Til Svartvannsdalen i Kjekstadmarka

Kjekstadmarka er ukjent land for mange i Oslogryta, men det er ufortjent. Dette tureldoradoet for folki Asker og Røyken er absolutt verdt et bekjentskap.Her et turforslag til en bortgjemt perle som selv de innfødte er ukjent med: Svartvannsdalen.

Buss til Dikemark, over brua ved utløpet av Verkensvannet. 250 meter til langs veien til dele – hold til venstre til du kommer til skiltet som viser sti til Småvannsbu. Gjennom en beitevoll, og så er vi i skogen. Første etappe går dels på sti dels på gjengrodd traktorvei, før vi følger stien fra til Småvannsbu, Asker Turlags flott ubetjente koie. Vi forlater stiene, holder sørover på en liten rygg og slipper oss ned i den frodigste bekkedal ut mot søndre Småvann. Her er det neste jungel-aktig! Videre opp gjennom storskogen  mot Verkensmosan, hvor vi igjen kommer inn på blåstien, som fører oss gjennom variert furu- og granskog, forbi store og små myrer, og fram til neste severdighet: Blåfjell: Lange, slake sva uten vegetasjon, men med maleriske furuer i kantene, og utsikt sørover mot Røyken og Spikkestad.

Men nå kommer den virkelige godbiten. Etter å ha krysset under kraftledningen kommer stien ut på en liten rygg, på kanten av Svartvannsdalen – Kjekstadmarkas svar på Besseggen. Stien går i morsomme svinger og små hufs nedover mot sør, men før vi er helt nede slipper vi oss ned ura mot vest, ned til en helt annen verden i bunnen av dalen. I det vi kommer inn i storskogen, passeres en eldgammel dam som ikke lenger har funksjon, men som tydeligvi har demmet opp hele dalen i en lengre periode. Dalbunnen innfor er flat og planteveksten tyder på at det er mye leire og sedimenter i bunnen og høy grunnvannsstand. Grantrærne ser ut som mangroveskog med vide rot-utsvellinger.

Svartvannet og dalen videre er vill og flott, men vi tar med oss en idyll på vestsiden, det lille søkket som går nordvestover fra nordenden. Her er det kjempeskog med innslag av hassel og andre søringer, og de flotteste mosetepper. Dagene er korte, så vi må ikke fortape oss helt, men holde skauleies sørvestover inntil vi kommer på skogsvei som fører oss transportetappen ned til Røyken stasjon.