Sammendrag
NiNF finner at søknaden, slik den foreligger, fremstår med mangler, uklarheter og feil, jf. forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier §§ 2-2 og 2-3 samt veiledningen som fremgår av søknadsskjema LDIR-902, side 3. Det må ikke tas beslutning i saken før et nytt, oppdatert kunnskapsgrunnlag er sendt ut til NiNF og andre interessenter for uttalelse.

Generelt
Området rundt Sterkerud er et særlig viktig friluftsområde for Nordre Follo. Det ligger nær bebyggelsen, og mange innbyggere bruker det som tur- og rekreasjonsområde. Tiltak i forbindelse med den pågående pandemien har bl.a. ført til at befolkningen tilbringer mer tid hjemme i hjemmekontor, i karantene eller for å unngå mange nærkontakter. Området rundt Sterkerud har derfor fått en økt betydning som nærområde.

De store skogsområdene som blir berørt av veiplanene utgjør sentrale deler av friluftsområdet Sørmarka som i fremtiden vil være en av inngangsportalene til en eventuell nasjonalpark i Østmarka.

NiNF finner at tiltakshaver beskriver formålet med veibyggingen noe uklart. I søknadsskjemaet oppgis 100% skogbruksnytte (landbruksnæring) som formål. I følgebrevet til søknaden angis både folkehelse, terrengsykling og turgåing som viktige formål med veibyggingen. Det legges også vekt på at personer med funksjonsnedsettelser lettere vil få tilgang til Marka, om nødvendig med motorisert ferdsel.

Det siste er i utgangspunktet forbudt i utmark generelt og i Marka spesielt. Når det i tillegg heller ikke foreligger noen skogbruksplan for området de nye veiene skal betjene, synes veibyggingen dårlig begrunnet.

De planlagte oppgraderinger og nybygging av skogsbilveier, veiklasse 3, skjærer inn i områder som i dag fremstår lite berørt av større inngrep. De nye veiene tilfører lite av verdi for friluftslivet, og de inngrep som følger av veiklasse 3 vil redusere områdets kvaliteter for naturopplevelser og rekreasjon.Tiltaket fremstår som svært omfattende og vil medføre store endringer i naturen, miljøet, landskapet
og redusere opplevelsesverdiene for friluftslivet.

Situasjon
NiNF viser til kartutsnittet der vi har avmerket med rød strek det vi mener er ny vei i området. Det er en annen bit som ikke er angitt som ny vei i søknaden, men som vi mener er ny vei.

Denne er innrammet med blå strek. Det går en blåmerket sti her, men den kan ikke kalles for ‘vei’. Ellers er det som er angitt som eksisterende skogsbilvei, rødmerkede ‘kjerreveier’ i vår forståelse. Vi regner med at
disse kjerreveiene må oppgraderes betydelig for å kunne ta imot større kjøretøy som skal frakte tømmer. Rødmerking betyr at det er skiløyper på de samme traséene, men siden blåmerkede stier ikke finnes i særlig grad, blir disse også brukt om sommeren.

I enden av en av de planlagte nye veiene, har vi rammet inn et område med rød strek. Vi er bekymret for at det planlegges en tømmeropplagsplass her. Det er en liten myr under kraftledningene med en flott bestand av flekkmarihånd, Dactylorhiza maculata, og denne populasjonen har et usedvanlig stort genetisk mangfold i form og farger, der noen individer minner mest om skogmarihånd, Dactylorhiza fuchsii.

Kraftselskapet hogger busker og småtrær på myra under kraftledningen. Naturvernforbundets folk drar disse nedhogde buskene vekk fra myra for at de ikke skal ødelegge marihånd-forekomsten her. Flekkmarihånd er ikke rødlistet, så dens tilstedeværelse vil dessverre ikke ha noen innvirkning i denne saken selv om arten er av regional betydning.

Naturverdier
I pkt 6 på søknadsskjemaet har tiltakshaver krysset av negativt når det gjelder registrering av miljøverdier. NiNF kan ikke se at det foreligger opplysninger om hvilken kunnskapsbase tiltakshaver har lagt til grunn for denne konklusjonen. NiNF er kjent med at det er flere kilder der det i området er tegnet inn miljøverdier, viktige friluftsområder, automatisk fredete kulturminner, artsforekomster, nøkkelbiotoper, drikkevannskilder, myrer, aktsomhetssoner for flom, flere områder for sammenhengende forekomster av marin leire og vilthensyn:
– Kommunekart for Nordre Follo (PBL-kart)
– Norges Vassdrags- og elektrisitetsverks Atlas
– Naturbase (Miljødirektoratet)
– NIBIOs kartverktøy Kilden – Skogportalen.

