Kommuneplanens arealdel skal revideres i 2008 og en ny bestemmelse i Plan- og bygningsloven sier at det først skal vedtas et planprogram. Dette skal inneholde hovedretningslinjene for arealforvaltningen i kommende periode.

Naturvernforbundet i Bærum nedla et betydelig arbeid i sin høringsuttalelse til planprogrammet som gjengis nedenfor. Den var datert 31.08.2007.

1. Innledning

Vi vil først henlede oppmerksomheten til den vedtatte Boligmeldingen for Bærum der det under avsnittet Noen sentrale erkjennelser heter at ”Selv med svært høy boligbygging i Bærum vil prisene etter all sannsynlighet forbli høye” og ”Det er tvilsomt om bygdas egen ungdom vil kunne finne seg boliger i Bærum ved hjelp av markedet alene”.

Boligmeldingen bygde på en rapport utarbeidet av konsulentselskapet Asplan-Viak der det under avsnitt Oppsummerende drøfting står at ”Etterspørselen etter boliger i Bærum er regional snarere enn lokal”.

Tolkningen av disse sitatene tilsier at det er verken grunn til eller behov for noe mer enn en svært moderat utbyggingstakt i Bærum i perioden 2007 – 2030

Konklusjon

• Sentrale punkter i den vedtatte boligmeldingen tilsier at det ikke er behov for mer en svært moderat vekst i boligbyggingen.
• Forslaget til planprogram er konkrete på vekst, men i liten grad på vern og er derfor mangelfullt og ikke balansert nok (se pkt. 2).
• Miljømelding 2007-2010 og alle de tidligere vedtatte overordnede (styrende) planene må forankres i kommuneplanens arealdel og derfor stadfestes i planprogrammet (se pkt. 2 og 17)
• Naturvernforbundet i Bærum går inn for konsentrert vekst med boligbygging kun på Fornebu og langs aksen Sandvika -Vøyenenga. Herav må det bli slutt på den bit-for-bit utbyggingen som praktiseres (se pkt. 3 og 5).
• Selv konsentrert vekst vil beslaglegge arealer utenom utbyggingsområdene til teknisk og sosial infrastruktur og den er således ikke så arealbesparende som det kan gis inntrykk av (se pkt. 5).
• Hovedgrøntstrukturen i byggesonen må fastlegges og kartfestes og inngrep her må ikke tillates. Kommunen må anskaffe tilleggsarealer om nødvendig (se pkt. 6).
• Planene for utbygging av boliger, m.m. i Vestregionen mangler i høringsdokumentet og det kan ikke tas stilling til planprogrammet før disse foreligger (se pkt. 7).
• Kulturvernplanen må ikke revideres på en slik måte at den ”amputeres” (se pkt. 9).
• Følg regjeringens miljøvernpolitikk hva angår ”hverdagslandskapet” og dyrket mark! (se pkt. 10).
• Politikerne må fastsette og styre takten i boligproduksjonen. En jevn utbygging av Fornebu og langs aksen Sandvika – Vøyenenga er nødvendig, fordi en for rask ferdigstillelse her høyst sannsynlig vil utløse krav om nye utbyggingsområder (se pkt. 11).
• Kommunen må kjøpe Bekkestua syd-vest (Bekkemyr) til rekreasjon og ”løkkefotball” for Bekkestuas befolkning. Boligbygging og idrettanlegg på Gjønnes gård syd-øst må ikke realiseres (se pkt. 12).
• En dreining av utviklingsaksen fra Vøyenenga mot Kolsås frarådes på det sterkeste fordi dette kan medføre begynnelsen på slutten for landbruksområdet Bryn – Wøyen. For smale kantsoner mot elvene må gjøres bredere, eventuelt ved kommunal innløsning av arealer (se pkt. 13).
• Dagens BYA-faktor på 20% bør/må senkes i områder med småhusbebyggelse for å forhindre en ytterligere reduksjon i deres grønne preg (”hverdagslandskapet”) (se pkt. 14).
• Det er politikerne og administrasjonen som skal styre utbyggingstakten, ikke utbyggerne. Miljøvernorganisasjonene bør trekkes inn tidlig i planprosessene slik at ikke utbyggingsinteressene alene får styre utviklingen. Det arbeides med å få på plass et Bærum Natur- og Friluftsråd og det synes naturlig at denne organisasjonen blir sentral i en slik rolle. (se pkt. 16).
• Omdisponering av verne- og verneverdige områder, grøntområder i byggesonen og landbruksjord til andre formål vil bryte med intensjonene i en eller flere av de vedtatte overordnede planene (se pkt. 17).
• En eventuell fremtidig bane mellom Hauger og Sandvika må gå helt inn til og betjene et idrettsanlegg på Rud/Hauger (se pkt. 19).
• Naturvernforbundet i Bærum går sterkt imot at en forlengelse av Kolsåsbanen skal betinges av utbygging av landbruksområdene Bryn – Wøyen og Frogner – Tandberg. Rykkinns nåværende befolkning gir et tilstrekkelig banegrunnlag (se pkt. 20).
• Bygg ut innfartparkeringer i sentrene og tettstedene istedenfor boligbygging (se pkt. 21).
• Vi er kommet til det stadium i Bærums utvikling at vern av naturområder, biologisk mangfold, jordbruk, kretsløp, rene omgivelser, dvs. våre livsvilkår, må få like stor betydning som tiltak som bygger ned våre natur- og jordbruksarealer (se pkt. 2).

