• Read this article in English How to maintain a garden free of invasive species

Det har lenge vært snakk om at enkelte importerte hageplanter kan være et problem for naturen. Noen arter blir mer problematiske enn andre, og de rømmer ut av hagen og ødelegger naturen rundt seg. Hva gjør de så farlige, og hvilke arter bør du unngå i hagen din? Det får du svar på her.

Når en plante blir en trussel i naturen

På hagesentre, planteskoler og i blomsterbutikker finner vi mange flotte fristelser vi vil pynte hjemmene og hagene våre med. Veldig mange av disse plantene kommer fra andre land, og de fleste prydplanter man får kjøpt er kultivarer. Kultivarer er planter som er dyrket frem av oss mennesker for å frem de egenskapene og utseendet vi ønsker oss. Ofte har de også egenskaper som gjør dem motstandsdyktige mot sykdommer og skadedyr eller at de er lett å dyrke og krever lite stell. Kultivarene som selges her hos oss tåler gjerne godt de kalde og våte klimatiske forholdene for at de skal være gode hageplanter. Det er spesielt disse som kan overleve og lage egne bestander her til lands, dersom de kan spre seg gjennom spiredyktige frø,  knolldeling eller klonal vekst. 

Derfor er det herdighet, konkurranseevne og evne til å spre seg man må se etter dersom man skal vurdere hvilke planter du bør ha i hagen din.  Noen fremmede planter har så stor spredningsevne og motstandsdyktighet at de kan utgjøre en trussel for naturmangfoldet ved at den sprer seg til naturen og utkonkurrerer andre arter. De blir hagerømlinger, og disse plantene vil vi helst unngå å bruke. 

Heldigvis har noen gjort jobben for oss

Lurer du på hvor du kan finne ut om en plante kan være skadelig for naturen? Et ekspertpanel i Artsdatabanken gjør vitenskapelige vurderinger av hvilke arter som utgjør en trussel for norsk natur. Info og risikovurdering av de fremmede artene blir publisert i Fremmedartslisten 2018 på artsdatabanken.no, og kan brukes av alle. Neste fremmedartsliste blir publisert i 2023. 

• Fremmedartslista 2018 Liste som viser i hvilken grad fremmede arter kan være en risiko for naturmangfoldet i Norge.
• Ny fremmedartsliste i 2023

Slik fungerer fremmedartslisten

Ekspertene gjør grundige objektive og kvantitative risikovurderinger av fremmede arter basert på dokumentert datagrunnlag og kartlegginger. Det er ni kriterier som ligger til grunn for vurderingene, (samlet i to begreper økologisk effekt og invasjonspotensiale, se ordforklaring) og det er arter som har etablert seg i Norge etter år 1800 eller som trolig vil etablere seg i løpet av 50 år som blir risikovurdert.

Invasjonspotensiale og økologisk effekt er de viktigste parametrene som avgjør om en fremmed plante utgjør en risiko for naturmangfold eller ikke. Samtidig skal planten kunne videreføre levedyktige bestander i over 10 år før den anses som en risiko. Det er hvor høyt arten scorer på disse punktene som avgjør hvor høy risiko planten har for å skade naturmangfoldet. 

Arter som utgjør en risiko for naturen har fått risikostatus SE (svært høy risiko), HI (høy risiko), PO (potensiell risiko), LO (lav risiko) og NK (ingen kjent risiko). Arter merket med NR er ikke risikovurdert. Det er artene som er vurdert med svært høy og høy risiko som vi først og fremst ønsker at ikke skal spre seg mer i naturen. Har du slike arter vil vi oppfordre til å fjerne planten og kaste røtter og plantedeler i restavfallet. Da unngår vi ytterligere spredning til naturen. 

Legg også merke til at arter som er merket PO har potensiale til å utgjøre en risiko i fremtiden. For noen arter har stort spredningspotensiale og økologisk effekt dersom de sfår anledning til å sprer seg, men de har ikke blitt plantet i tilstrekkelig grad og har derfor ikke spredd seg så mye ennå. Her kan  føre- var- prinsippet være klokt å bruke. Prøv å unngå arter med potensiale for å havne på fremmedartslisten i fremtiden der det er mulig. 

Merk også at ikke alle fremmede planter er skadelige for naturen. Men det er også noen arter som kan være skadelige for naturen selv om de ikke er risikovurdert. 