Eksempelvis har Naturbase angitt nærturterrenget Siggerud- og Vevelstadsskogen som et «svært viktig kartlagt friluftsområde», området Stunneråsen-Haugfjell som «stort turområde med tilrettelegging» og området Bukkesti syd som et «kartlagt viktig friluftsområde».

Den manglende dokumentasjon fra tiltakshavers vedrørende naturverdier, innebærer at hele området må gjennomgås av naturkyndig fagpersonell. Før tillatelse til bygging kan gis, må relevante naturverdier være kartlagt og dokumentert. En slik gjennomgang må skje på barmark.

Hogst
Søknaden angir at det er 30 000 m3 hogstmoden skog i veienes dekningsområde – tilsvarende ca. 4200 daa produktiv skog. NiNF kan ikke se at dekningsområdene er tegnet inn på oversiktskartet som fulgte med søknaden. Dette synes ikke å være i samsvar med forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier § 2-3 tredje ledd og i strid med instruks om kartvedlegg til søknad om bygging av landbruksvei. NiNF viser her til søknadsskjema LDIR-902, side 3.

Tiltaket innebærer hogging av mye skog i veitraseene. NiNF kan ikke se at det er foretatt MIS-registrering av naturverdier innenfor veitraseen, og forventer at dette gjøres før en eventuell tillatelse gis.

Tiltaket har en totalkostnad på over 9,6 millioner kroner. For at vegene skal bli regningssvarende synes det nødvendig å hugge svært mye skog i marka. Tiltakshavers skogbruksplan er ukjent.

Imidlertid har NiNF registrert at det er meldt inn hogst i området, og at Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har sendt innsigelse på denne til Statsforvalteren. NiNF finner det naturlig at det ikke tas avgjørelse om oppgradering og nyanlegg av skogsbilveiene i området før omfanget av hogsten er klarlagt slik at veiene kan dimensjoneres etter det volumet som skal tas ut.

Godkjenning av avkjørsel og bruk av offentlig vei
Etter det NiNF erfarer foreligger det ikke tillatelse fra veimyndighetene til verken endret bruk eller økt bruk av eksisterende avkjørsel fra Siggerudveien, Almenningsveien eller Eikjolsveien. Slik tillatelse skal på være godkjent av veimyndighetene før tillatelse til veibygging gis, jf. forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier §2.2, annet ledd, jf. lov om veger §§ 40-43

Tiltakshaver søker om å etablere skogsbilvei klasse 3. En slik vei skal tåle lastebil med tilhenger, inntil 60 tonn totalvekt og inntil 24 m lengde. NiNF kan ikke se at det foreligger opplysninger som tilsier at de offentlige veiene i området tåler en slik belastning. Tiltakshaver vil få ekstra driftsutgifter til såkalt «kippkjøring» dersom tømmeret skal transporteres på en offentlig vei som ikke har en standard som tillater at tømmertransport kan kjøres med fulle lass. Det foreligger ingen opplysninger om bygging av velteplasser/omlastningsplasser verken langs skogsbilveiene eller ved avkjørslene. NiNF ber om at disse forhold klarlegges.

NiNF erfarer at grunneiernes motivasjon for å gjennomhulle landskapet med skogsbilveger, er å få ned kostnadene og opp lønnsomheten ved en fremtidig hogst/tømmerdrift, mens selve byggingen i stor grad finansieres med offentlige midler (tilskudd og gunstige skatteordninger). NiNF er også kjent med at kommunene rundt Oslo opplever stort press fra entreprenører som vil deponere overskuddsmasse fra byggeplasser, herunder rivningsavfall som skal resirkuleres. Det ligger derfor et betydelig økonomisk incitament for grunneiere til å benytte rivningsavfall fra bygningsindustrien i veibyggingen. Dette kan føre til at det søkes om en høyere veiklasse enn det som egentlig er behovet, fordi veiprosjektene kan bli en betydelig netto inntektskilde for tiltakshaverne.

Det er forhold i denne saken som kan peke på at det er økonomi som er styrende for bygging og dimensjonering av veiene med de naturinngrep dette medfører og NiNF forventer at kommunen avklarer dette i den videre saksbehandlingen. NiNF er kjent med at kommunen i tidligere vurderinger av skogsbilveier bl.a. har lagt til grunn at disse bygges i et 100-års perspektiv. Det er da en selvfølge at også naturverdiene ses i samme tidsperspektiv.

Tiltakshavers skogbruksplan er ukjent. Uten denne er det ikke mulig å vurdere om oppgradering eller nybygging slik det er omsøkt, er nødvendig, jf. kommunens policy (se denne).

