Spørsmålene våre dekker flere viktige temaer som er relevante for deg som bor i Bærum kommune. Vi ønsker å gi en kort oppsummering av hva de ulike partiene mener om saker vi anser som viktige.

Arealforvaltning

FN gir oss 7 år på å snu klimautviklingen. Vern av naturen er en avgjørende forutsetning for å lykkes, og arealforvaltningen er nøkkelen til å stanse naturtapet.

I Norge har vi lenge trodd at vi har mye natur, og at det ikke spiller noen rolle om vi tar enda mer av den til menneskelige formål. Det er ikke tilfellet. Situasjonen er kritisk – særlig for de mest produktive arealene, der også naturmangfoldet er størst. 

Vår oppfordring til politikerne er en radikal kursendring i arealforvaltningen, fra forbruk av natur til vern og restaurering av naturen.

Kommunene forvalter arealene, og nettopp derfor er kommunevalget svært viktig. Noen partier er enig i vårt ønske om en helomvending i norsk arealforvaltning – fra forbruk av natur til vern og restaurering av natur. Andre partier er mer opptatt av en såkalt balanse mellom vekst og vern.

Under finner du en oversikt over hvordan de ulike partiene i Bærum kommune stiller seg til spørsmål om arealforvaltning i kommunen.

Skog

Skog dekker store deler av Oslo og Viken fylker. Skogene er rike økosystemer, med et stort mangfold av arter. 

De siste 70 årene har skogbruket blitt drevet i hovedsak ved bruk av flatehogst. Dette har medført tap av store leveområder for mange arter, og til en fragmentering av levelige områder som på sikt truer overlevelsen til disse artene. 

En forutsetning for et bærekraftig skogbruk er at man kjenner til naturverdiene i skogen, før man gjennomfører tiltak. Denne kunnskapen har vi ikke i dag. I dag kan 9 av 10 verdifulle skogområder hogges ned, uten at det foretas naturregistrering på forhånd. 

I Bærum utgjør Marka en vesentlig del av skogarealet. Til tross for at vi har en egen lov for Marka, går natur fortsatt tapt i et høyt tempo. 

I 2018 var kun 11 prosent av den produktive skogen i Marka naturskog (NIBIO). Til tross for et intenst arbeid for mer vern av skogen, så er det fortsatt ikke vernet mer enn rundt 8 prosent av skogen i Marka. 

Forvaltning av skogarealene er et kommunalt ansvar.

Vi stilte spørsmålet: vil ditt parti gå i bresjen for å oppnå tiltak som kan få verneandelen opp på FNs anbefalte vernenivå, nemlig 30 prosent?

Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Venstre svarer JA. 

Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet svarer NEI. 

Bærum Kristelig Folkeparti har ikke svart på spørsmålet.

Fritidsbebyggelse i naturen

Arealforbruk som boligbygging er en av de viktigste årsakene til naturkrisen, og fører samtidig til store klimautslipp gjennom avskoging og nedbygging av natur. Vi ønsker å stoppe all nedbygging av natur for fritidsbebyggelse.

Fossum-byen i Marka

Fossum-byen i Marka er en ny bydel som planlegges på Fossum. Området ligger inntil Bærumsmarka og Bogstadvannet. 

Her har Løvenskiold Eiendom og Obos et ønske om å bygge 2000 nye boliger. Bærum kommune har sagt ja til en plan som gir mellom 1500-1800 nye boliger. De nye boligene vil bestå av tre-etasjers rekkehus og fem-etasjers blokker. Det skal også bygges barneskole, barnehage, og et dagligvaretilbud. På Smiejordet, som er dyrkbar jord, er det planlagt å legge tre kunstgressbaner. 

Fossum er prioritert som kulturlandskap i Bærum kommunes kulturminneplan, og har regional og nasjonal verdi i Akershus fylkesplan for kulturminner og kulturmiljøer. 

Området utgjør en viktig del av kulturlandskapet i Sørkedalen. Sørkedalen er unik som en opprinnelig og godt bevart jord- og skogbruksbygd og kulturlandskap. I tillegg har Bogstad gård blitt fredet som et nasjonalt kulturminne i forbindelse med grunnlovens 200-års jubileum

Fossum-byen i Marka vil ødelegge landskapet. Det er et stort inngrep i naturen, som vil være synlig fra flere steder. tillegg vil det bygges ned dyrkbar jord og vann- og vassdrag. Det er også registrert 25 rødlistede fuglearter i området. 