2. Et programforslag som har mest oppmerksomhet på vekst

Etter gjennomlesingen av Rådmannens forslag til planprogram sitter vi med det inntrykk at det er veksten som vies aller mest oppmerksomhet samt hvor denne kan og bør foregå. Vern nevnes stort sett i generelle vendinger og det åpnes til og med for at vern kan vike for vekst hvis formålet med veksten synes formålstjenlig (se pkt. 18 nedenfor).

Vi etterlyser et forslag til planprogram som er like konkret på vern som på vekst. Dermed vil politikerne og innbyggerne kunne få mer presise alternativer å forholde seg til.

Natur, biologisk mangfold, jordbruk, kretsløp, rene omgivelser, dvs. våre livsvilkår, er faktorer som nå må få like stor betydning som tiltak som legger beslag på arealer og dermed fortrenger våre natur- og jordbrukslandskaper.

Vi finner det nødvendig å trekke frem den nylig vedtatte Miljømelding 2007 – 2010, hvorfra vi siterer følgende punkter:

• Rådmannen utarbeider en plan for hvordan vi kan bevare de gjenværende grøntområder og gjenværende jorder innenfor byggesonen fra videre utbygging. Spesiell vekt skal legges på grøntområder som er viktige som friluftsområder for befolkningen.
• Verneplan for Tanumplatået igangsettes.
• Rådmannen bes utarbeide handlingsprogram for naturmiljøet (biologisk mangfold).
• Meldingens innhold er en stimulans til positiv og nødvendig innsats innen de ulike deler av miljøarbeidet. Uten at noen av oppgavene må forsømmes, peker både meldingen og høringsuttalelsene i retning av at en god og bevisst arealpolitikk (understreket i vedtaket) – med vern av dyrkbar mark og ”grønne lunger” og dermed en noe mer restriktiv holdning til mange utbyggingsforslag – vil være særlig viktig med tanke på et godt miljø med størst mulig trivsel for innbyggerne i årene som kommer.

Selv om miljømeldingen bare gjelder for årene 2007 til 2010 og den kun skal tas til orientering, mener vi at den ikke har noen hensikt hvis den ikke forankres i kommuneplanenes arealdel. I tillegg må det settes opp styringsmål for de nevnte punktene som etterprøves, la oss si hvert tredje eller femte år.

3. Veksten blir størst i Bærum – Hva vil vi med Bærum?

Utbyggingen av Fornebu og langs aksen Sandvika -Vøyenenga vil gi en befolkningsøkning på ca. 20 000. Disse utbyggingsområdene alene bringer Bærum på en klar førsteplass blant kommunene i Akershus når det gjelder utbyggingsplaner.

Mer enn noen gang må politikerne spørre seg selv: Skal Bærum få utvikle seg til å bli en urban satellitt til Oslo eller skal kommunen prøve å bevare mesteparten av dens historiske kulturlandskap, natur og rike biologiske mangfold?

