Hagelupin
Opprinnelig kommer hagelupin fra vestlige deler av Nord- Amerika, men er nå naturalisert i store deler av Europa etter den ble innført i 1826.
PicasaHagelupin – Lupinus polyphyllus
Risikovurdering: Svært høy risiko (SE). Stort invasjonspotensiale og høy økologisk effekt.
Hagelupiner er 50 til 150 cm høye, flerårige planter i ertefamilien. Lupiner har opprette stengler som er full av monosymmetriske blomster som står kransstilt i en lang klase. Bladene er spisse og mangekoplet, med lange hår på undersiden. Lupiner finnes i blå, rosa og hvite varianter og blomstrer i mai- juni. Opprinnelig kommer hagelupin fra vestlige deler av Nord- Amerika, men er nå naturalisert i store deler av Europa etter den ble innført i 1826.
En lupinplante kan lage flere hundre frø og de kan være spiredyktig så lenge som 50 år. Derfor kan det bli problematisk å rote i jorda der lupiner har stått for frøene. Heldigvis sprer ikke frøene seg langt avgårde av seg selv, men blir forflyttet utilsiktet med transport av for eksempel jordmasser og med kjøretøy. Frøene kan ligge spiredyktige i jorden i over 50, slik at gamle felt med lupiner kan lett spire igjen dersom forholdene ligger til rette for det. Nye planter vokser også opp fra de korte jordstenglene til planten. Løsrevne biter av jordstengler kan bidra til spredning utover plantefeltet og planten finnes i store forekomster i hele Norge.
Hagelupin egner seg godt til å binde jordmasser siden de nitrogenfikserende knollene på røttene, samt dødt plantemateriale, bidrar til jordforbedring og næringsinnhold. Derfor er den i Norge mye brukt langs veier, skrotemark, langs jernbanespor, som grønngjødsel og som fôr i landbruket, så vel som prydplante i hager. De nitrogenfikserende knollene kan bidra til tilstandsendring der lupiner etablerer seg og fører dermed til at andre arter kan etablere seg i områder de normal sett ikke ville kunnet vokse. Dette skjer for eksempel langs elvestrender og elveører der den kan utkonkurrere nær truede arter som for eksempel klåved – Myricaria germanica ved å endre klåkvedkrattenes struktur, sedimentet og artens næringstilførsel.
Ditt ansvar
Heldigvis er hagelupiner nå forbudt å selge, plante ut, dele og spre. Du som ansvarlig hageeier kan fjerne blomsterstanden før den går i frø og sørge for å begrense vekst i hagen din. Sørg også for å håndtere avfallet forsvarlig og ikke kaste det i kompost eller som hageutkast.
Vi oppfordrer likevel til å fjerne planten og alle plantedeler, inkludert røtter og frø som kan ligge igjen i jorda. Det er svært viktig at ingen plantedeler spres seg via forflytting av avfallet. Lever inn til godkjent mottak for destruksjon. Merk avfallet med lupiner slik at mottaker forstår at du leverer fremmede arter og ikke vanlig hageavfall.
Dersom det er store områder med hagelupiner på din eiendom, kan det være hensiktsmessig å slå eller beite to ganger årlig i en periode på 3- 5 år. Det er viktig å slå lupinene før den går i blomst for å hindre utvikling av frø, samt etter to måneder for best effekt. Siden kan man slå en gang årlig og helst før blomstring eller frødannelse. Alt plantemateriale må leveres inn til godkjent mottak til destruksjon.
Dersom du har hatt hagelupiner i hagen din må du regne med at frøene og jordstengler som ligger igjen i jorda kan spire på nytt. Følg nøye med i hagen din og luk vekk flere ganger i sesongen, og over flere å på rad. Hvis noen tilbyr deg lupiner vil vi fraråde deg å ta imot.
Visste du at også sandlupin – Lupinus nootktensis, og jærlupin – Lupinus perennis er problematiske arter i Norge? Disse lupinvariantene er registrert med henholdsvis svært høy risiko og høy risiko på fremmedartslista.
Dersom du er veldig glad i lupiner kan du isteden prøve ettårige og varmekjære lupinarter som ikke kan etablere seg i Norge innen 50 år, så sant de klimatiske forholdene fortsetter som før vel å merke. Du finner informasjon om ulike varianter på artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Fortrinnsvis kan du isteden og med trygghet plante kattemynte. Prydkattemynte – Nepeta xfassenii er vurdert til å ikke kunne danne levedyktige bestander over flere år og utgjør ingen trussel for biomangfoldet. Men pass likevel på hvor du kaster hageavfallet ditt når planten blir for stor. Kattemynte skal heller ikke kastes ut av hagen. Med kattemynte får du en takknemlig plante som gir nydelig fiolett blomstring i spir og besøk av bier hele sommeren. Klipp den ned etter første blomstring for å få ny blomstring på sensommeren.
