Skogsbilvillvest

Under turgåernes bein hviler søppel og fremmede arter. Synnøve Spangelo lot seg provosere av det hun så. Nå får det endelig konsekvenser.

Det finnes omtrent 50 000 kilometer med skogsbilvei i Norge. For den vanlige turgåer virker dette uproblematisk, kanskje til og med positivt, da naturen blir mer tilgjengelig for flere. Men i skogsbilveienes masser finner vi spor etter en langt mer dyster historie.

Et kinderegg av forbrytelser

– Herfra og 300 meter framover er veien ulovlig på alle punkter, sier Synnøve Spangelo, frivillig i Naturvernforbundet Hordaland.

Sammen trasker vi oppover det hun omtaler som et «kinderegg av forbrytelser». Denne delen av skogsbilveien på Fanafjellet, som etter å ha blitt bygd til tross for avslag på søknad i 2018, ble lovliggjort likevel i 2022. Langstrakte fyllinger fulle av plastrør og betong, avfallshauger med asfalt og fremmede plantearter preger området.

Fire anmeldelser på to år

Men la oss ta et blikk bakover. Det siste tiåret har det blitt bygd en rekke skogsbilveier i Bergensområdet. Flere av disse har blitt bygd uten tilstrekkelige tillatelser, med bruk av forurensede masser og på måter som har medført store, ulovlige naturinngrep.

Den omfattende og systematiske dumpingen av masser med teglstein, betong, asfalt og annet søppel, har pågått i mange år. Og det har blitt lovliggjort av kommunen, tross lovbrudd og gjentatte varsler.

Vi og Hordnesskogens venner har fulgt, dokumentert og varslet om omfattende miljøkriminalitet siden 2014. I november 2018 politianmeldte vi for første gang forholdene på Fanafjellet. Siden har vi levert ytterligere tre anmeldelser tilknyttet ulovlige skogsbilveier.

En etterforskning ledet av frivillige

Det er ikke første gang Synnøve er på befaring på Fanafjellet. Da Finn Bøe, hennes kollega fra tiden i Hordnesskogens Venner, gikk lei av å skrive nytteløse bekymringsmeldinger i en endeløs ping-pong-duell med kommunen, skulle Synnøve gjøre et siste forsøk på å få oppmerksomhet rundt saken. I 2018 tipset hun derfor NRK. I et innslag på Vestlandsrevyen forteller ansvarlig entreprenør at uvedkommende har brutt seg inn og dumpet søppel, mens leder for etat for landbruk i Bergen kommune konstaterer at det som har skjedd ikke skal forekomme.

– Det var nok litt naivt å kontakte NRK, men saken viste seg å være mye større enn forventet, sier Synnøve.

Utallige timer har gått til å kartlegge sakens enorme omfang, gå på befaringer, korrespondere med de ulike etatene, varsle og dokumentere, først som medlem i Hordnesskogens Venner og senere i Naturvernforbundet Hordaland.

Hun har heldigvis ikke stått alene. Både styret og administrasjonen har engasjert seg. Og særlig har de frivillige i naturmangfoldsgruppen gjort en viktig jobb det siste året med å dokumentere spredningen av fremmede arte. Også Forum for natur og friluftsliv Hordaland (FNF) har vært en viktig alliert.

SVIKT I SYSTEMET. Entreprenører som tar oppdrag med å kjøre avfall fra rivnings- og byggeprosjekter, er lovpålagt å levere det til egnede mottak. I disse sakene har det i stedet blitt brukt for å anlegge skogsbilveier, som staten er med på å finansiere. Det som var en kostnad for entreprenørene, har blitt til en inntektskilde. Koordinering av ansvar og kommunikasjon i den offentlige forvaltningen er nesten fraværende. Landbruksetaten ettergodkjente veiprosjekter og utbetalte statlige tilskudd til bygging av nye veier. Foto: Hordnesskogens venner.

Massiv avrenning og forurensing

Allerede i februar 2017 tvinger utallige bekymringsmeldinger landbruksetaten på befaring, der det slås fast at det har blitt brukt ulovlige masser i deler av veiprosjektet. Det rapporteres at «forskjellige jordtyper er blandet med avfall, bl.a. plast, folie, metall, betong, leire, torv, gummi, keramikk, rør og slanger», og det konstateres at det har skjedd en «massiv avrenning og forurensing».

Grunneier pålegges å rydde opp forurensningen, og søknadsreglene for bygging av skogsbilvei skjerpes.