4. De videre kommentarene

Selv om vi mener at Rådmannens planforslag ikke er et balansert nok høringsdokument, kommenterer vil likevel noen av de enkelte kapitlene slik de fremstilles.

5. Ingen vekst, spredt vekst eller konsentrert vekst? – Vår kommentar: Selv konsentrert vekst vil som bivirkning kreve tilleggsarealer utenom utbyggingsområdene

Ingen vekst fremstilles i Rådmannens forslag som en vesentlig ulempe for den oppvoksende generasjon og andre som ønsker å etablere seg i kommunen. Her henviser vi til hva vi siterte i pkt.1 ovenfor.

Spredt vekst frykter vi vil bety en fortsatt bit-for-bit-nedbygging av Bærum og frarådes.

Vi kan akseptere konsentrert vekst, men vil begrense denne veksten til bare å gjelde på Fornebu og langs aksen Sandvika-Vøyenenga.

Uansett hvor en befolkningsøkning finner sted vil den resultere i tilleggsbehov for teknisk og sosial infrastruktur. Slike avledede behov vil i sum kunne legge beslag på betydelige områder utenom de arealene som boligbyggingen krever.

6. Kommentar til kap. 1. (Om gjeldende arealstrategi) – Vår kommentar: Ny hovedgrøntstrategi nødvendig

Bestemmelsene og de ikke juridisk bindende retningslinjene for hovedgrøntstrukturen i gjeldende kommuneplan er for vage og altfor avhengig av grunneiernes holdninger og samarbeidsvilje.

Vårt forslag er: Hovedgrøntstrukturen (viktige landskaps- turveidrag/grøntstruktur) i Bærum må fastlegges og kartfestes og her kan ingen inngrep tillates uten tungtveiende grunner. Kommunen må om nødvendig anskaffe tilleggsarealer for å sikre hovedgrøntstrukturen. Se for øvrig første kulepunkt under pkt. 2 ovenfor.

7. Kommentar til kap. 1.3 (Om boligbygging) – Vår kommentar: Plan for Vestregionen mangler i høringsdokumentet

Vi siterer fra vedtaket i tilknytning til kommunestyrets behandling av Boligmeldingen 4. juni 2003: ”Boligbygging i kommunen samordnes og sees i sammenheng med kapasitet og utbyggingsplaner for boliger, næring og infrastruktur i Vestregionen samlet”.

Rådmannens forslag til planprogram omtaler riktignok en anbefaling som er blitt utarbeidet for å oppnå en balansert utvikling i Vestregionen, men denne omhandler bare senter- strukturen. Med utgangspunkt i vedtaket 4. juni 2003 mangler derfor høringsdokumentet en oversikt som viser planene for utbygging av boliger, næring og infrastruktur i Vestregionen samlet. Vi mener at det ikke kan tas stilling til et planprogram for kommuneplanens arealdel uten at en slik oversikt foreligger.

8. Kommentar til kap. 1.3 (Fossum) – Vår kommentar: Boligbygging her må uansett avvises

En utbygging på Fossum blir å anse som en satellittutbygging med alle de uheldige bivirkningene en slik utbygging vil medføre. Den vil dessuten true noe jordbruk.

9. Kommentar til kap. 1.3 (Kulturvernplanen) – Vår kommentar: Hva innebærer det at den skal revideres?

Vi bifaller at det skal utarbeides en kommunedelplan for kulturvern, men er usikre når det heter seg at den skal baseres på en revidert kulturvernplan. For det første spør vi om det er fattet et politisk vedtak om at den skal revideres og for det andre frykter vi at en revidert kulturvernplan vil innebære en ”amputasjon” av de fem store, gjenværende landbruksområdene i Bærum. Særlig tror vi at Lommedalens kultur- og naturlandskap vil være utsatt ved en slik revisjon.

10. Kommentar til kap. 2.2 (Særlige hensyn i arealplanleggingen) – Vår kommentar: Husk regjeringens arealpolitikk!

Høringsdokumentet henviser til St. meld. nr. 21 (2004-2005) ”Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand” som trekker opp mål og tiltak som også er relevante for Bærum.