– Områdereguleringen på Fossum er en syretest på hvor dypt miljøprofilen til partiene egentlig stikker, og dette vil synliggjøres for velgerne før valget, uttalte leder for Naturvernforbundet i Bærum, Anne Gøril Aas til Budstikka. 

Vi stilte spørsmålet: Vil ditt parti støtte vårt forslag om å innlemme Fossum-området som del av Sørkedalens utvalgte kulturlandskap, og skrinlegge boligprosjektet «Fossum-byen i marka»?

Venstre svarer at de vil vurdere vårt forslag opp mot forslag om en mer begrenset utbygging.

Vallerveien 146

I Vallerveien 146 skal Bærum kommune bygge 65 nye boenheter, blant truede arter og dyrebar natur. 

Naturkartlegging av området i Vallerveien har avdekket at store deler av området består av rødlistede naturtyper. Det er funnet kalkedelløvskog, som er klassifisert som sterkt truet, og kalkbarskog, som er klassifisert som sårbar. I tillegg er det registrert ask og alm, som er rødlistede arter. 

I tillegg ligger deler av området som skal bygges på i rød støysone, det vil si at det er forbudt å bygge boliger der. 

Prosjektet heter «Det gode nabolag», og 16 av de 65 nye boenhetene skal være omsorgsboliger for personer med utviklingshemming. Dette til tross for at Bærums lokallag i Norsk Forbund for utviklingshemmede er imot prosjektet. 

– Et prosjekt med en blokk hvor det skal bo 16 personer med utviklingshemming, og en annen blokk hvor de andre innbyggerne skal bo, er ikke et inkluderingsprosjekt, skriver de til Budstikka. 

Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Høyre, og KrF har sammen skapt flertall for utbyggingen. 

Vi stilte spørsmål til partiene: Bærum har nettopp vedtatt å bygge ned rødlistede naturtyper i Vallerveien 146. Hvordan vil ditt parti sikre at dette ikke skjer i fremtiden? 

Bærum Kristelig Folkeparti har ikke svart på spørsmålene våre.

Klima og samferdsel

Verdens byer står for 75 prosent av alle klimagassutslipp, og mange av de største byene går nå i front for å kutte utslipp. Tiltak som reduserer utslipp i byer, kan samtidig bidra til bedre lokalmiljø og bokvalitet, blant annet gjennom redusert luftforurensning, støy, og støv. 

Totalt har Bærum et utslipp på 181 171 tonn CO₂-e i året. Det tilsvarer 1,4 tonn per innbygger i kommunen. Skal vi også ta med all utslipp som Bærums innbyggere foretar utenfor kommunens grenser, så ligger gjennomsnittet på 12,6 tonn CO₂-e per innbygger. 

Veitrafikk er den største årsaken til klimagassutslipp i Bærum. Personbiler står for aller mest av utslippene, tett etterfulgt av tunge kjøretøy og varebiler. Utslipp fra buss er minst. Grafen viser utslipp av de tre klimagassene CO₂, metan og lystgass fra veitrafikken i Bærum kommune, i perioden 2009 til 2021.

Kilde: Miljødirektoratet.

Vi spurte partiene i Bærum: Hva vil ditt parti gjøre for å sørge for at all trafikkvekst i Bærum skal tas med kollektiv, sykkel og gange?  

Bærum Venstre og Bærum Kristelig Folkeparti har ikke svart på spørsmålet.

Klimastrategi

I Bærums klimastrategi lyder første hovedmål slik: I 2030 er direkte klimagassutslipp i Bærum redusert med 65 prosent i forhold til 2009. I 2050 er Bærum et lavutslippssamfunn.

Vi stilte spørsmålet: Hva vil ditt parti gjøre for å sikre at Bærum når sitt klimamål på 65 prosent utslippskutt innen 2030? 

Bærum Kristelig Folkeparti har ikke svart på spørsmålet.

Stem for naturen!

Det er vanskelig å gi en fullstendig oppsummering av hva hvert parti har svart på de ulike spørsmålene. Derfor legger vi ved dokumenter der du kan lese svarene i sin helhet.

Vi håper at du vil ha svarene fra Bærum-partiene i bakhodet når du nå skal stemme til høsten. Skal vi klare å nå klimamålene og naturavtalens mål må kommunene begynne å føre en politikk som setter naturen først.

Din stemme teller – stem for naturen! 

Det vil komme lignende tekster for andre kommuner i Oslo og Akershus fortløpende.