Bulkemispel – Cotoneaster bullatus

Risikovurdering: Svært høy risiko (SE) – stort invasjonspotensiale og høy økologisk effekt. 

Bulkemispel er en av mange mispelarter som er risikovurdert som svært høy risiko på fremmedartslisten. Den er en langlevd busk i rosefamilien som kan bli opptil 5 meter høy, men ligner den mer på et tre når den har nådd en viss alder. Du kjenner den igjen på de «bulkete» bladene som kommer av nedsenket nervenett i bladflaten. De har relativt store blad, omtrent 5 cm lange, og er ellers enkle, blanke og spiss i tuppen. Om våren er bladene fra rødbrune til lysegrønne, mens de blir mer og mer mørkegrønn til sommersesongen. 

• Bulkemispel – Artsdatabanken

Slik sprer bulkemispel seg

Bulkemispelblomsten bærer små hvite eller blekrøde kronblader i små klaser. Fra august og utover høsten bærer den kjøttfulle, runde og røde bær, som ligner rognebær bare litt større og rødere i fargen. 

Bulkemispel er tetraploid, det vil si at den kan spre seg aseksuelt med frø. Den er altså ikke avhengig av et annet individ for formering. Dette gjør spredningen lettere enn arter med seksuell formering. Fugler er frøspredere ved at de spiser frukten som arten produserer i store mengder. Siden bulkemispel har fristende rød frukt kan frøspredningen for hjemlige fruktbærende arter som for eksempel rogn bli redusert. 

Bulkemispel er en hardfør plante med en frostgrense på -21 grader celsius så den trives godt her til lands. Det er registrerte forekomster i hele sør- Norge og arten er spesielt utbredt langs kysten. Arten finnes i lysåpne habitater, som i kratt, berg og i kanten av skog. Den kan danne et tett busksjikt i skog som ellers ikke har busksjikt, og dermed gjøre skogen ugjennomtrengelig. Samtidig vil det bli dårligere lysforhold for hjemlige arter. 

Bulkemispel kommer opprinnelig fra Sichuan-provinsen i Kina og har tidligere vært en populær hagebusk. Nå er denne planten forbudt å selge, dyrke og spre eller dele både fordi den rask har blitt fullt etablert i landet og spredningen ute av kontroll. 

Pærebrann 

I tillegg er bulkemispel spredningsvei av pærebrann, en plantesykdom forårsaket av den nordamerikanske bakterien Erwinia amylovora, som kan forårsake store økonomiske konsekvenser i fruktindustrien, da bakterien først og fremst angriper planter i undergruppen Maloideae i rosefamilien. Dette innebærer at bla aronia, eple, pære, rogn og kvede er utsatt for å få pærebrann. 

Hageeiers ansvar

Bulkemispel er forbudt å selge, spre og kaste ut av hagen. Følg med på symptomer på pærebrann dersom du har bulkemispel i hagen eller i nærområdet ditt. Pærebrann- bakterien som fører til at infiserte trær visner, og kan gjenkjennes ved at enden av greinen og nedover mot stammen blir bru/ sort, skudd og blomster visner raskt, og unge toppskudd blir bøyd. I tillegg kan man i noen tilfeller se at barken på trærne har slimaktige dråper som inneholder store mengder av den Erwinia amylovora. Det er viktig å overvåke om eksemplarer av bulkemispel eller andre trær i rosefamilien er infisert med pærebrann. Dersom man oppdager eller har mistanke om tilfeller av pærebrann plikter grunneier, eller bruker av eiendom å melde fra til Mattilsynet.  
Pærebrann spres både med luft, vann, insekter og ved flytting av plantemateriale. Det er derfor frarådet å flytte avfall fra bulkemispel. Avfallet kan kvistes opp og la det brytes ned på stedet. Dersom du har tilfeller av pærebrann, må evt. honningbier  flyttes for å hindre spredning via disse. 

Hvordan fjerne bulkemispel

Man fjerner bulkemispel mest effektivt ved å ta opp hele treet med roten, dersom det er mulig. Dette er lettest på mindre trær. Dersom man kapper ned treet vil det danne nye skudd fra roten, som må holdes nede, og frøene er spiredyktig i 5 år. Nye planter kan enkelt dras opp av bakken og bør gjøres fortløpende. 

I tilfelle pærebranninfeksjon (karanteneskadegjører) bør trevirket flises opp og komposteres på stedet. Bakterien vil etter hvert dø og ikke kunne gjøre mer skade. Sørg for å ikke spre bær når du rydder, det kan være lurt å utføre ryddejobben før det dannes bær på høsten. 
Vask alt av utstyr eller rydding for å hindre spredning av bakterien via redskapene. 

• Fakta om pærebrann – Mattilsynet
• Faktaark fremmede arter – UIB
• Varsle om du har mistenke om pærebrann – Mattilsynet
• Faktaark pærebrann – Artsdatabanken

Alternativer til bulkemispel

Man kan bruke rogn – Sorbus aucuparia som et fint alternativ til bulkemispel. Rogn er en hjemlig art i Norge, og er ikke en trussel for biologisk mangfold, men gir derimot mat til pollinatorer om sommeren, og til fugler utover høsten. I tillegg får du vakre blader, nydelige blomster om sommeren og flotte høstfarger i hagen din. Visste du at skuddene av rogn smaker som marsipan? 

Selv om rogn er et flott alternativ er det viktig å være oppmerksom på at dersom du har bekreftet eller har mistanke om pærebrann i trær og busker på din eiendom eller i nærheten, kan rogn også bli utsatt for sykdommen. I slike tilfeller bør man plante trær utenfor rosefamilien. Da er selje – salix caprea et godt alternativ. Selje tilhører vierfamilien, er hjemlig i Norge og er en av hovedingrediensene på villhumlenes meny om våren når ingenting annet er tilgjengelig. 

Andre mispelarter man bør styre unna 

Dielsmispel – Cotoneaster dielsianus (SE) (Forbudt)
Sprikemispel – Cotoneaster divaricatus (SE) (Forbudt)
Krypmispel – Cotoneaster horizontalis (SE)
Blankmispel – Cotoneaster lucidus (SE)
Blomstermispel – Cotoneaster multiflorus (HI) (Forbudt)
Pilemispel – Cotoneaster salicifolius (PO) 

Både bulke-, pile-, kryp-, og sprikemispel er vert  for pærebrannbakterien. 

Noen mispelarter hører til i Norge

Visst du at det finnes to hjemlige arter av mispel i Norge? Disse er dvergmispel (C. integerrimus) og svartmispel (C. niger), og sistnevnte er en sårbar art i Norge.