Strøm- og bensinpriser engasjerer både i Norge og over hele verden. Vi har vært pådrivere for å få vedtak om disse sakene i Naturvernforbundet – også på årets landsmøte.

Utfordringen

Fossil energi fra kull, olje og gass vil fortsatt bli brukt så lenge det er det billigste alternativet, og så lenge kapitaleierne tjener best på å investere fossilt. Derfor mener vi at fossil energi må bli dyrere. Men samtidig vil høyere bensin- og strømpriser ramme hardest de som har lite fra før.

Elektrisk energi er en begrenset ressurs som vi må spare på, blant annet for å unngå at naturen blir nedbygd med vindindustri. Men når strømmen er veldig billig – så blir ikke innsatsen stor for å spare.

Så må vi også huske at det i regelen er folk med lite penger som lever mest miljøvennlig. Jo mer penger du har, jo mer kan du forbruke, og jo mer kan du forurense.

Karbonavgift løser knuten

«Karbonavgift til fordeling» (KAF) vil løse denne gordiske knuten. KAF innebærer at en stadig økende avgift på fossile brennstoff betales direkte ut igjen til alle innbyggere med et likt beløp til hver. Da får småforbrukere (som regel lavinntektsfolk) dekket det meste av forbruket sitt, ja kanskje enda mer. Storforbrukere får derimot bare dekket litt av forbruket sitt. Men for alle vil alternativene til fossilt bli relativt billigere.

Dette prinsippet har vi fått vedtatt som Naturvernforbundet sin politikk, både i arbeids- og prinsipprogram.

Stimulere til strømsparing

Når det gjelder strømprisen, så er det etter vårt syn svært viktig at den ikke er for lav. Strømsparing og energiøkonomisering (ENØK) er Naturvernforbundet sin viktigste prioritet for å skaffe nok strøm til å fase ut fossil energi. Effekten av lav strømpris gjenspeiler seg i investeringene i ENØK. Høye strømpriser slår ut i langt mer interesse for ENØK, men faller når strømprisen faller, eller når den beveger seg som en jojo.

I årets arbeidsprogram fikk Hordaland inn denne formuleringen: «Naturvernforbundet vil arbeide for at Noreg innfører karbonavgift til fordeling på eit nivå som gir tydeleg effekt på utfasinga av karbon, og som gir sosial utjamning. Vi ønsker eit prissystem på straum som stimulerer til straumsparing.»

Vi fikk også nesten vedtatt en klarere formulering i prinsipprogrammet om KAF-basert strømpris / strømstøtte.

I år er det ikke lenger bare ‘miljøpartiene’ som går inn for varianter av KAF-prinsippet. Nå har også Arbeiderpartiet foreslått en formulering om dette, kalt Klimabonus, i nytt program. Avhengig av valgresultatet, så kan altså KAF – som vi har fremma gjennom ti år – nå bli nasjonal politikk. Men om det ikke blir innført på et effektivt nivå, så blir det et slag i lufta. Da vil lavinntekstfolk knapt merke fordelen, og heller ikke forsvare det. Det vil heller ikke ha særlig effekt på utslippene. Vi håper derfor at Naturvernforbundet sentralt prioriterer denne formuleringen i arbeidsprogrammet, slik at rettferdig pris kan bli en effektiv bulldoser for klimaomstilling.