Tekst: Kristine Myhre Michaelsen

I skyggen av majestetiske fjorder og undervannsverdener som kiler fantasien, dveler en trist sannhet – vi verner for lite.

Vi ødelegger raskere

Marine habitater og arter trues i dag av klimaendringer, forurensing, fremmede arter og overbeskatning fra fiskeriene. FNs naturpanel (IPBES) har slått fast at alle disse truslene mot naturmangfoldet er påført av oss mennesker, og at ødeleggelsene av natur og arter går raskere enn noen gang.

Sent ut med marint vern

Til tross for at det er over 100 år siden Norge fikk opprettet sitt første verneområde på land, var det ikke før i 2013 at vi fikk det første marine verneområdet. Forskriften om marine verneområder ble innført i 2009 under Naturmangfoldloven.

I 2022 signerte Norge under på naturavtalen, hvor vi forpliktet oss til å bevare minst 30 % av natur til lands og havs innen 2030. Hittil har vi bare vernet 4,5 % av havarealet. Hvorfor verner vi ikke mer, og fungerer dagens vern?

Fiske regnes ikke med

Målet med marint vern er å bevare og beskytte livet i havet. Områdene skal vernes mot virksomhet, forurensing og bruk, men fiske og høsting av ressurser i sjøen regnes ikke med i det marine vernet. Det er derimot regulert av havressursloven. I praksis fører dette til at det blir problematisk å innføre et reelt strengt vern. Så hvordan kan et slikt marint verneområde se ut i dag?

En titt inn i Lurefjorden

I Vestland fylke finner vi kun ett marint verneområde i dag: Lurefjorden og Lindåsosane som ble vernet i 2020. Her finnes et unikt fjord- og pollsystem med lavt oksygeninnhold som vi utrolig nok ikke finner noe annet sted i verden. Lurefjorden er faktisk 10.000 ganger så mørk som fjorder på andre kanter. Dette har ført til at den dyptlevende, selvlysende kronemaneten Periphylla periphylla har blitt en dominerende art. Det finnes også spesielle forekomster av ishavsåte, Calanus glacialis, og en egen sildestamme som har levd her i 6000 år.

Til tross for at formålet er å beskytte vegetasjon og dyreliv mot skade og ødelegging som finnes i Lurefjorden, er listen med unntak fra vernereglene lengre enn antallet verneregler. Det poengteres at vernereglene ikke skal være til hinder for fiske og høsting av marine ressurser, og drift av anlegg og inngrep som allerede er etablert. Man kan også få dispensasjon til akvakultur og tekniske tiltak som innebærer små inngrep på bunnen.

Strengt marint vern virker

Det er flere eksempler på at marint vern fungerer. Sjeldne fiskearter har blitt tallrike, og tareskog har kommet tilbake på steder den har blitt beitet ned. Dette viser at marint vern er avgjørende for å bevare og gjenoppbygge bestander og økosystemer i havet. De beste resultatene har riktignok vært fra det strengeste vernet, som også har inkludert fravær av fiske. Så hvor strengt er egentlig de ulike marine verneordningene i Norge?

Papirparker

«Mange marine verneområder i Norge kan bli oppfattet som såkalte paper-parks», lyder det i Havforskningsinstituttets ekspertvurdering om marint vern og beskyttelse i Norge. Papirparker betegner områder som er vernet på papiret, men har liten funksjon i praksis. Videre hevder de at ingen av de norske marine nasjonalparkene innfrir kravene for å melde inn sjøområder som marine verneområder til Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Dette er fordi den norske kategoriseringen ikke blir vurdert opp mot hvordan Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) definerer sine kategorier. Norge har rapportert flere av sine marine verneområder inn under de strengeste vernekategoriene, som inkluderer beskyttelse fra alt fiske og annet uttak av ressurser. Likevel foregår det industrielt fiske som bunntråling i flere av områdene.

Tiden renner ut

Fem andre kandidatområder i Vestland fylke ble også foreslått som marine verneområder i 2004. Disse inkluderer blant annet Sognefjorden og Ytre Hardangerfjorden. Ingen av disse har blitt vernet enda. Dette viser hvor lang tid verneprosessen tar i dag. Og er det noe vi ikke har- så er det tid. Vi har kun seks år igjen på å nå målet om 30% vern. Da kan det ikke ta 20 år fra et område er foreslått vernet, til verneprosessen begynner.

Løfte om ny havmiljølov

Store deler av havområdene som Norge forvalter er ikke mulig å verne. Naturmangfoldloven gjelder kun innenfor territorialgrensen, altså fra land og 12 nautiske mil ut i havområdene. Norge forvalter havet ut til 200 nautiske mil, og det betyr at det meste av havområdene vi forvalter ikke kan beskyttes av Naturmangfoldloven.

I juni 2022 bestemte daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide at Norge skulle få en ny havmiljølov. Denne skal gjøre det mulig å verne større havområder ut til 200 nautiske mil fra kysten. Med regjeringens ambisjoner om blant annet offshore-vind og gruvedrift på havbunnen, haster det at denne loven kommer på plass.

Veien til 30 prosent vern

Det er på tide at marint vern, også i praksis, blir vårt viktigste virkemiddel for å ta vare på livet i vann. Norge kan ikke lenger lede Det internasjonale havpanelet, dersom vi ikke tar ansvar for våre egne farvann. Vi trenger mer strengt vern og vi trenger en havmiljølov nå!

---

Kristine Myhre Michaelsen studerer biologi på UiB og har praksis hos oss dette semesteret.