Høringsuttalelse til planforslag for Sønsterudveien 2 

Generelt 

Naturvernforbundet i Nordre Follo (NiNF) viser til høringsdokument av 22 august 2020, der Nordre Follo kommune legger ut et privat reguleringsforslag til utbygging av Sønsterudveien 2 til høring. 

NiNF viser også til tidligere høringsuttalelse fra daværende Naturvernforbundet i Oppegård til planprogrammet. NiNF kan ikke se at det i reguleringsarbeidet er tatt hensyn til de merknader og forslag som fremkom til planprogrammet. 

NiNF registrerer at reguleringsplanen legger opp til en fullstendig rasering av eksisterende vegetasjon og parkifisering av nok et område i kommunen til fordel for en privat utbygger. Reguleringsplanen er ikke i tråd med vannressursloven §11, eller målene i kommuneplanens avsnitt om blågrønne strukturer og natur.

2. Planens forhold til kommuneplanen 

I forbindelse med kommunesammenslåingen er det politisk vedtatt en ny kommuneplan med en egen arealdel Oppegård. Planen avviker på mange områder fra de tidligere kommuneplanene og er et resultat av endrede politiske føringer i den nye kommunen. 

Kommuneplanens bestemmelser §18.3 og 18.4 omhandler Naturtyper, biologisk mangfold og vegetasjon og vassdrag. NiNF kan ikke se at reguleringsplanen for Sønsterudveien 2 tilfredsstiller de kravene som settes der, bl.a: 

– En naturfaglig utredning om forekomster av viktige naturtyper og biologisk mangfold, herunder viktige naturtyper, arter og økologiske funksjonsområder eller en oppdatering av eksisterende registreringer. 

– En kartlegging av busk- og trevegetasjonen 

– En beskrivelse av hvilke naturverdier som skal bevares og videreutvikles og hvordan dette skal skje 

– Ivaretakelse av arters og naturtypers økologiske funksjonsområder og betingelser slik at de ikke forringes eller fragmenteres 

– Registrering og fastsettelse av kantvegetasjonssonen 

Det er riktignok foretatt registreringer av Asplan Viak på oppdrag fra utbygger, men kartleggingen ser ut til å være utført på en tid av året som i liten grad er egnet til å fange opp de naturverdiene som finnes på stedet. 

3. Overvannshåndtering 

Planforslaget legger opp til «en betydelig omforming av området rundt Skredderstubekken. Dette er nødvendig for å imøtekomme utfordringer i forhold til flom og bekkens funksjon som avrenning for store deler av Sofiemyr.» Videre: «Masser ved Skredderstubekken skal graves ut for at området skal kunne ha funksjon som flombasseng». 

Det legges i planen altså opp til at eksisterende kantvegetasjon skal erstattes som følge av terrenginngrep for å gjøre området mer robust i forhold til flom. 

Flomsikringstiltak kan utgjøre en trussel mot biologisk mangfold, og slike klimatiltak bør ikke gå på bekostning av det biologiske mangfoldet. Robust natur og intakte økosystemer er vår beste allierte i de kommende utfordringene med klimaendringene. Menneskeskapt designnatur er ikke bedre enn det naturen selv har frembragt. Det beskrevne flomtiltaket fremstår som et stort inngrep i det naturlige bekkeløpet som i det aktuelle området danner fine naturlige svinger med naturlig kantvegetasjon. Dette bør bevares, og man bør se på om anleggelse av våtmarkshabitat/flombasseng som fordrøyende tiltak kan legges der det i dag finnes grå arealer i nærheten av bekken, feks der gjenvinningscontainerne nå står. 

