Datalagring og naturen
Hvem skal få tilgang til vår fornybare energi?
Illustrasjon: Mona Maria LøbergI 2010 skrev BT at «cloud computing», å jobbe i nettskyen, er «den hotteste trenden i IT-bransjen for tiden». Takket være internett og datalagring på servere, kunne man nå få tak i filene fra hvilken som helst plass. De kunne også melde at SINTEF hadde tro på fenomenet, men var avventende med å ta det i bruk på grunn av faren for industrispionasje.
En viktig næring for Norge
To år senere skrev Naturvernforbundet et brev til nærings- og handelsminister Trond Giske. Datasentre kunne bli en viktig næring for Norge, og påpekte at det var behov for en nasjonal strategi for å «koordinere alle planene om datasentre i Norge og for å tiltrekke seg internasjonale aktører.»
Etableringen måtte skje på mest mulig miljøvennlig vis, og plasseres på steder hvor det ikke fører til en anstrengt kraftsituasjon. Det finnes flere nedlagte gruver og fjellhaller som kunne passe til formålet, som har både lave og stabile temperaturer. Etableringen kunne også ha en positiv klimaeffekt, om vi brukte fornybar energi. Da ville de fortrenge bruk av kullkraft andre steder i verden.
Hva er et datasenter?
Et datasenter er et fysisk anlegg som brukes til lagring, prosessering og overføring av data. De kan variere i størrelse, fra et rom til større haller som inneholder servere, nettverk og lagringsutstyr. Industrien har økt kraftig det siste tiåret, og det kreves mye energi å lagre og prosessere en økende mengde data.
Bitcoin på Dale
Regjeringen ville satse på datasenter, og innførte i 2016 redusert el-avgift for datasentre. Det førte frem, og flere datasentre ble bygd i årene som kom. Men så kom den digitale gruvevirksomheten.
I 2018 meldte BT at det skulle komme en bitcoinfabrikk på Dale. De gamle tekstilmaskinene var for lengst sendt til Pakistan, og nå skulle lokalene brukes til å utvinne kryptovaluta. Kryptovault AS hadde tilgang på kraftavtaler og vannavkjøling. Det var bitcoin-feber og på under et år hadde kursen gått fra 2700 til 8449 dollar.
Rein-Owe Flister, en av gründerne i selskapet, mente at de hadde en grønn profil, for tilsvarende sentre i Asia ble jo drevet på kullkraft. Her var det kun vann og vind som var ble brukt. Strømmen var rimelig og kompetansen i Norge er høy. Etter noen måneder ble et kinesisk selskap kunde. Norge var også et land med gode politiske rammebetingelser hvor «elavgiften er fjernet for datasentre og der det ikke betales eiendomsskatt for maskinparken», uttalte gründerne til BT i mai samme år. 2000 datamaskiner duret og gikk.
BT arkivAlt lå til rette for dem, men så kom kritikken.
Naboene klaget over støyen fra viftene, og mente det var blitt ulevelig å ha fabrikken som nabo. Kommentarene i BT var heller ikke nådig. Morten Myksvoll, kommentator i BT skrev at bitcoin ikke er det beste å bruke strømmen på, uansett hvor fornybar kraften er. De kan ikke late som at det de driver med har klima- eller samfunnsnytte, skrev han. Bitcoin gir anonymitet, som er forfriskende i et samfunn som stadig blir mer kontrollert og overvåka, men baksiden er at valutaen er en favoritt blant kriminelle. «Kraftkrevjande spekulasjonsobjekt er ikkje ein god bruk av straum», skrev han.
Bitcoin er nemlig en miljøversting blant kryptovalutaer. Den fungerer på en slik måte at den vil kreve mer og mer energi. Slik er det ikke med alle kryptovalutaer, men ved å endre designet kunne det blitt mer energigjerrig.
Problematisk el-avgift
Gabriel Fliflet, daværende leder i Naturvernforbundet Hordaland, uttalte i et leserinnlegg i BT at det ikke hang på greip at vanlige folk skal spare strøm, mens det samtidig gis skattefordeler til utvinning av bitcoin. Han skrev: “Noen spekulanter tjener penger på å bruke uhorvelige mengder energi.” Og det uten at noe vettig hadde blitt produsert. Ingen tekstiler eller varmende gensere. 2-3 arbeidsplasser ville bli skapt, men energien som ville kreves var 120 MW, som tilsvarte halvparten av makimaleffekten til Drammen kommune.
I august 2018 skrev BT på lederplass at «elavgifta har blitt problematisk når den fører til store subsidiser til digital gruvedrift». Bitcoingruva på Dale brukte strøm på nivå med Mandal kommune, meldte de. Samtidig sparte selskapet 28 millioner fordi de hadde unntak fra elavgiften. Den lave prisen, førte til mer forbruk.
Det ble mye usikkerhet rundt den reduserte elavgiften for datasentre. Regjeringen snudde flere ganger. I januar 2020 forsvant ordningen for å komme kryptoutvinningen til livs, men regjeringen snudde allerede i mai. I 2022 ble gulroten på ny foreslått avviklet, denne gangen for alle datasentre. Situasjonen er annerledes enn i 2016, med en presset tilgang på kraft, høyere priser og økt utvinning av kryptovaluta i Norge.
