Det blir nå vanligere å innføre marine verneområder i Europa. Oslo-Paris kommisjonen anbefaler at land verner minst 30% av sine marine områder. Norge har ikke skrevet under denne delen av avtalen, kun vanndirektivet, sannsynligvis på grunn av frykt for høye kostnader.

I Østersjøen er slikt arbeide i gang ved samarbeidsorganet HELCOM (Marine Protected Areas – HELCOM). I Sverige er flere områder ved Bohuskysten totalvernet, også fjorder som i dag er belastet av
forurensninger.

Ofte er disse verneområdene små, og i EU driver man med tråling i mer enn halvparten av disse verneområdene. Det er kun en liten del av verneområdene som har tråleforbud.

I NOAs fjordgruppe arbeider vi nå med en plan for verneområder som skal ha trålfrie områder. Hensikten er å samle en oversikt over større områder i fjorden hvor totalverning er målet ikke bare for vannområder, men også for vegetasjonen på øyer og i strandsone.

I dag finnes det flere områder med vern på øyene og strandsonen i fjorden, men de er altfor små og bør knyttes sammen i større områder. Vi er bare i starten på dette arbeidet, men vi har et minimumsmål på at minst 30 % av fjordens gruntvannsområder vernes.

Dette er et arbeide som vi mener at Miljødirektoratet bør gjennomføre, men vi ser at tiltaksplanen for ren Oslofjord ikke har vektlagt vern i særlig grad. Dette gjelder også det nyopprettede Nettverk for levende Oslofjord hvor både NOA og andre organisasjoner er representert.

Å totalverne marine områder gir en klart positiv effekt. Resultatene fra Flødevigens verneområde for hummer har hatt klart positiv utvikling ikke bare i selve verneområdet, men også spredning til tilliggende områder.

Imidlertid er dette ikke alltid den eneste løsningen for å løse et miljøproblem. Noen områder langs Bohuskysten har ikke vist noen positive resultater så langt, mens andre har vist forbedringer. Om ikke annet er det et klart behov for innføring av slike områder i
indre Oslofjord og at disse følges opp med undersøkelser for å øke vår kunnskap om effekten av vern.

Vi i NOAs fjordgruppe vil utarbeide faktaark for hvert av de foreslåtte verneområdene med beskrivelse av naturtyper, verneverdier, forslag til forvaltning og annen relevant informasjon med henvisning til Naturbasen og tilgjengelige rapporter/publikasjoner. Områdene vil deretter prioriteres i samsvar med retningslinjer anbefalt i Direktoratet for Naturforvaltnings (nåværende Miljødirektoratets) håndbøker nr. 13 og 19 i forbindelse med kommunenes biologisk mangfold-registreringer (med verdisetting svært viktig – viktig – lokalt viktig).

I det innledende arbeidet vil vi se på indre Oslofjord fra Drøbak og gamle Hurum/Røyken og innover. På litt lengre sikt ønsker NOAs Fjordgruppe å
fremme et nærmere samarbeid om fjordsaker og marint vern med de andre fylkeslagene knyttet til Oslofjorden, og ett felles mål kan være en samlet marin verneplan som favner over 30% av hele området. Dette et prosjekt Fjordgruppa vil prioritere framover.

Noen eksempler på hva vi kan tenke oss er vist i figur 1- 4 under. Sammenlagt har vi til nå tatt ut 45 mulige områder for vern i indre Oslofjord

Litteratur:

Bergström, U., Berkström, C., Sköld, M. (Red.). (2022). Long-term effects of no-take zones in Swedish waters. Aqua reports 2022:20. Swedish University of
Agricultural Sciences.

Dureil et al. (2018) Elevated trawling inside protected areas undermines conservation outcomes in a global fishing hot spot. Science 362:1403-1407. doi:10.1126/science.aau0561