Utifra beskrivelsen virker overvannshåndteringen i området mangelfull. Det er kun fokusert på at bekken skal endres og på den måten skal overvann føres vekk fra området. Vi mener dette prinsipielt er feil angrepsmåte. Det er ikke bekken som skal rettes ut og frakte vannet raskest mulig framover. Dette er en gammeldags måte å håndtere overvann på. Grønne tak nevnes kun ett sted i planbeskrivelsen. Vi mener det bør være fordrøyende muligheter før vannet når bekken. Dersom overvann er et såpass stort problem som det hevdes i planen bør grønne tak ikke kun bestå av sedum, men heller være semi-intensive for å øke kapasiteten. Sedumtak er minstekravet for overvannshåndtering og bidrar i liten grad til fordrøyning av overvann og biomangfold sammenlignet med semi-intensive tak. Vi kan også bare se ett regnbed. NiNF setter

spørsmålstegn ved om dette egentlig er godt nok for å håndtere overvann på egen tomt når det samtidig planlegges å ødelegge et bekkedrag. Vi mener det må legges til rette for flere regnbed som forsinker og filtrerer vannet før det ledes ned i bekken, og at endring av bekken ikke skal være hovedløsningen for å håndtere overvannsproblemet. 

NiNF vil i dette også henvise til kommuneplanens avsnitt om blågrønne strukturer og natur der det bl.a. heter: 

«De naturlige bekkedragene skal synliggjøres, spesielt i tettstednære områder. Alle bekkedrag skal holdes åpne og det skal ikke gjøres inngrep i området nærmest bekken (kantsonen). Det er også viktig å ta vare på vegetasjonsbeltene langs vassdragene. Vegetasjonen har renseeffekt på overvann i nedbørsfeltet og er viktig for artsmangfoldet i området.” 

NiNF kan ikke her se at reguleringsplanen følger kommuneplanen. 

Forslaget til overvannshåndtering og inngrep i kantsonen er heller ikke forenlig med bestemmelsene i vannressurslovens § 11, noe Naturvernforbundet også gjorde oppmerksom på i uttalelse til planprogrammet. 

4. Beplantning 

Det kan være positivt å lage våtmarkshabitater, men det bør fortsatt være krattvegetasjon da dette er viktig for fugle- og insektliv. Det ser ut som om dette er fjernet helt fra planene og heller erstattet med parkmessig vegetasjon i form av enkeltstående trær. Dette bidrar lite til dyreliv og økning av biomangfold, og bør ikke godtas. Det vil fortrenge arter som allerede lever i og langs vassdraget. Kantvegetasjon må bevares og sikres en naturlig utforming der alle sjikt ivaretas og overlates til mest mulig fri utvikling med tilstedeværelse av nøkkelelementer som død ved. Videre må stedegen vegetasjon brukes når det først skal plantes nye vekster. Høystauder, urter og villblomster bør prioriteres fremfor plen. Selje, som allerede vokser langs bekken, er et av treslagene som bør prioriteres da dette er svært viktig for pollinerende insekter tidlig på våren. 

Vi anbefaler blomstermeny.no for valg av planter. da artene på denne lista ikke utgjør noen fare for spredning osv. At arter ikke er registrert som noen risikoart i Artsdatabanken betyr ikke at de er sikre. Med klimaendringer vil flere av artene registrert i Artsdatabanken få endret status og det er viktig å tenke langsiktig. Et eksempel er sommerfuglbusk som foreløpig ikke er registrert som noen stor trussel i Norge, men som har spredd seg over store deler av Storbritannia. 

5. Trær 

Vi er særdeles kritiske til at det legges opp til å fjerne større trær på arealene. Når overvannsproblemene er såpass store virker det lite klokt å fjerne de største bidragsyterne for å hindre oversvømmelse. Trær binder CO2 og annen luftforurensning. Bladene binder småpartikler slik at luftkvaliteten blir bedre, og bladene holder på regnvann. Ved å hindre regnvann i å treffe bakken, reduserer store trær vannmengden som presser på overflater og avløpsnett. Det vannet som treffer bakken blir i store mengder suget opp av de samme trærne. 

