Hva mener partiene om natur og klima?
Lær om viktige saker som påvirker naturen, og hva de politiske partiene har svart.
Vi spurte hva politikere i Hordaland valgdistrikt mener i en mengde spørsmål som påvirker natur og klima. Høyre og KrF svarte ikke på vår henvendelse, men du kan se hvordan partiene svarte på Naturvernforbundets partiguide. Slik gjør partiene samlet sett:
Hvilke samferdselsprosjekter prioriteres?
Det er viktig for oss å se på hvor kronene til samferdselskronene går, for noen prosjekter vil føre til at vi mister mye natur. Noen transportformer slipper ut store mengder klimagasser, mens andre kan løse utfordringene med klimagassutslipp, luftforurensning og køer.
Motorveiprosjektet Hordfast
Foto: Jan C. RivenæsHordfast er et gigantisk motorveiprosjekt som vil ødelegge verdifull myr, regnskog og kystlandskap dersom det blir realisert. Vi foreslår at det heller etableres en nasjonalpark.
Den nyeste rapporten viser at prosjektet baserer seg på urealistiske forventninger om trafikkøkning, og umulig kan finansieres som planlagt.
I stedet for en rådyr motorvei, foreslår vi heller å la området bli en kystnasjonalpark! Det er regnskog på Reksteren, en naturtype vi har ansvar for å ta vare på. La oss sammen ta vare på den unike naturen vi har!
Håndtere økende persontrafikk
Når byene vokser, vokser persontrafikken også. Men hvordan skal dette håndteres? «Nullvekstmålet» er et uttrykk som beskriver at denne trafikkveksten ikke føre til mer biltrafikk fordi det vil skape mer kø, kork og kaos. Det har vært bred enighet om at det er klokt at veksten derfor skal tas med gange, sykkel og kollektivt. Vi mener at man må lære av våre feil med Sotrasambandet, for når man bygger ut veikapasiteten vil biltrafikken øke. Det er derfor relevant å se på hvordan partiene svarer om villigheten til å bygge motorveier, og bygge fire felts motorveier – fremfor to felt.
Hvis vi skal løse trafikkveksten må vi samtidig satse på alternativene til biltrafikk. Derfor er det essensielt å støtte kollektivtrafikk på land og vann.
Forbedre naturmeldingen
For et år siden kom stortingsmeldingen om hvordan vi skal bruke og bevare naturen. Det ble en stor skuffelse, for den var så å si uten konkrete handlinger. Forskere skrev et opprop mot den svake handlingsplanen, og vi var mange som foreslo måter den kunne forbedres. Hvor mange forslag støttet partiene?
Arealnøytralitet
Gode planer legger et godt grunnlag for å ta vare på naturen. Et annet grep som er viktig i arbeidet med naturvern, er arealnøytralitet. Det betyr at kommunen skal ta vare på det samlede arealet natur. Da vil man for eksempel gjenbruke arealer som allerede er utbygd, eller restaurere natur for å kompensere for arealbruk.
Å bygge ned naturarealer er den største årsaken til at vi mister natur og biomangfold
Vindkraft
Illustrasjon: Bergen og Hordaland Turlag / MAD arkitekter.Vi taper natur til mange ulike formål, og i vår tid er det mye natur som går tapt i store vindkraftprosjekter. Tidligere i år stemte kommunestyret i Modalen enstemmig nei til å gå videre med vindkraftutbygging i fjellet. Hvilke partier vil tillate slik rasering av fjellandskapet vårt?
Vannkraft
Gjennom mange harde kamper har vi fått verna de siste vassdragene i Norge, den siste suppleringen for verneplan kom i 2018-19. Men tidligere i år kom et omstridt forslag kom med i en stortingsmelding om flom og skred, som i praksis uthuler vernet. Nå skal det bli lov å vurdere utbygging i elver, i saker som tidligere ville fått blankt avslag.
