Når vi peker ut havområder der naturen prioriteres og beskyttes, skaper vi grunnlag for en sunnere og vakrere havnatur med større fiskebestander. Det viser erfaringer fra for eksempel Storbritannia, Danmark og her hjemme i Norge. Der bugner det av hummer, fisk og skjell i bunntrålfrie marine verneområder.

Glade fiskere i Lyme Bay

Den lille korallen som kalles «rosa sjøtre» ble redningen for både havnatur og fiskere i havområdet Lyme Bay i det sydvestlige hjørnet av England. Den 206 km2 store bukta ved Den Engelske Kanal hadde skadelig fiskeri med bunnslepende fiskeredskap. Det var i ferd med å utrydde den fine lyserøde korallen fra havbunnen i Lyme Bay. Derfor vedtok den britiske regjeringen i 2008 å utpeke Lyme Bay som marint verneområde, hvor de aktiviteter som skadet naturen på havbunnen ble stoppet.

I dag bugner havområdet med fisk, skjell og hummere – og ikke minst veldig fornøyde kystfiskere.

• Les mer om havvernsuksessen Lyme Bay

Havbunnen i Øresund er ikke bunntrålt på over 90 år

I Øresund har det vært trålforbud siden 1932 av hensyn til skipstrafikken. Forbudet har gitt havbunnen fred og Øresund er i dag kjent som et unikt rikt sjøområde, ulikt andre deler av kysten i Sverige, Danmark og Sør-Norge. For eksempel er torskebestanden i godt hold  med store gytemodne torsk, og det myldrer av torskeyngel i ålegressengene. Dette er helt ulikt resten av Skagerrakkysten.

Bunntrålforbudet har hatt en helt avgjørende betydning for dyre- og plantelivet i Øreund. For revbyggende bunndyr, for børstemark og ikke minst for torsken som lettere finner føde i Øresund enn andre steder. Det forteller Jens Peder Jeppesen ved Øresundsakvariet, Københavns Universitet, til Naturvernforbundets danske kolleger i Danmarks Naturfredningsforening i en ny nettsak.

Man ser mye mer bunndyr som kan være mat til fiskene på havbunnen, når det ikke blir bunntrålt. Trålplaget mudderbunn blir løs og gjørmete med tiden så bunndyra ikke trives der. Det er veldig stort artsmangfold på den trålfrie havbunnen i Øresund med bl.a. hai og rokker. Her er masse sjøstjerner, slangestjerner, kråkeboller, koralldyr og skjellbanker.

Hva har vi lært av 20 år med havvern i Norge?

Norske havforskere oppsummerte i 2022 kunnskap og erfaringer fra to tiår med verneområder langs norskekysten. Det hele startet med planer for fredningsområder for hummer for 20 år siden. Nå er marint vern i ferd med å bli et verktøy som kan utløse potensialet som ligger i å gjenoppbygge bestander og økosystemfunksjoner, sier de i en nettsak hos Havforskningsinstituttet.

I hummerfredningsområdene der fiskepresset er redusert, er det dokumentert gode effekter for både torsk, grønngylt, bergnebb og sjøørret – i tillegg til hummeren som reservatene egentlig ble laget for. Når man stopper fiske med bunntrål, snurpenot, garn, tein og ruser og lar sjødyrene få mer fred, livner det beskyttede havområdet til. Det blir ganske raskt flere og større fisk og skalldyr i verneområdene.

Basert på de gode erfaringene med marine verneområder konkluderer de norske havforskerne: «We thus strongly support the call for inclusion of 30% of Skagerrak coastal waters in effectively protected areas.» (Kilde: ScienceDirect)