Vi minner om at Norge har sluttet seg til den europeiske landskapsvern-konvensjonen av 2004 som påpeker verdien av ”hverdagslandskapet” der folk bor og arbeider til daglig. Vi minner også om regjeringens mål om at tapet av dyrket mark skal begrenses og at spesielt viktige kulturlandskaper skal gis særlig forvaltning innen 2010. Også disse klare føringene fra regjeringens side må tillegges særlig vekt i planprogrammet.

11. Kommentar til kap. 2.4.1 (Befolkningsutvikling og boligbygging) – Vår kommentar: Boligproduksjonen må styres av politikerne. Plan for Vestregionen mangler

Det står i Rådmannens planforslag at ”Kommuneplanen skal legge til rette

for at det kan oppføres boliger i tråd med prognosen”. Det opplyses videre at boligproduksjonen forventes å bli 800-1000 boliger pr. år når Fornebu begynner å bli ferdigstilt. Vi spør: Skriver disse tallene seg fra politikerne eller fra utbyggingsinteressene og kommuneadministrasjonen?

Da Boligmeldingen ble tatt til orientering under kommunestyrets behandling av kommuneplanens arealdel 4. juni 2003, inneholdt vedtaket flere punkter, men ingen av dem sa noe om takten i boligproduksjonen.

De allerede vedtatte, store utbyggingsområdene er Fornebu og langs aksen Sandvika – Vøyenenga. Som nevnt ovenfor, går vi inn for at den fremtidige boligveksten skal foregå her. Det er derfor viktig at disse utbyggingene foregår over så mange år som mulig, helst 20 år. Grunnen til det er at hvis disse områdene bygges ut på noen få år, vil kravet om nye utbyggingsområder komme og vi får et økt press på områder som kan forringe Bærums biologisk mangfold, jordbrukskapasitet osv.

Vi trekker dessuten frem et punkt i vedtaket om Boligmeldingen:

· Boligbyggingen i kommunen samordnes og sees i sammenheng med kapasitet og utbyggingsplaner for boliger, næring og infrastruktur i Vestregionen.

Vi gjentar at høringsdokumentet mangler en oversikt som viser planene for utbygging av boliger, næring og infrastruktur i Vestregionen samlet. Vi mener at det ikke kan tas stilling til et planprogram for Bærums fremtidige arealpolitikk før en slik oversikt foreligger. Befolkningsutviklingen og boligbyggingen må også styres i henhold til planene for miljø og kultur.

12. Kommentar til kap. 3.2 (Strategi for differensiert videre utvikling av de

enkelte sentra)

Vi har kommentarer til følgende steder:

· Bekkestua: Kommunen må kjøpe Bekkstua syd-vest (Bekkemyr) til rekreasjon og ”løkkefotball” for befolkningen i Bekkestua-området. Gjønnes gård syd-øst som i gjeldende kommuneplan er avsatt til boligområde og idrett, må tilbakeføres til landbruk!

· Kolsås: Løkenjordet må bevares som landbruksområde. Kolsås har derfor intet utvidelsespotensial som senter eller tettsted.

· Haslum: Vi kan vanskelig se for oss en fortetting omkring Haslum stasjon på banen uten en rasering av den eksisterende småhusbebyggelsen. En fortetting rundt stasjonsområdet må derfor avvises.

13. Kommentar til kap. 3.2 (Hvilke utviklingsområder/akser bør prioriteres?) – Vår kommentar: Elvene må beskyttes, utviklingsakse mot Kolsås avvises

I Rådmannens forslag fremgår det at man bør studere en videreføring av utviklingsaksen Sandvika-Vøyenenga gjennom en sammenbinding og transformasjon av arealer og bygninger langs Sandvikselva, Isielva og Lomma. Å fremstille dette som et Bærums svar på Akerselva miljøpark peker i retning av at planleggerne mer og mer ser for seg et urbanisert Bærum. Har Rådmannen glemt at Bærums elver er vernede vassdrag og at det er gitt rikspolitiske retningslinjer for disse? En transformasjon av bygninger kan vi gå med på, men overhodet ikke en sammenbinding av allerede bebygde arealer med ny bebyggelse. Tvert imot bør eksisterende bygninger fjernes der kantsonen nå er for smal og arealer mot elva innløses av kommunen. Dette vil være god vassdragspolitikk som kan rette opp noe av tidligere feilgrep.

