Adkomst: Tog eller buss til Hakadal stasjon

Retur: Buss fra Skar i Maridalen

Dagene blir lengre, muligheten flere. En klassisk skitur på 60-tallet var å ta toget til Hakadal og gå hjem, gjerne over Eiriksknarten. Dessverre er ikke løypenettet på disse traktene det beste, så her kan det være like greit å finne sine egne snarveier.

En mulighet er å finne de små, skjulte stiene fra bebyggelsen på Burås (på andre siden av gangbroen – se eget detaljkart), en annen mulighet er å følge Greveveien til det høyeste punktet (Høgda) mot Ørfiske (kjedelig), eller man kan jukse, og ta heisen til topps i Varingskollen og slippe seg ned derfra.

Vel oppe på Høgda følger vi en upreparert skiløype forbi Blendsølvputten og Daviddalsputten og inn på høydedraget nord for Karlshaug. Flott barblandingsskog av gran og fur, stor og små myrer, rolige linjer og dråg i terrenget. Her kan vi utfolde oss fritt – skogen gir rom for fri ferdsel. Selvsagt tar vi en sving innom reservatet, før vi fortsetter litt på kryss og tvers mot nord og vest og kommer inn på løypa igjen ved Gryta. Nå blir det løype videre; forbi Langedalsvannet op til Finntjern og på skrå ned til Øyungdammen og på ubrøytet skogsvei ned til Skar. Husk å sjekke busstidene før du drar ut – det er bedre å vente litt i ettermiddagssola ved Øyungen enn nede i Maridalen.