i Østmarka Naturreservat, går sør og øst for Tonekollen, over Littjernet. Det er veldig bratt her, så sørg for at skiene ikke er bakglatt! Vel oppe på åsen mellom Luttjern og Midtre Kytjern får man lønn for strevet: På alle kanter står gammelskogen trolsk og hemmelighetsfull. Dette er Østmarka Naturreservat på sitt beste.
Fra Midtre Kytjern og ned til Søndre Krokvann går løypa fortsatt gjennom gammel skog med urskogspreg. Et av mine favorittområder i Marka. Jeg har for øvrig skildret den inngående i boken ”Østmarka Naturreservat” (Schibsted, 1994).
Kort beskrevet går skituren videre etter Søndre Krokvann, innom følgende vann – i rekkefølge: Grinderen, Svarttjern, Nordbysjøen, Hellertjerna, Bøletjern, Støttumfjorden og Delisterfjorden (begge fjordene i Børtervannet), Bukketjern og nok en gang Mosjøen for å ende opp ved Bysetermosen.
Til ”Mosan” kommer man med bil, eller med buss til Fjell på Enebakkveien, og så bygdevei opp til ”Mosan”. Fordi den beskrevne rundturen går i de mest folketomme deler av Marka, er løypa bare stedvis preppet. Like etter snøfall må man regne med å brøyte løype både her og der. Selv om hele turen ikke er stort mer enn 20 kilometer lang krever en god kondisjon, en dugelig nistepakke og fremfor alt: god tid.
Men ingen er vel i tidsnød inne i hjertet av Østmarka… Naturreservatet her er med rette kalt Oslos siste villmark