Det presiseres at kun naturlige masser, som stein, pukk og grus, skal benyttes. Men hva med skadene som allerede har skjedd? Og hvem skal holdes ansvarlig? Disse spørsmålene står fortsatt ubesvarte, og Hordnesskogens venner og Naturvernforbundet Hordaland ser derfor ingen annen mulighet enn å anmelde forholdene på Fanafjellet.
15 kilometer med skogsbilvei laget av forsøplet jord, overdimensjonerte fyllinger og veiskuldre, og et anslag på dumping av 20 000 til 25 000 lastebillass med omtrent 310 000 kubikk forurensede masser, vitner om et system som legger til rette for grove tilfeller av miljøkriminalitet.

Enorm skala og omfang

Fanafjellet er dessverre bare ett av mange eksempler. Bare i Bergensområdet finner vi lignende hendelser på blant annet Hylkje, i Skagemarka, på Hordnes, i Hausdalen, på Birkelandsfjellet, på Hauge/Bratland, og på Osterøy.

De dokumenterte lovbruddene er mange. Noen av veiene bygges helt uten søknad, og noen etter avslag. I andre saker er det gitt tillatelse til å bygge vei, men de er bygd av urene masser, og blir dermed ulovlige likevel.
Felles for sakene er at de alle medfører store, ofte ulovlige, naturinngrep som igjenfylling av myr og dalfører. Dette blir forsøkt tildekket av jord som i flere tilfeller er forurenset med fremmedarter.

Noen steder står også viktige kulturminner i fare, noe som er tilfellet på Fanafjellet, der den gamle kirkeveien mellom Fana og Nordvik har blitt ødelagt på to punkter. Veifaret er sannsynligvis fra middelalderen, og klassifiseres i så fall som automatisk fredet kulturminne.

20 000 til 25 000 lastebillass med omtrent 310 000 kubikk forurensede masser, vitner om et system som legger til rette for grove tilfeller av miljøkriminalitet.

Et viktig gjennombrudd

I perioden november 2018 til november 2020 har vi levert fire anmeldelser på henholdsvis Fanafjellet, Hordvik/Hylkje, Smogakampen og Hordnes. Vest politidistrikt henla de to første sakene i januar 2020 med begrunnelse i Straffeprosessloven § 71c. Vi klaget til Statsadvokaten, som også henla dem. Igjen klaget vi sakene videre til Riksadvokaten, som sendte dem på høring til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet anbefalte etterforskning, og i juli 2021 beordret Statsadvokaten at Vest politidistrikt skulle etterforske de fire anmeldte sakene. I løpet av høsten 2021 ble det opprettet en egen etterforskningsgruppe i Vest politidistrikt, med bistand fra Økokrim.
I februar 2022 omgjorde Riksadvokaten henleggelsen og beordret etterforskning av forholdene på Fanafjellet og Hordvik/Hylkje.
Vest politidistrikt har forespeilet at en avgjørelse når det gjelder eventuelle tiltaler, er nært forestående.

La deg provosere

De frivillige har gjort en uvurderlig innsats i kampen mot et system som tillater grove ødeleggelser av natur. Intensivt og målrettet arbeid har ført til viktige gjennombrudd i det som tidvis kan føles som et overveldende sakskompleks.

Synnøve har ikke klart å la saken ligge siden hun begynte å grave i den i 2018. Hun spurte seg selv om det virkelig var mulig at systemet er så dårlig. Hun ble provosert, men målrettet, da hun skjønte at ja, det er det. Det var dette som skulle bli drivkraften de neste årene.
Så vær som Synnøve – la deg provosere!

Hva kan du gjøre?

Hvis du har mistanke om at skogsbilveien du går på er bygd på ulovlig vis, kan du hjelpe til!

Dokumenter det du ser. Ta bilder av søppel i bygningsmassene, uproporsjonerte fyllinger, veiskuldre og åssider, og fremmede arter som ikke har vært der før.

Husk å ta bilder på avstand og oppgi nøyaktig posisjon, enten ved hjelp av GPS eller karttjenester på telefon, slik at det er mulig å spore funnene.

Anmeld direkte til politiet, eller send dokumentasjonen til Naturvernforbundet Hordaland eller de ansvarlige etatene.

Tekst: Ida Helene Holm Hansen

Ida Helene Holm Hansen studerer master i bærekraft på UIB, og har hatt praksisplass hos oss på kontoret dette semesteret.