Mer press på naturen
Strømforbruket er økende, og verre skal det bli. Samfunnet vårt er i ferd med å dekarboniseres, og vi trenger mer elektrisk kraft som skal erstatte fossile energikilder. Og i flere sektorer sløses det. Med riktige energisparingstiltak i bygg, kunne vi frigjort 15-20 TWh kraft til andre formål allerede i 2030.
Det betyr mer press på naturen. Mer utbygging av fornybar energi, flere fosser i rør, mer vindkraft på land. Store inngrep i naturen, kilometervis med veier som breier seg, dårligere forhold for laks og sjøørett i elvene, fugl drepes, støy og blinkende lys. En foss i rør gir oss energi, men vi har ikke uendelig med nye fosser
Og med økt strømforbruk, følger det nye kabler for å frakte strømmen. Nylig la Statkraft frem et forslag for ny 420 kV forbindelse mellom Samnanger til Øygarden. Tiltaket berører Samnanger, Vaksdal, Osterøy, Alver, Askøy og Øygarden. Statkraft melder at 2/3 av det økte strømforbruket er industri, og 1/3 for elektrifisering av petroleumssektoren. Statnett har flere forslag til traseer, et av dem betyr 76 km med luftledning og 5 km sjøkabel.
Presset på naturen, har fått flere til å se på kjernekraft som en løsning. Faktisk var det planer for å etablere kjernekraft allerede på 70-tallet, og slagordet i tiårene før var “atomer for fred”. Men stemningen snudde når frykten for stråling spredte seg.
På Lindås i Nordhordland aksjonerte befolkningen i 1974 mot forslaget om kjernekraft på Eidetræ, og saboterte arbeidet til NVE-ansatte som kom for å undersøke grunnforholdene. Lindås-aksjonen inspirerte til lokal motstand overalt hvor det ble snakk om å etablere kjernekraft: i Fusa, Os og ved Oslofjorden. Tross lave CO2-utslipp anbefaler ikke Naturvernforbundet kjernekraft. Truls Gulowsen sa i 2021 til NRK at vi ikke tenker det er en god idé. Han sier det vil kreve høyere sikkerhet, er dyrt og tar tid. Og vi har ingen kullkraftverk vi skal erstatte.
Mye energi å spare
Alle energiformer har sine ulemper, og den mest populære løsningen i miljøbevegelsen er å spare energi og effektivisere der man kan. Hvis vinduet står oppe, så fyrer du ikke mer i ovnen for å holde varmen. ‘Energieffektivisering først’ er også det førende prinsippet i EU sine planer for energiomstilling. Vi skal sørge for at vi har energismarte hus og at vi ikke skusler vekk energien vår.
Mye kan gjøres, hvis myndighetene vil prioritere det. Tiltak kan gjøres i bygg, industri og forbruk. Naturvernforbundet har etterlyst tiltak for husholdningene, støtteordninger for næringsliv, offentlig virksomhet og landbruk.
Antagelig er det mye å spare på å se nærmere på våre digitale vaner også. Det er ikke enkelt å vite hvor mye karbon som slippes ut, når vi ser på kattevideoer på YouTube. Men realiteten er at alt vårt forbruk av data, også krever energi. Det skal lagres et sted, og kjøling av varme datasentre krever energi.
Da Google kom til Skien
Det var ikke sikkert at de skulle etablere datalagringssenter der, men skogen måtte vike. Selskapet har søkt om å få tilgang på det som i dag er 25% av norske husstanders forbruk (5% totalt forbruk i Norge). Hvis de får det, vil de bli Norges største kraftforbruker.
Google lagrer epostene i gmailen din og har gjort det lett å lagre bilder, videoer og dokumenter i skyen. Men de vil også gjerne spore alt du ser på, alt du søker etter og hvor du går. Sporene du legger igjen, analyseres og bearbeides. Dette er prosesser som også beslaglegger ressurser i et datasenter. Hvor mye det utgjør, vet vi ikke.
Strømming av videoer er antagelig det som trekker mest energi. Oppløsningen på nye videoer er ofte svært høy, som gir skarpe men store filer. Og fordi vi ikke vil vente på at videoen skal dukke opp på skjermen, må filen være lett tilgjengelig. Det krever mye mer energi, enn å ha den ‘dyplagret’. En slik energieffektiv lagring fungerer greit når du vil hente opp dokumenter du ikke bruker så ofte, men fungerer ikke godt nok til strømming.
Mange vil ha krafta vår
Det er ikke bare Google som vil ha kloa i norsk kraft. Også TikTok fristes. Det provoserte Industri Energi-leder Frode Alfheim, som uttalte til E24 i mars i fjor, at den heller bør brukes av virksomheter som skaper varige verdier og mange arbeidsplasser.
Et nytt lovforslag i Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) er til komitébehandling. Der står det at det i dag stilles få krav til datasentre, og at myndighetene har behov for oversikt over datasentrene, inkludert datasenter som utvinner krypto. De foreslår at man kan kreve registreringsplikt for datasentre. Det er en god start. For datasentre skal vi ha. På rett plass, og når formålet er viktig nok for oss.
Kilder: Bergens Tidende (BT), papirutgavene for 16. juli 2010, 2. april 2018, mai 2018 og 2. august 2018. Natur&Miljø 1-2024.
Teksten er skrevet som del av prosjektet Du slette tid. Vi har fått gode råd av Skyfritt, og støtte fra Bergen kommune.