Kraftlinjer
Foto: Ruben Soltvedt for NEI til monstermasterStatnett har lagt frem planer for en ny kraftlinje fra Samnanger til Kollsnes – den tredje forsyningslinjen. Vårt standpunkt er at det er behov for å vurdere på ny om vi trenger så mye kraft – og at naturen må verdsettes høyere enn den gjør i dagens planer.
Vi håper at det ikke blir nødevendig med noen nye kraftmaster, men dersom den må bygges har vi foreslått alternativ 6.1. Da minimeres naturinngrepene drastisk.
Fiskeoppdrett og forurensning
Det er flere miljøsaker som er aktuelle langs kysten og i fjordene våre. Lenge har oppdrettsanleggene spredd lakselus og forurenset fjordene. De må lukkes og næringen må ta miljøansvar.
Forby sjødeponi
Gruveselskapet Nordic Mining fikk tillatelse til å dumpe 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte og vant mot staten! Fjorden er ikke en avfallsplass, og det en ødeleggende praksis vi bør forby.
Cruise i verdensarvsfjordene
En annen stor forurenser er cruisebåtene. De er klimaverstinger, og forurenser luft og vann lokalt. Hvert år inntar de fjordene og havnene våre, og vi bør stå sammen om å skjerpe miljøkravene.
Rovdyr
Rovdyr er en naturlig og nødvendig del av naturen vår. De har viktige funksjoner i økosystemene og bidrar til dynamikken mellom beitegrunnlag, beitedyr og rovdyr.
Oljeproduksjon
Forbruket av kull, olje og gass er viktigste årsaker til klimaendringer. De må derfor fases ut med fornybare energikilder. Vi har allerede funnet mye som vi kan ta opp fram til år 2070 – selv uten å gjøre nye full.
Oljenæringen vil kutte sine utslipp gjennom å elektrifisere den, men vi mener dette ikke er en god klimaløsning. De største utslippene kommer ikke fra produksjonen, men når oljen selges og brennes andre steder. Vi ønsker en plan for en rettferdig omstilling, hvor vi faser ut olje-og gassnæringen.
Kjernekraft
Slagordet «atomer for fred» gikk verden rundt på 1950- og 60-tallet. I andre land planla og bygget de atomkraftverk, og også naturvernere i Norge agumenterte med at kjernekraften ville redde vassdragene. På 70-tallet ble det bevilget penger for å kartlegge mulighetene, men naturvernere i Nordhordland viste motstand. Nå har vinden snudd igjen, og også Naturvernforbundet sier ikke lenger plent nei til kjernekraften. Etter en lengre debatt på landsmøtet i 2024 ble det vedtatt at kjernekraft kan vurderes.
Karbonavgift til fordeling
En mer populær løsning på klimagassutslippene, er å innføre «Karbonavgift til fordeling» (KAF). Det er et avgiftssystem som vil motivere til kutt i klimagasser og samtidig gjøre det på en rettferdig måte. Inntektene vil fordeles jevnt på befolkningen, slik at de som forurenser lite vil tjene mye på systemet.
Energisparing i bygg
Det er også mye å spare i energiforbruket, og potensialet er størst i byggsektoren. Men da trenger vi gode tiltak som stimulerer for slik energisparing.
Forbruk og reparasjon
Foto: Mona Maria LøbergReparasjon gjør at vi kan ha tingene våre lenger, men mange håndtverkere kan ikke leve av å drive med reparasjon. Når mange reparasjonstjenester ikke er tilgjengelig for folk, blir ting kastet tidligere enn nødvendig. Det fører til unødvendig store utslipp og ressursbruk. Fritak på moms på slike tjenester, ville gjort det mer lønnsomt å drive med reparasjon.
Det er også avgjørende at tingene våre er mulig å reparere. Er det mulig å bytte batterier, eller skifte sålen på skoen? Hvilke materialer er brukt? Det er mange grep som kan gjøres, for å begrense forbruket vårt.