Store gamle trær har en unik verdi nettopp i kraft av sin alder. Slike trær akkumulerer viktig biologisk mangfold da de representerer lang kontinuitet, og med økende alder utvikler en rekke

mikrohabitater (hulrom, sprekker i barken etc) som kan huse et rikt biologisk mangfold, spesielle dyr eller planter. Dette tar lang tid å utvikle, og slike trær gir derfor et viktig bidrag til artsmangfoldet i natursystemene der de forekommer. For eksempel er disse mikrohabitatene viktige levesteder for insekter, som igjen er viktige for insektspisende fugler i området. De noe uvanlige artene vintererle og stjertmeis er begge, sammen med en rekke andre fuglearter observert i kantvegetasjonen ved Skredderstubekken. 

Store trær er også viktige for fugler som hekkested og utkikkspunkter i terrenget. Ny beplantning kan derfor ikke erstatte opprinnelige store gamle trær. 

Store trær er også viktig for menneskers psykiske helse og trivsel. De senker stress, har en identitetsskapende effekt, regulerer mikroklimaet og skaper skygge på varme sommerdager, de gir oss fuglekvitter og skaper fargevariasjoner gjennom årstidene. De store lønnetrærne utenfor trafikkskolen i reguleringsområdet fremviser hver høst en intens fargeprakt, og representerer med dette alene en stor verdi for innbyggere og andre som passerer forbi. 

Det er altså en lang rekke grunner til at opprinnelig vegetasjon og store trær bør tas vare på, også i utbyggingsområder. Dette bør derfor innarbeides som et grunnleggende premiss ved byggeprosjektet, og hensyn til bekvemmelighet i utbyggingsprosessen må ikke trumfe hensynet til ivaretakelse av viktig vegetasjon. 

Konkret er det flere stor trær innenfor utbyggingsområdet Sønsterundveien 2 som vi krever ivaretatt. Dette gjelder blant annet stor og grovvokst selje, svartor og bjørk ved Skredderstubekken, samt de store lønnetrærne utenfor trafikkskolen. 

6. Planens ivaretakelse av biomangfold 

Det kan se ut til at det grunnleggende premisset om naturens egenverdi er helt utelatt fra planen. Det fremstår også som om man har et for lemfeldig forhold til at opprinnelig natur enkelt kan erstattes av ny. Det er ikke slik at restaurering av natur er fullgodt med det naturen selv har skapt gjennom lang tid. Restaurering er et godt tilleggstiltak der naturen er ødelagt fra før og der man ønsker å gjenskape noen av de naturlige prosessene, og for at arter og naturtyper kan etablere seg på sikt. Dette må imidlertid ikke brukes som en unnskyldning eller hvilepute for å ødelegge ytterligere natur. 

Den intensive utnyttelsen og bruken av landskapet som ikke gir rom for “rotete” områder med natur som får utvikle seg fritt, er en trussel mot det biologiske mangfoldet. Vi ser, bl.a. i områder der byggepresset er stort, at det stadig forsvinner slike små restoaser med natur, enten ved at de bygges ned eller forringes av parkmessig skjøtsel. Det må i arealplanleggingen innarbeides en forståelse for at slike naturlige områder er en del av infrastrukturen i landskapet, også i tettbygde områder, og det kan være nødvendig med informasjonstiltak for å få en forståelse også i befolkningen for viktigheten av dette. Dette gjelder både for byggeprosjektet i Sønsterudveien og ellers.

7. Belysning 

Det er planlagt belysning langs bekken noe man bør være forsiktig med. Lysforurensning er et kjent problem for dyrelivet og vil kunne ha negative effekter for dyrelivet i og rundt bekken. Lyssettingen bør derfor planlegges slik at bekken og kantsonene ikke belyses. 

Vi ber med dette om at våre merknader blir tatt til følge. 

Vennlig hilsen 

Line Lund Norbakk 

på vegne av Naturvernforbundet i Nordre Follo 

Bjørn Gunnar Ganger, Line Lund Norbakk og Mariella Nora Isabella Filberg Memo. 

Vedlegg 

Forslag til endring av reguleringsbestemmelsene 

§ 1. Planens hensikt 

Forslag til ny tekst: 

Skredderstubekken skal utvikles til et attraktivt uteområde der det naturlige bekkedraget skal beholdes. 