Tekniske spesifikasjoner
I søknaden er det ikke angitt noen planlagte hensyn der tiltaket berører de store skogsområdene i de mest sentrale delene av friluftsområdet Sørmarka. Det nevnes kort at tiltaket ligger under marin grense: «flomgrøfter på begge sider der veien går i skjæring» og «stikkledninger ved lavbrekk (…) fordi naturlige vannveier ivaretas i størst mulig grad». NiNF viser til byggebeskrivelse for grøfter og
dimensjonering av stikkrenner i veiklasse 3, jf. Normaler for landbruksveier – med byggebeskrivelse. Landbruksveinormalene er å anse som minimumskrav til landbruksveianlegg.

I søknaden står det bl.a. at «Avslutning av vegkroppen på begge sider, enten ved fylling eller skjæring skal i størst mulig grad forsøkes å «spleises» mot eks. terreng slik at ingen tydelige unaturlige «linjer»
står igjen, og at hele fotavtrykket blir så diskret det lar seg gjøre». NiNF vil bemerke at veikroppen i en skogsbilvei bør utformes slik at vann renner ut av veibanen og ned i de påkrevde grøftene, ref. byggebeskrivelse til veiklasse 3, jf. Normaler for landbruksveier – med byggebeskrivelse. Det må ikke fylles masser utenfor den funksjonelle veikroppen som ikke er tegnet inn i en eventuell godkjent byggeplan med detaljert masseberegning, lengdeprofiler og tverrsnitt for anleggene.

Masseberegningen som er vedlagt søknaden viser at planlagt «skjæring jord/fjell» utgjør 8768 m3 masse. NiNF viser her til mineralloven § 42. Det må avklares om det er meldeplikt for tiltaket. I brev fra Follo Landbrukskontor til Nordre Follo kommune og andre høringsinstanser (ref. sak 22/01192) står det at tiltaket innebærer 5320 meter ombygging av eksisterende traktorvei og 1090 meter nybygg. NiNF vil bemerke at kun veistubben som utgjør P0 til P520 på deltraséen kalt «Postveien» er registrert som eksisterende traktor-/skogsbilvei i NIBIOs karttjeneste Kilden – Skogportalen, og at nybygg av landbruksveier over 5 kilometer skal vurderes konsekvensutredet før vedtak fattes, jf. forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier § 2-2 første ledd.

Kommunens policy
Kommunens policy for oppgradering av skogsbilveier kommer frem av saksprotokollen fra møte i Utvalg for klima, teknikk og miljø den 24. november 2021 i sak 21/05836 hvorfra det siteres: «Førende prinsipper i Markaloven og Nordre Follo kommune tilsier at vi skal beskytte naturen så
langt det er mulig, og det kan derfor ikke tillates tiltak som er større enn nødvendig. Det vises til landbruksveiforskriftens § 3-2 der det står at saker som behandles etter denne forskriften skal undergis landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger, jf. § 1-1 , og hvor det bl.a. skal legges vekt på:
– helhetsløsninger for landbruksvirksomhet og andre formål som veien tjener
– konsekvenser som bygging, ombygging og bruk av veien vil ha for miljøverdier.
-faren for flom, erosjon og løsmasseskred.

Området det søkes om oppgradering av landbruksvei fra veiklasse 7 til veiklasse 3 er innenfor Marka, og det skal gjøres minst mulige irreversible og så lite omfattende inngrep som mulig. En vei i høyere veiklasse vil føre til en mer permanent ferdsel inn i området sammenlignet med en traktorvei..
Anleggelse av ny skogsbilvei innenfor Marka skal vise betydelige hensyn til ulike naturverdier og tiltaket skal være skånsomt tilpasset naturlig vegetasjon hvor veifylling ikke skal gis dominerende plassering og preg. Ved at vei og velteplasser bygges større og bredere enn nødvendig blir naturtapet større enn nødvendig. Med økt ferdsel, både i bygging av vei og på sikt med en landbruksvei kontra traktorvei, øker slitasjen på naturen.

Grunneiers skogbruksplan er ukjent. Utvalg for Klima, teknikk og miljø legger derfor til grunn at veiklasse 7 er tilstrekkelig for tiltaket, slik det fremgår av opprinnelig søknad. En helårs traktorvei vil være tilstrekkelig for fremtidig drift av skogen i området, og at en landbruksvei vil ha større konsekvens for miljøverdier enn en traktorvei.»

NiNF finner det naturlig at utvalgets vedtak legges til grunn og er førende i den videre behandling av dette tiltaket.

Konklusjon
NiNF finner at søknaden, slik den foreligger, har mangler, uklarheter og feil, jf. forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier §§ 2-2 og 2-3 samt veiledningen som fremgår av søknadsskjema LDIR-902, side 3. Det må ikke tas beslutning i saken før et nytt, oppdatert kunnskapsgrunnlag er sendt NiNF og andre interessenter for uttalelse.