• Slått og skjøtsel av blomsterenger
• Om insekter
• Å etablere en eng og samle frø
• Fotogalleri med engplanter
• Sjeldne engarter
• Årvisse slåttedugnader

Karin Olsen

Slåtteeng er dannet uten gjødsling eller jordbearbeiding og høyet etter slåtten ble fjernet. Resultatet av en slik skjøtsel er et åpent område med næringsfattig jord, ryddet for stein og busker.
De viktige engplantene trives bare under slike forhold.
Høyet ble i tidligere tider brukt som dyrefor, og gjødsel etter dyrene ga næring til åkrene. «Eng er åkrenes mor».

Engen slås hvert år (ikke sjeldnere enn annet hvert år) med ljå eller tohjulstraktor, eventuelt med gressklipper. Det kan være lurt å la det stå igjen stubb på 10cm høyde, fordi i disse nederste delene av plantene har en del insekter lagt eggene sine.
Slåtten bør skje etter ca. 15. juli, avhengig av årets vær. Høyet bør ligge noen dager for å få frødd seg.
Det kan gjerne slås så sent som i slutten av august/begynnelsen av september. Slått så sent som i oktober gir sentblomstrende planter (som den viktige blåknappen) mulighet til å gi mat til trengende insekter og til å frø seg.
Det kan være en fordel å alltid la en liten del av engen stå, eller å slå bevisst rundt områder med fremdeles blomstrende planter.
En «ekte» gammel slåtteeng består av både gress (faktisk ganske mye) og blomsterplanter.
Det vesentlige er at plantene er stedegne norske engplanter. De vil leve i god balanse med de rette gressartene.

«Blomstereng» blir gjerne alle blomstrende enger kalt, men de er dermed ikke automatisk slåtteenger. Blomstene kan jo faktisk være svartelistet (som f. eks. lupiner eller kanadagullris), komme fra helt andre områder, kanskje av frø fra utlandet, eller de er til og med ettårige hageplanter.
Som nevnt er slåtteengene sterkt truet. Arealtap og opphørt slått er viktige årsaker. Men vi kan øke arealene igjen med å ta i bruk hver eneste jordflekk med gunstige forhold for de ønskete engblomstene. Veikanter, åkerkanter, åkerholmer, gravlunder, grønne tak, grøfter, plen på gammel kulturmark … og ikke minst hagene våre. Plener er grønne ørkener for insekter!
Begynner man å bruke en slåtteeng til intensivt beite, blir engen forvandlet til en såkalt beiteeng. Også den kan være verdifull, men inneholder langt færre av de viktige slåtteengplantene