Et annet alternativ som nevnes er å dreie utviklingsaksen Sandvika – Vøyenenga i retning Kolsås. Vi fraråder dette på det sterkeste fordi dette høyst sannsynlig vil bety begynnelsen på slutten for landbruksområdet Bryn-Wøyen. Rådmannen vurderer også et langsiktig utbyggingsmønster som en forutsetning for å forlenge Kolsåsbanen til Rykkinn. Derigjennom ligger også en trussel mot Bryn-Wøyen jordene (les mer om dette i pkt. 20 nedenfor).

14. Kommentar til kap. 3.3 (Strategi ”differensiert” BYA) – Vår kommentar: Ta vare på ”hverdagslandskapet” i byggesonen!

Vi mener at dagens utnyttelsesgrad (20%) i områder med småhusbebyggelse (kategori 2) bør/må senkes for å bremse opp innskrenkingen av disse områdenes grønne preg. Her minner vi igjen om ”hverdagslandskapet” som har gjennomgått til dels dramatiske endringer takket være en mer eller mindre ukritisk og tilfeldig fortetting i byggesonen.

15. Kommentar til kap. 3.4 (Strategi næringsutvikling) – Vår kommentar: Den må foregå langs samferdselsårene og i senterområdene

Næringsutviklingen må foregå langs hovedferdselsårene (primært E18), jernbanen, i sentrene, tettstedene og kollektivknutepunktene. Ytterligere arealkrevende næringsutvikling i Skuidalen må unngås, primært pga. Isielva.

16. Kommentar til kap. 3.7 (Strategi for gjennomføring av planen) – Vår kommentar: Miljøvernorganisasjonene må trekkes inn tidligere i planprosessen

I Rådmannens forslag til planprogram leser vi at kommunens gjennomføring av kommuneplanens arealdel bl. a. kan skje ved å la flere utbyggere ta initiativ til regulering av arealer. Vi vil påpeke at det skal være kommunens politikere og administrasjon som skal styre utbyggingstakten, ikke utbyggerne. Dette betyr at noen tiltak må avvises, andre utsettes.

Dagens ordning gir natur- og miljøorganisasjoner og andre interesserte anledning til å komme med innspill til igangsatt planarbeid. Vi opplever imidlertid at slike innspill har liten eller ingen påvirkning, fordi premissene for tiltaket allerede er lagt av tiltakshaver. Vårt ønske er derfor at natur- og miljøvernorganisasjonene i større grad får anledning til å uttale seg om de prinsipielle sidene av tiltaket før reguleringsplanen forelegges Plan- og miljøutvalget. Disse uttalelsene skal uavkortet følge reguleringsplanen under den politiske behandlingen.

Politikerne signaliserte gjennom Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser og Frivillighetsmeldingen at de så det som formålstjenlig med en fellesorganisasjon for naturvern- og friluftsinteressene – et Bærum Natur- og Friluftsråd. Det arbeides med å få på plass en slik organisasjon og vi mener at det vil være naturlig at et slikt felles talerør for naturen og det enkle friluftsliv trekkes aktivt inn i en tidlig fase i planarbeidene.

17. Kommentar til kap. 3.8 (Oppsummering av viktige oppgaver ved revisjon av kommuneplanens arealdel) – Vår kommentar: Mange styrende planer i arealforvaltningen

I Rådmannens planforslag står det under pkt. 4 i dette kapitlet: ”Innarbeide kulturvernplanen samt øvrige virkemidler for å sikre miljøhensyn i arealforvaltningen (og byggesak).”

Vi er enige i at kulturvernplanen er et meget viktig dokument i arealforvaltningen, men minner også om alle de andre overordnede (styrende) dokumentene:

· Miljømelding 2007 – 2010

· Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2007 – 2010

· Fiskeforvaltningsplanen (2004)

· Landbruksplanen (1999)

· Grøntstrukturplanen som ble innarbeidet i gjeldende kommuneplan (men som vi mener ikke gir noe fast grep om sikringen av hovedgrøntstrukturen)

· LA 21-dokumentet som skisserer veien til å bli en ledende miljøkommune (1999)

· Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Bærum (1999/2000)

· Kartlegging og verdisetting av naturtyper innfor planområdet for kommunedelplan Sandvika (2004)

· Vannbruksplan for Øverlandselva og Engervannet (1996)

· Vannbruksplan for Sandviksvassdraget (en ikke formelt vedtatt plan)

Selv om disse planene bare er retningsgivende, mener vi at de må veie tungt når hovedpremissene for Bærums arealstrategi skal legges.

