Skogskjegg
Skogskjegg hører til Rosefamilien- Rosacea og har vært en populær, flerårig og høyvokst hageplante trolig siden 1700-tallet.
Skogskjegg – Aruncus dioicus
Risikovurdering: Svært høy risiko (SE)- stort invasjonspotensiale og middels økologisk effekt.
Skogskjegg er en 1- 2 meters høy urt med sprikende spir på 20- 50 cm av små kremhvite blomster som blomstrer i juni til juli. Den er storvokst med mye bladverk og blir brukt både i bed og som sommerhekk. Stenglene er opprett og ugreinet, de store bladene er finnet 2-3 ganger, mens småblader er eggeformet, spisse i enden og med dobbeltannet langs kanten. Etter blomstring blir blomsterstandene brune.
Skogskjegg hører til Rosefamilien- Rosacea og har vært en populær, flerårig og høyvokst hageplante trolig siden 1700 tallet. Det er usikkert hvor skogskjegg har sin opprinnelse fra, men den finnes naturalisert både i Sørøst-Asia, i Mellom-Europa og vestlige deler av Nord-Amerika. Skogskjegg har spredd seg raskt i naturen i Norge siden den først ble oppdaget forvillet i 1923. Grunnen til at den har forvillet seg plutselig etter mange års pynting av landets hager, er innførselen av hoplanter som førte til en ekspansiv frøformering. Skogskjegg er nemlig særbu. Det vil si at det er egne hannkjønnsplanter og egne hokjønnsplanter. For at frøene skal utvikle seg trengs begge deler til stede. Du kjenner hannkjønnsplanten igjen på de hvite blomstene mens hokjønnsplantene har mer hvitgule blomster.
Nå er skogskjegg å finne i skog, skogkanter, kratt, grøftekanter og på åpen mark i nesten hele landet. Skogskjegg breier seg utover, gjør skogen ufremkommelig og utkonkurrerer stedegne arter. Skogskjegg kan utgjøre en trussel for sårbare og truede arter der de forekommer sammen.
Ditt ansvar
Dersom du har skogskjegg i hagen din kan planten bidra med spredning selv om det er en hannkjønnsplante, så lenge det er en hokjønnsplante i nærheten. Dukker det opp eksemplarer av skogskjegg andre steder enn der du plantet den, kan du være sikker på at individer av begge kjønn finnes i nærheten av hverandre (frøene sprer seg med vind og dyr over middels store avstander).
I så tilfelle vil vi anbefale å fjerne hele planten med roten for frøsetting kommer til å fortsette. Sørg for å gjøre dette før blomstring og senest før frødannelse. Dersom skogskjegg allerede har gått i blomst er det lurt å fjerne blomsterstanden og kaste den i restavfallet.
Sørg ellers for å hindre spredning i egen hage og unngå å kaste blomster- og frøstand og røtter ut av hagen eller i komposten. Da kan det vokse opp igjen nye eksemplarer. Øvrige plantedeler kan du kompostere i hagen. Kast ikke plantemateriell ut av hagen.
Når du har fjernet skogskjeggplantene fra hagen din blir det plass til å plante noe nytt. For eksempel kan man plante bregner som allerede er å finne i norsk natur, eller hva med å sette ned en flott og fargerik syrinhortensia eller kanskje en bærbusk?
