Klimaendringene er her. Hetebølger i store deler av USA, Syd-Europa og Kina og oversvømmelser, tørke og vannmangel over hele verden er bare noen av konsekvensene. Men vi kan ikke løse klimakrisen uten å ta vare på naturen.

Vi har også en naturkrise. Én million arter står i fare for å bli utryddet ifølge FN-rapporten fra det internasjonale Naturpanelet, IPBES (2019). Krisene henger sammen, og det blir stadig tydeligere at vi ikke kan motvirke klimaendringer uten å ta vare på naturen. Og den viktigste trusselen mot naturen er arealendringer.

Se rapporten fra Naturpanelet her (ipbs.net)

Les NINAs faktaark på norsk her (nina.no)

I desember i fjor ble det inngått en global naturavtale. Naturavtalen har blant annet som mål at minst 30 prosent av klodens land- og havarealer skal vernes innen 2030. Videre skal 30 prosent av ødelagt natur restaureres. Nasjonalt er vi et godt stykke unna målet om 30 prosent vern. 17,6 prosent av landarealene og 4,5 prosent av havarealene i Norge var vernet ved inngangen til 2023, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Se Vernede områder (ssb.no)

Her finner du Naturavtalen i kortversjon (wwf.no)

«Tenke globalt – handle lokalt»

I september er det kommunevalg. Slagordet «Tenke globalt – handle lokalt», som stammer fra det store verdensmøtet om klima og miljø i Rio i 1992, er viktigere enn noen gang. All natur ligger i en kommune, og det er der nesten alle beslutninger om arealbruk blir tatt.

Norske kommuner er gitt et stort ansvar for klima- og miljøforvaltning. Det lokale selvstyret skal håndtere interessekonflikter mellom lokale utbyggere og nasjonale mål som bevaring av naturmangfold, jordvern og klimatilpasning.

Hva vil partiene i Bærum gjøre – hvordan vil de håndtere naturkrise og klimakrise?

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) har stilt en lang rekke spørsmål om dette til partiene i Oslo, og i alle kommunene i Akershus. Spørsmålene ble sendt til alle partier som er representert i kommunestyret i Bærum, med unntak av Pensjonistpartiet, og alle partier unntatt KrF har svart. 

Les spørsmål og svar fra partiene i Bærum her (noa.no)

Les også Her er Bærumspartiene som vil kjempe for naturen (noa.no)

NiB har sett nærmere på noen viktige spørsmål

Vi i NiB har også lest partiprogrammene som de lokale partiene har utarbeidet for perioden 2023-2027, og sammenholdt med svarene som NOA har fått. Vi har vært særlig opptatt av hvordan partiene vil følge opp naturavtalen, det vil si spørsmål om vern og restaurering av natur. I tillegg har vi sett på jordvern. Noen av spørsmålene som ble stilt, gjelder konkrete saker i Bærum:

• Vil partiene gå inn for vern etter Naturmangfoldloven av nye områder i Bærum, som for eksempel Tanumplatået som landskapsvernområde?
• Hvordan vil partiet hindre nedbygging av rødlistet natur?
• Hvordan vil partiet sikre at nullvisjonen om nedbygging av dyrket mark blir virkelighet? Vil dere tilbakeføre Gjettumveien 90 til LNFR/landbruk og natur? Østre Jong/Bjørnegård – vil dere tilbakeføre dette til arealformål landbruk?

Vern etter Naturmangfoldloven

Venstre har programfestet vern av 30 prosent av arealet i Bærum, i tråd med naturavtalen, og både Venstre og Ap har programfestet vern av Lysakervassdraget, Løkkeåsen, Engervannet og Tanumplatået.

SV har programfestet vern av Lysakerelven, en prosess som allerede er i gang. SV svarer imidlertid ja på spørsmålet om de vil verne flere områder etter Naturmangfoldloven, for eksempel Tanumplatået.

MDG svarer også ja på dette, med utgangspunkt i en mer generell formulering i programmet («sørge for flere og sterkere verneområder enn i dag»).

Senterpartiet og FrP svarer at de er mot vern av Tanumplatået, og viser til den private eiendomsretten.

Høyre sier at de vil legge dagens vernebestemmelser for Tanumplatået til grunn, noe som trolig viser til at området er avsatt til landbruk, natur og friluftsliv i arealdelen av kommuneplanen.

For å hindre nedbygging av mer rødlistet natur viser Venstre, SV, Ap og FrP til betydningen av god naturkartlegging, og Ap og V understreker hvor viktig tidlig kartlegging er. Rødt, MDG og SV er opptatt av å kjempe mot nedbygging som ødelegger naturverdier. Sp sier det samme. Høyre vil «som en hovedregel ikke støtte utbygging som innebærer nedbygging av natur».

Restaurering av natur

På spørsmål fra NOA svarer Høyre at de legger kommunens naturmangfoldstrategi til grunn for arbeidet med restaurering av truede naturtyper. Hvis den som svarte NOA hadde lest Høyres program grundig, kunne hen ha lagt til at de har programfestet å legge til rette for vern og restaurering av myr, å verne og restaurere ålegrasenger og bløtbunnsområder, og beskytte og restaurere sårbare kystområder som kalkrike tørrberg og strandenger. De vil også utvikle en forpliktende plan for restaureringstiltak av utvalgt marin natur med mål om mer restaurering i kommunene. (NiB håper Høyre husker å følge opp programmet på disse punktene.)

Arbeiderpartiet ønsker å følge opp naturavtalen i forbindelse med kommunenes nye naturmangfoldstrategi og vil blant annet restaurere flere myrer. Også Senterpartiet er opptatt av å restaurere myrer.

MDG har brede og generelle mål om restaurering: «rehabilitere natur- og kulturmiljøer og gjenskape artsrike økosystemer som er blitt ødelagt av utbygging og annen menneskelig aktivitet» og «restaurere og bevare våtmarker, myrer og sumpskog i kulturlandskapet og i marka for å blant annet ivareta flomsikring».

SV viser til skogbruket i Bærumsmarka og Vestmarka og til at NOA’s arbeid med en «Samlet plan for vern og restaurering av Markas naturverdier» vil peke på skogområder som bør restaureres.

Venstre svarer at de vil akselerere antall bekkeåpninger og arbeide for å rydde opp i og tilbakeføre gamle søppelfyllinger. Venstre vil også arbeide for å styrke naturrestaurering under vann i Oslofjorden.

Jordvern

Arbeiderpartiet har programfestet at det skal lages en jordvernplan. Alle partier unntatt Høyre og FrP er enige om at jordvernet må styrkes, og at dyrket matjord ikke skal nedbygges i perioden 2023-2027.

Høyre har programfestet å ta vare på større og sammenhengende jordbruksområder og vil som en hovedregel gå imot prosjekter som innebærer nedbygging av dyrket mark.

Når det gjelder å tilbakeføre utbyggingsområdene Gjettumveien 95 og Østre Jong / Bjørnegård til landbruk svarer Ap, Rødt, Sp, V, SV og MDG at de vil tilbakeføre begge.

Høyre svarer at de støtter tilbakeføring av Vallerveien 90 (som er et annet prosjekt).

FrP støtter ikke nullvisjonen og vil ikke tilbakeføre områdene til landbruk.