Skogen i Oslo kommune har gjennom mange hundre år blitt sterkt påvirket av skogbruk, og uttaket av tømmer har gått sterkt ut over den naturlige sammensetningen av arter som opprinnelig fantes i urørt skog. Skoglandskapet har blitt et lappeteppe med hogstflater, ungskog, hogstmoden skog og små lommer med gjenværende gammel fleraldret naturskog.

Det er derfor fremmet et forslag i kommuneplanens arealdel om å etablere en sammenhengende grønn infrastruktur – landskapsøkologiske korridorer – i Marka, som knyttes sammen med grøntsonene langs vassdragene og ut til den fjordnære naturen på øyene og Bygdøy. Korridorene vil binde sammen verneområder og kjerner for biologisk mangfold, som vil øke arealet egnet habitat for mange arter og i tillegg muliggjøre spredning på lang sikt for arter med dårlig spredningsevne.

Kommuneplanens arealdel har nå vært til høring. Oslo kommune har med det mottatt en rekke uttalelser til forslaget om etablering av hensynssoner. Alle natur- og miljøorganisasjoner som har uttalt seg, støtter forslaget om hensynssoner i Marka.

– Dette er et spennende grep, og noe som virkelig representerer nytenkning innen norsk naturforvaltning. I en tid med naturkrise, der ødeleggelse og oppsplitting av leveområder er en stor utfordring for hoveddelen av artene på norsk rødliste, er det behov for supplerende tiltak som virkelig monner, skriver Verdens Naturfond (WWF).

– Vi ser arbeidet med å iverksette økologiske korridorer i Marka som viktig, og ber om at dette arbeidet prioriteres, skriver Lillomarkas Venner i sin uttalelse.

– Vi vil fremheve at vi støtter forslag om sammenhengende økologiske korridorer i Marka, skriver Groruddalen Miljøforum.

– Bestemmelsen om økologiske korridorer må beholdes i endelig plan, skriver Sabima.

– Vi støtter følgende meget viktige endringer i arealdelen: Ny hensynssone for naturmiljø i Marka for å ivareta naturverdier og sammenhengende økologiske korridorer i Marka. Skogen mellom Østmarka friluftslivsområde og byggesonen må også omfattes av hensynssonen, skriver Østmarkas Venner i sin uttalelse.

Kan bidra til at arter reetablerer seg

Reduserte kvaliteter i gjenværende eldre skog og sterk fragmentering av denne, gjør det svært vanskelig for arter som er avhengig av kontinuerlig tilgang på død ved, hule trær, grove trær, brent skog osv. Det går rett og slett for lang tid mellom hver gang slike kvaliteter er til stede, avstanden mellom dem er for lang, de hugges for hyppig og de er for små. Opprettelse av korridorer i skogen som har tilstrekkelig med kvalitet til at artsmangfoldet kan bruke dem som leveområde og til spredning mellom større leveområder, kan være et viktig tiltak for å forbedre forholdene i et stadig mer homogent skogmiljø, skriver Biofokus i en rapport om økologiske korridorer og områder med særlig store naturverdier i Marka i Oslo kommune.

Rapporten fra Biofokus er laget på oppdrag fra Oslo kommune, og det er denne rapporten som er utgangspunktet for forslaget om hensynssoner i Marka. De foreslåtte geografiske avgrensningene av korridorene i kommuneplanen er gjort med denne rapporten som grunnlag.

Biofokus finner at isolerte kjerneområder med naturskogskvaliteter i et ellers intensivt drevet skoglandskap vil over tid få et utarmet biologisk mangfold. Økt forflytning av individer mellom kjerneområder vil kunne motvirke denne prosessen, og kan bidra til at arter reetablerer seg i områder de tidligere har forsvunnet fra.

– Å etablerere økologiske korridorer og ha en helhetlig plan for dette vil derfor være et stort løft for naturmangfoldet. Det vil kunne bidra til å øke bestandene og utbredelsesområdene til arter i tilbakegang, og dem er det etter hvert mange av, skriver WWF videre.

Både Klimaetaten, Bymiljøetaten og Bydel Bjerke i Oslo kommune støtter forslaget.

– Klimaetaten støtter etablering av økologiske korridorer i Oslo-marka, men ønsker rettslig bindende bestemmelser til korridorene (…), som mer effektivt kan sikre at områdene fungerer som økologiske korridorer, uten inngrep som forstyrrer sammenhengen i naturområdene.

Skognæringen er kritisk

Likevel har det kommet noen innvendinger, spesielt fra skognæringen. Alle representanter for skognæringen mener forslaget bør forkastes, og viser i stor grad til en rapport fra Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), på bestilling fra Landbruks- og matdepartementet (LMD), som kritiserer det faglige grunnlaget for etablering av økologiske hensynssoner i Marka.

– NIBIO slår fast at landskapsplaner basert på utstrakt bruk av korridorer ikke er en treffsikker og relevant forvaltning av biologisk mangfold. (…) Når verken positiv biologisk effekt, juridiske hjemler eller økonomiske konsekvenser er sannsynliggjort, dokumentert eller kvalitetssikret, er den åpenbare konklusjonen at forslaget ikke kan vedtas, skriver Løvenskiold-Vækerø AS i sin uttalelse.

– NIBIO sin rapport viser at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å hevde at dette er et effektivt tiltak for å bevare biologisk mangfold. (…) Forslaget er altså preget av så store faglige og juridiske svakheter at det bør forkastes av det nye byrådet, skriver Norskog.

NOA mener at rapporten fra NIBIO er ubalansert og dertil misvisende på en rekke punkter. Den svarer ikke på oppdraget som ble gitt fra Landbruks- og matdepartementet, om å gi en faglig balansert gjennomgang av betydningen av økologiske korridorer som bevaringstiltak for biologisk mangfold generelt og truete arter spesielt. Rapporten oppleves heller som en selektiv oppsummering av forskning som konkluderer negativt om økologiske korridorer.

– Denne rapporten er snever og selektiv i sin drøfting av tematikken, og i seg selv ikke egnet til å vurdere betydningen og effekten av økologiske korridorer. Det finnes svært mye forskning som viser at økologiske korridorer er viktige for å ta vare på naturmangfoldet i skog, og det er i seg selv bekymringsverdig at statlige myndigheter på denne måten aktivt jobber for å underkjenne kunnskap som ikke passer deres egen virkelighetsforståelse, skriver WWF i sin uttalelse.

NOA har sendt brev til Landbruks- og matdepartementet der vi påpeker at det er kritikkverdig at LMD har gitt rapporten sitt godkjenningsstempel og dermed et faglig alibi den ikke skulle hatt. Brevet kan du lese HER.

• Her kan du lese alle høringsuttalelsene i sin helhet
• Et utvalg referanser fra forskning som konkluderer med at økologiske korridorer har en positiv effekt