3.7 Terrengbehandling, beplantning, fylling og skjæring fra vei Forslag til ny tekst kulepunkt 2: 

Eksisterende vegetasjon langs bekken (kantsonen) beholdes. Ved planting for å restaurere eventuelle ødeleggelser, skal det benyttes stedegne arter.

Forslag til ny tekst kulepunkt 7: 

Mot Skredderstubekken tillates ingen støttemurer 

3.11 Estetikk og utforming 

Forslag til ny tekst: 

Uteoppholdsarealer skal ha en naturlig utforming, tilpasset stedets naturkvaliteter. Vegetasjonen skal være naturlig variert med tanke på årstidsvariasjon, med vekt på blomstring i vekstsesongen og høstfarger. 

3.12 Lekeplass 

Forslag til ny tekst: 

Lekeplassene skal utformes og tilpasses det naturlige terrenget slik at barna kan bevege seg i et miljø med naturelementer som pinner, biller, steiner og kongler og ikke i formstøpt plast. Fallunderlagene ved lekeapparatene skal være sand, bark, gress eller annet naturlig materiale. Gummiunderlag er ikke tillatt. 

4.4.5 Minste felles uteoppholdsareal (MUA) 

Forslag ny tekst kulepunkt 4: 

Skredderstubekken med kantsoner kan ikke medregnes i MUA. 

6.2 Blågrønn struktur (felt G) 

Tursti 

Forslag til ny tekst: 

I tråd med naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv, skal stien legges bak kantvegetasjonen slik at vegetasjonen bevares intakt og ferdsel ikke medfører unødige forstyrrelser for dyrelivet ved bekken. 

Bekkekant 

Forslag til ny tekst: 

Det naturlige bekkedraget skal bevares. Det skal ikke gjøres inngrep i området nærmest bekken (kantsonen). Omkringliggende vegetasjon langs vassdraget videreføres. 

9.2 Naturmangfold 

“Før anleggsstart skal det av fagkyndig foretas en undersøkelse av eksisterende trær i planområdet og utarbeides en plan for bevaring av trær. Store trær som ønskes beholdt innenfor planområdet merkes fysisk i felt. Svartelistearter skal kartlegges før anleggsstart. Ved massehåndtering skal det tas spesielt hensyn til faren for spredning av fremmede arter.” 

Kommentar: 

Erfaringer fra Myrvoll (trelasttomta), Storebukta og Veslebukta tilsier at dette ikke bør overlates til utbygger. Utbygger er kun interessert i et resultat som fremmer vedkommendes markedsstrategi og gjør vedkommendes boliger mer attraktive og salgbare. Det er positivt at det skal utarbeides en plan for bevaring av store trær, men det er utilstrekkelig at tiltaket kun omfatter trær og arter som er «svartelistet».

Forslag til ny tekst: 

Før anleggsstart skal kommunen sørge for at fagkyndige foretar en inventering av planområdet for å registrere det biologiske mangfoldet. Dette bør skje på et tidspunkt av året da det er best mulighet til å fange opp det biomangfoldet som finnes på stedet. Skredderstubekken med kantsone skal undersøkes spesielt. 

Trær skal vernes, spesielt langs bekkedraget. Det skal utarbeides en plan for bevaring av trærne innenfor planområdet og disse skal beskyttes spesielt i anleggsperioden, både gjennom merking og med fysiske tiltak/marksikring. Planen skal beskrive sanksjoner (bøter) dersom utbygger utfører tiltak som bryter med planen. 

Ved massehåndtering skal det tas spesielt hensyn til faren for spredning av ikke-ønskede arter 

9.6 Fremmede arter 

Kommentar: 

Praksis har vist at det ikke er nok med en miljørisikovurdering. Eksempelvis har tidligere Oppegård kommune plantet inn praktmarikåpe (Alchemilla mollis) på sine eiendommer. Arten er i rask spredning i Kolbotn sentrum. 

Forslag til ny tekst: 

Det skal ikke plantes inn arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge, jf «fremmedartslista».