Krypfredløs
Krypfredløs er en plante fra Europa og Kaukasus som raskt sprer seg til naturen og fortrenger andre arter.
Krypfredløs (Lysimachia nummularia L.)
Invasjonspotensiale: Svært høy risiko (SE) – middel økologisk effekt.
De hjemlige artene hjemlige arter blir utkonkurrert der krypfredløs etablerer seg i naturen. Krypfredløs er en markdekkende plante som kommer tidlig opp på våren. For en mer naturvennlig hage er det lurt å fjerne denne og plante nydelige insektvennlige planter isteden.
Krypfredløs kjenner vi igjen på de 10- 60 cm lange krypende og rotslående jordstenglene som danner et jordekkende teppe i bedet. Bladene er karakteristisk limegrønn på farge og har avrundete og tydelig motsatte blad. Det vil si bladene står rett mot hverandre på motsatt side av stengelen. I bladhjørnene vokser det to knallgule, skålformede blomster som blomstrer i juni til september.
Ditt ansvar
- Hageeier er ansvarlig for at planten ikke sprer seg utenfor hagen. Det beste er å fjerne planten og erstatte den med en insektvennlig plante isteden.
- Krypfredløs formerer seg med skuddfragmenter (stengler som kryper bortover bakken) og er vanskelig å bli kvitt. Du bør fjerne alt av plantedeler og røtter over flere år dersom den har etablert seg.
- Kast aldri hageavfallet ut av hagen eller i kompost. Alle plantedeler bør kastes i restavfall eller leveres forsvarlig til godkjent mottak.
- Bakketimian (Thymus pulegioides L.) eller kryptimian (Thymus serphyllum) er gode alternativer til krypfredløs. I tillegg til å lukte godt, kan plantene brukes som krydder. De tåler å bli tråkket på og humlene elsker dem! Timian trives i godt drenert sandholdig jord og mye sol. Den blomstrer i juni juli.
- Marikåpe er også et godt valg, da den trives ved de samme vekstforholdene og finnes naturlig i hele Norge. Marikåpe er nydelig plante der blader og blomster kan brukes som supplement i sommerens salater (bortsett fra fjellmarikåpe). Marikåpe kan trives både skyggeholdig og solrike steder. Unngå å bruke praktmarikåpe ettersom den har svært høy risiko for spredning og negativ økologisk effekt.