18. Kommentar til kap. 4.2 (Kriterier for konsekvensvurdering av utbyggingsforslag)

I Rådmannens planforslag står det at endret arealbruk vil bli vurdert ut fra måloppnåelse mht bl. a. verneområder, grønnstruktur i de bebygde delene av kommunen, LNF-områder der landbruk er den dominerende interesse, vassdrag, m.fl. Vi tolker dette slik at det åpnes for omdisponering av ovennevnte typer arealer dersom man konkluderer med at nedbygging er viktigere enn bevaring/vern. Dette vil klart bryte med intensjonene i en eller flere av de dokumentene vi nevner under pkt. 17 ovenfor. Nok en gang gjentar vi derfor at veksten bare må foregå på Fornebu og langs aksen Sandvika-Vøyenenga.

Når det gjelder grønnstrukturen i de bebygde delene av kommunen, befinner en vesentlig del av denne seg i villahagene. Endret arealbruk her dreier seg derfor om fortetting. Grønnstrukturen i de bebygde delene av kommunen er mange steder dramatisk redusert på grunn av en overhåndtagende fortetting. For å forhindre en ytterligere reduksjon, gjentar vi at BYA-faktoren bør/må senkes og at kommunen må kjøpe arealer der dette er nødvendig for å sikre hovedgrøntstrukturen.

19. Eventuell fremtidig bane mellom Hauger/Kolsås og Sandvika – Vår kommentar: Idrettsanlegget på Rud/Hauger må avgi areal

Vi støtter at Kolsåsbanen får en sidebane til Sandvika. Den må i tilfelle ta av fra Hauger for bl.a. å betjene det planlagte idrettsanlegget på Rud/Hauger (hvis omfang vi for øvrig er svært skeptiske til). Idrettsanlegget må avsette plass til banen. Dette betyr at de foreliggende planene for idrettsanlegget må revideres på dette punkt.

20. Forlengelse av Kolsåsbanen til Rykkinn – Vår kommentar: Allerede tilstrekkelig banegrunnlag

I Rådemannens notat om en fremtidig bane mellom Kolsås og Rykkinn hevdes det at det er lite sannsynlig at befolknings- og arbeidsplassgrunnlaget i allerede utbygde områder vil kunne forsvare en baneinvestering. Videre står det: ”Ved en tett utbygging av jordene syd for Rykkinn kan det i tillegg til å forlenge Kolsåsbanen være aktuelt å legge banetraséen fra Rykkinn via de nye utbyggingsområdene”. Andre steder i forslaget der nye baneløsninger drøftes, trekkes til og med landbruksområdet Frogner-Tandberg inn som en ny utbyggingsmulighet.

Verken fra kommunalt eller fylkeshold har vi sett eller hørt at en forlengelse Kolsåsbanen til Rykkinn er blitt knyttet til slike forutsetninger, fordi Rykkinn med en befolkning på ca 14 000 i seg selv vil gi Kolsåsbanen et betydelig løft i passasjergrunnlaget. Med en metrostandard vil i tillegg oppslutningen om banen innover i Bærum ganske sikkert øke betraktelig. Vi støtter en forlengelse av Kolsåsbanen til Rykkinn, men under den klare forsetning at dette ikke skal innebære en nedbygging av de jordbruksarealene som omkranser det eksisterende boligområdet på Rykkinn.

21. Innfartsparkeringer i sentrene og tettstedene

Vi har i vår uttalelse implisitt gitt uttrykk for at vi ikke ser behov for at sentrene og tettstedene skal vokse (se pkt. 1 Innledning). På disse stedene bør det heller settes av arealer til og bygges innfartsparkeringer. Sagt med andre ord: Istedenfor gjennom en utbygging i sentrene og tettstedene å øke trafikkgrunnlaget for kollektivtrafikken, vil man gjennom en målrettet utbygging av innfartsparkeringer kunne oppnå det samme.

Oppdatert 2008.01.14.