Bergen har fattet vedtaket. Nå trengs en plan.

Det er vel tre år til 2026, året da cruisetrafikken i Bergen skal være utslippsfri, ikke bare i havn, men også ved inn- og utseiling.

Cruisebåt, transport, klima

Det historiske stortingsvedtaket fra mai 2018, der det fastslås at verdensarvfjordene skal bli helt utslippsfrie innen 2026, ble i oktober samme året fulgt opp av Bergen bystyre: Verdensarvbyen skal stille samme krav til cruisenæringen som verdensarvfjordene.

I mai 2022 ble vedtaket bekreftet, riktignok med en passus om at Bergen skal følge de samme retningslinjer som Sjøfartsdirektoratet i løpet av året utarbeider for hvordan kravene skal gjennomføres i verdensarvfjordene.

Ambisjonene er store, men tiden er knapp. Hvordan kan Bergen oppnå dette målet? I motsetning til verdensarvfjordene har ikke Bergen lovhjemmel fra Stortinget. Ordningene må derfor tre i kraft dels i samarbeid med cruisenæringen og dels ved tiltak som vil gjøre det mindre attraktivt for forurensende skip å entre fjordene og legge til kai, uten å komme i konflikt med lovverket.

Hvis mange nok havner følger Bergens eksempel, vil næringen tvinges til omstilling til fossilfritt.

Mottaksplikten

Som kjent står mottaksplikten sterkt, flere saker de siste årene har vist at denne plikten trumfer miljøforskriften i havne- og farvannsloven. Er det ledig kaiplass er det derfor vanskelig å avvise skip med grunnlag i lokale vedtak om antall-begrensning eller utslippskrav.
Samtidig gjelder den lovmessige mottaksplikten først den dagen skipet anløper; Bergen Havn er ikke pålagt å bekrefte plass i lang tid på forhånd og har derfor full rett til å avvise booking på skip som ikke oppfyller kravene.

Kun landstrøm

Så hvilke virkemidler har Bergen for å oppnå verdensarvfjordkravene? Viktigst er praksisen som Bergen Havn nå forbilledlig vil iverksette: For anløp fra og med 2026 tas kun bestillinger på cruiseskip som kan benytte seg av de tre eksisterende landstrømanleggene på Skolten og i Jekteviken og et fjerde som vil bli bygget for mindre skip på Tollbodkaien. Vi kan derfor se frem til en havn med kun utslippsfrie cruiseskip ved kaikanten.

Environmental Port Index

Men hva med inn- og utseilingen som også er en del av verdensarvfjordkravene? Her kan et annet virkemiddel bli viktig: EPI, Environmental Port Index. Dette er et verktøy for havneavgiftsdifferensiering basert på skipenes miljøavtrykk ved kai som praktiseres blant annet i Bergen, Stavanger og Trondheim.

Takstene på cruiseskip som ikke kan seile utslippsfritt inn og ut av fjordene ved Bergen, kan justeres så høyt at skipene velger å seile utenom.

Selv om EPI gjelder for kaikanten har Bergen havn råderett til å oppjustere takstene så høyt de vil og slik oppnå ønsket effekt, også utenfor kaikanten. Til syvende og sist er det Bergen kommune som har fattet vedtaket, og som må legge en plan for hvilket virkemiddel som vil tjene målet om utslippsfri inn- og utseiling.

Hvor starter innseiling?

I tillegg må det avklares hvor i seilingsleden kravet starter. Rederiene regner innseiling til Bergen havn fra der hvor losen kommer om bord, og det er ved Fedje. Dette er overgangen mellom åpent hav og fjordsystemene – og er et naturlig startpunkt. Derfor har Bystyrets vedtak konsekvenser også for kommunene Fedje, Austrheim, Øygarden, Alver og Askøy. Et interkommunalt samarbeid må komme i stand, og det haster.

Å avspise utslippsfri cruisetrafikk til kun å gjelde innenfor kommunens grenser, dvs fra Askøybroen eller ytre deler av Byfjorden, vil være meningsløst hvis skipene uansett skal installere utslippsfri teknologi som brenselceller med hydrogen eller ammoniakk, eller batteripakker. Den utslippsfrie seilingslengden vil da også være mer i samsvar med Geirangerfjorden og Aurlands- og Nærøyfjorden.

Høye ambisjoner

Den kortsiktige effekten kan være at forurensingen eksporteres til andre havner. Men hvis mange nok havner følger Bergens eksempel, vil næringen tvinges til omstilling til fossilfritt.

Bergen er ikke alene, de fleste av de større norske cruisedestinasjonene – inkludert Oslo, Ålesund, Stavanger, Kristiansand, Trondheim og Tromsø, forhandlet seg i 2019 frem til en 14-punkts liste over miljøtiltak som ligger nært opp til verdensarvfjord-vedtaket.

I juni i år seilte cruiseskipet Havila Castor inn og ut Geirangerfjorden på batterikraft. Samtidig jobber leverandørindustrien på spreng for å videreutvikle utslippsfri teknologi frem mot 2026.

Bergen har satt seg høye mål og har ambisjoner om å være en miljøledende cruisehavn. Det er byen på god vei til å bli. Men skal vi nå verdensarvmålet for verdensarvbyen kreves det handling, og det må skje raskt.

Tekst: William Helland-Hansen
Illustrasjon: Mona Maria Løberg

Innlegget ble først publisert i BA 16.10.2022.

Siste artikler fra NaturVest