Hva er en blomstereng?

På en blomstereng finner vi en variert flora av blomster, gressarter, sopp og insekter, og andelen blomster stor. Næringsgrunnlaget er skrint og tørt, og enga er ofte sydvendt. Er det lite tilgang på næring trives blomstene, mens gresset går tilbake. Formålet med skjøtsel av eng er å fjerne næring ved at den slås en gang om høsten og høyet rakes bort.

Små og store engflekker blir leveområde for forskjellige planter og insekter som har gjensidig nytte og avhengigheter. Er ikke avstanden mellom engene for lang vil artene kunne migrere til nye leveområder. Planter og dyr «lever av hverandre», og mennesker får gleden av å skape eller bevare en eng, eller simpelthen å kunne nyte synet av insektene og en slåtteeng i blomst.

Først og fremst: Her spiller ikke størrelsen noen rolle!
Selvfølgelig er det fint med store enger, jo større desto bedre. Men alle monner drar! Orker du ikke mer enn kanskje 1 m², så er det flott det også. Og ønsker du bare å forskjønne en balkong med engplanter, så gjør noen krukker nytten.

Hvordan etablerer vi så en eng?

Det beste utgangspunktet for en eng er et område som ikke er gjødslet, har sandig jord, lite fuktighet og får mye sol. Svært gunstig er steder hvor det er kalk i grunnen, gjerne med bare et tynt jordlag over. Dette kan være deler av en hage som ikke har vært «utnyttet», «skrotemark» mellom åkrer, veikanter, og aller best gammel slåttemark. Lite gunstig er fuktige eller skyggefulle plener, eller jorder og beitemark som har vært sådd med plenfrø eller har vært gjødslet over mange år.

1. Den enkleste måten: Eier man en gammel husmannsplass, en hytte på gammel urørt jord eller lignende, kan man bare slutte å klippe plenen jevnlig med gressklipper. Blir gresset slått sent i sesongen, en eller to ganger, vil frø som har ligget lenge i jorden få mulighet til å spire. Etter hvert utvikler det seg da en blomstereng, der man senere kan sette inn flere planter eller frø i tillegg hvis man ønsker det.
2. Ønsker man bare noen blomster i en vanlig plen, kan man rufse opp plenen, og så noen frø i den åpne jorda og så la være å klippe dette området. Til høsten slår man området og raker grundig. Gjør man dette over flere år kan blomstene få bedre forhold, men plengresset vil nok lett kunne kvele blomstene eller i hvert fall holde dem nede. Så mulighetene er begrenset.
3. Den beste metoden er å fjerne vegetasjon, gjerne ned til 10-20 cm, fylle på med grus eller grov sand og blande det laget sammen med den underliggende matjorda.

Karin Olsen

Så er det plantene:

• Man kan skaffe seg frø av gode norske frøplanter, blande dem med litt tørr sand og så dem direkte på jorda. Rake dem forsiktig ned (ca. 1cm) og tråkker til. Det er lurt å så om våren eller sensommeren, august anbefales. Da kan man forvente en del fukt i jorda. Uansett må det sikkert vannes.
• Man kan så frø tidlig om våren i kasser. De fleste engplantene vil da spire i løpet av noen uker, og kan prikles når det første «ordentlige» bladparet har blitt passe stort. De priklede plantene («pluggplantene») settes så etter noen uker ut i engen. 10 til 12 planter er passe per m². Enkelte arter, som marianøkleblom, trenger en kuldeperiode, og sås derfor om høsten.
• Har man en avtale med en eier av en slåtteeng, kan man hente høy derifra, helst i tre omganger i løpet av sommeren, og så legge ut alt sammen på engstykket om høsten. Man tråkker høyet ned for å få frøene til å løsne og så fjerner man restene omtrent i juni neste år.
• Tips: Ta med en pose når du går på tur og ta med frø fra engplanter du finner langs stier, i veikanter eller på allerede etablerte enger. Ofte er frøene modne etter at blomstene er borte, så det kan være vanskelig å være sikker på at det ikke er «ugress» eller uønskede arter. Strø frøene i enga når du kommer hjem, eller lagre dem til våren. Ikke alle frøene vil slå til fordi det ikke er riktige forhold, og planter som ikke tåler å slås vil bli borte etter hvert.

Man får flest planter ved å så ut frøene i kasser. Den er mer tidskrevende, men gir raskest resultat.
Men husk: En «ekte» slåtteeng er veldig gammel. Og og så etablering av en ny slåtteeng trenger sin tid. Tålmodighet trengs.
Gress er jo som tidligere nevnt også en del av en slåtteeng. Det kan være fint å ha med i hvert fall noen gressplanter. Samler man høy, følger gresset automatisk med.
Enggress er kortvokste arter med som regel smale blad. Gode arter er engkvein, sauesvingel, rødsvingel og gulaks.
Plengress hører ikke med i en slåtteeng!

Karin Olsen

Å SAMLE FRØ FRA ENGPLANTER

En liten veiledning:
Samle bare frø som er modne (dvs. at de løsner lett fra frøstanden) og er tørre. Legg dem i pustende papirposer (kaffefiltre er supre).
Oppbevar frøene kjølig, helst under 15°, og tørt.
Samle bare frø fra planter du er sikker på at du kjenner.

Slått og skjøtsel av blomsterenger	Årvisse slåttedugnader
Om slåtteeng	Om insekter
Etablere eng og samle frø
Fotogalleri	Sjeldne engarter