Dette kan hageeiere gjøre for å unngå hagerømlinger

Likevel kan fremmedartslisten være tungvint å bruke når du skal anskaffe nye planter hos hagesenteret eller får avleggere fra en hagevenn, eller om du vil rydde vekk fremmede og skadelige planter fra hagen din. Vi har derfor valgt ut et knippe vanlige hageplanter fra fremmedartslisten som er vurdert til høy risiko eller svært høy risiko. Disse er verstingene, så finner du dem i din hage anbefaler vi deg derfor å fjerne dem. Erstatt dem gjerne med natur- og pollinatorvennlige planter. 

Dersom du ikke ønsker å fjerne plantene helt, er det svært viktig at du hindrer at de sprer seg ved å være nøye med at ikke frøproduksjonen fra disse plantene får satt i gang. 

Det også veldig viktig at du alltid kaster planterester i restavfallet og ikke i hagekompost eller som hageutkast. Dette er dessverre er den vanligste årsaken til at fremmede arter sprer seg i naturen. 

Det er også viktig å vise hagesentrene at du ønsker å unngå fremmede planter, for forbrukermakten er større enn du tror. Etterlys god og synlig merking av hagerømlinger der du handler og spør etter trygge og naturvennlige planter. 

4 tommelfingerregler

• Ikke anskaff planter med risikokategori SE, HI eller PO til hagen din. Spør etter naturvennlige planter hos ditt hagesenter. 
• Har du en fremmed skadelig plante i hagen, fjern alle plantedeler og kast i restavfallet eller lever inn forsvarlig til nærmeste renovasjonsselskap. Sørg for å informere om at det er skadelige planter du leverer inn og at det ikke må komposteres. 
• Kast aldri planterester ut av hagen, enten planten er på fremmedartslisten eller ikke.
• Fjern blomsterstander før de går i frø og begrense spredning av vekst i og ut av hagen.

Hagesentrenes ansvar

Takk til alle hagesentre som har fjernet en rekke fremmede skadelige planter i sitt sortiment. Undersøkelser vi har gjort viser likevel at det fremdeles finnes noen fremmede, skadelige planter i salg. Vår oppfordring til alle som distribuerer planter til utendørs bruk:

• Driv på en sånn måte at virksomheten ikke er til skade for biologisk mangfold.
• Ta alle fremmede skadelige hageplanter ut av sortimentet.
• Selg heller plantearter som ikke er vurdert til potensiell høy, høy og svært høy risiko i fremmedartslister.
• Kjøp varene deres hos lokale gartnere som produserer hageplanter av varianter som finnes naturlig i Norge.
• Sats på norskproduserte prydplanter for å hindre tilførselen av blindpassasjerer i forbindelse med planteimport.  
• Ikke selg skadelige sprøytemidler og plantevernmidler.
• Reduser omsetning av torvholdig jord og øker omsetning av torvfri jord. 
• Frem salg av insektsvennlige planter og frøblandinger tilpasset hver region. 

Forbud mot 28 fremmede planter

Miljødirektoratet har innførte forbud mot 28 fremmede skadelige karplanter. Det betyr at det ikke er lov å selge, dele, eller spre disse plantene. Har du noen av disse plantene i hagen din vil vi anbefale å fjerne de og kaste alle plantedeler i restavfall eller levere inn til destruksjon hos renovasjonsselskap i din kommune. 

Den fullstendige listen over de forbudte plantene: 

• Alaskakornell (Swida sericea)
• Alpegullregn (Laburnum alpinum)
• Balsampoppel (Populus balsamifera)
• Blomstermispel (Cotoneaster monopyrenus)
• Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus)
• Filtarve (Cerastium tomentosum)
• Gravbergknapp* (Phedimus spurius)
• Grønnpil (Salix x fragilis)
• Gullregn (Laburnum anagyroides)
• Hagelupin (Lupinus polyphyllus)
• Hybridslirekne (Reynoutria xbohemica)
• Høstberberis (Berberis thunbergii)
• Jærlupin (Lupinus perennis)
• Kanadagullris (Solidago canadensis)
• Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzium)
• Kjempegullris (Solidago gigantea)
• Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis)
• Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)
• Parkslirekne (Reynoutria japonica)
• Prydstorklokke (Campanula latifolia macrantha)
• Rynkerose (Rosa rugosa)
• Sandlupin (Lupinus nootkatensis)
• Sibirbergknapp (Phedimus hybridus)
• Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)
• Sølvarve (Cerastium biebersteinii)
• Tromsøpalme (Heracleum persicum)
• Vasspest (Elodea canadensis)
• Smal vasspest (Elodea nuttallii)

Les mer om hvordan du kan fjerne fremmede skadelige karplanter. 

Kilder

• artsdatabanken.no
• Bo Mossberg og Lennart Stenberg (2014) Gyldendals Store Flora
• Miljødirektoratet.no.

Støttespillere

Vestland fylkeskommune, Miljødirektoratet, Bergen kommune.