Kulturlandskapet

Kulturlandskapet har blitt formet av forsiktig jordbruk og beite over tusenvis av år. Her finner vi mange av våre truede arter, men kulturlandskapene våre er nå i ferd med å forsvinne.

Bonden har en viktig rolle i å ta vare på artsmangfoldet. Over 800 arter lever i det kulturlandskapet som har blitt formet gjennom bruk i tusenvis av år. Enten ved at dyrene har beitet der, eller ved at plantene er slått eller høstet for å bli dyrefôr. Om det gror igjen eller brukes mer intensivt, dør blomstene, biene og de andre artene som lever der.

Kystlyngheien er et eldgammelt kulturlandskap

Kystlynghei er et eldgammelt kulturlandskap formet etter langvarige tradisjoner med skogrydding, lyngbrenning, slått og beite. For mange ser slike områder ut som kratt og skog, som årlig står i lilla blomsterflor av røsslyng. Kystlyngheiene er viktigere enn du tror, og har vært en livsviktig ressurs for befolkningen langs kysten helt siden steinalderen.

Et viktig karbonlager

Kystlyngheiene er også et svært viktig karbonlager. Forskning, b.la ved Lyngheisenteret på Lygra, viser at samarbeidet mellom mycelet (del av sopp som tar opp næring fra omgivelsene) og lyngens røtter tar opp store mengder karbon. Dessverre er områder med kystlynghei i drastisk nedgang ettersom de gamle skjøtselsmetodene er i ferd med å for svinne og mange gårdsbruk legges ned hvert år. Når lyngen ikke skjøttes lenger, fører dette til store karbonutslipp ettersom det er fersk lyng som tar opp mest karbon, mens gammel lyng slipper det ut. Lyngheien kan dermed blir en karbonbombe dersom den ikke skjøttes.

Visste du at i de norske lyngheiene er det lagret 37,4 millioner tonn karbon?

Spredning av fremmede bartrær i kulturlandskapet

Planting av bartrær som gran og sitkagran fører til gjengroing av kystlandskapet og kystlyngheiene er særlig utsatt. Når kystlyngheiene ikke skjøttes med beiting, lyngbrenning og skogrydding gir dette svært egnede forhold for frøsetting fra omkringliggende bartrær.

Gran og sitkagran er ikke naturlig forekommende langs kysten i Norge, og spesielt sitkagranen sprer seg lett i de åpne kulturlandskapene, på grunn av tidlig frømodning. De produserer svært mange frø og kan spre seg lenger og raskere enn vanlig gran. Sitka tåler svært godt klimaet langs kysten, og er i tillegg salttolerant. Vi arbeider derfor for å fjerne sitkagran som har spredd seg utover plantefelt, og spesielt i kystlynghei og andre truede kulturlandskap er dette viktig.

Tv. Sitkagran produserer svært mange kongler og frø. Over: Her ser vi spredning av sitkagran i gammel kystlynghei med manglende skjøtsel. Legg merke til at selv unge trær har frøproduksjon.

Restaurering av kystlynghei på Rapeneset

I 2020 startet vi opp et restaureringsprosjekt i en gammel kystlynghei på Rapeneset på Radøy i Alver kommune. Målet å forbedre den eksisterende lyngheien og utvide arealet. Vi, sammen med lokallaget i Nordhordland og til sammen rundt 170 frivillige, har til nå gjennomført 11 dugnader for å rydde sitkagran, og hatt både motorsagkurs og lyngbrenningskurs her. Restaureringsprosjektet har fått mangeårig støtte fra Statsforvalteren i Vestland for tiltak i trua natur. Les mer i prosjektlenken under.

Lyngbrenning, bevaring gjennom skjøtsel. Dame raker.Katja Malmborg

Lyngbrenning

Kontrollert lyngbrenning er en gammel kulturtradisjon som sikrer godt vinterfôr til beitedyr langs kysten, forebygger store branner og er nødvendig for en del arter som er avhengige av den åpne kystlyngheien for å leve.