Naturvernforbundets partiguide 2025

Her finner du vår vurdering av alle partienes svar – i tabellform.

NrSpørsmålRSVApSpMDGKrFVHFrP

1
Styrke naturens rettsvern ved å etablere ordning som gjør det enklere og rimeligere å prøve miljøsaker for retten. 🟡
2Sikre beskyttelsen av vernede vassdrag og hindre kraftutbygging der.🟡🟡🟡🟡🟡
3Stille krav om at naturkartleggingene i forkant av utbygginger og hogst utføres av kvalifiserte og uavhengige aktører.🟡🟡🟡
4Sikre vernet av strandsonen, kantsoner langs vassdrag, myr og andre verdifulle naturtyper gjennom styrking av plan- og bygningsloven.🟡🟡
5Innføre arealnøytralitet i kommende stortingsperiode som prinsipp for all arealplanlegging i Norge, med krav om planvask i alle kommuner.
6Styrke statsforvalterens rolle i kommunal og regional planlegging for å ivareta miljøhensyn i utbyggingssaker.🟡
7Verne 30 prosent av landområdene i Norge innen 2030 i tråd med den internasjonale naturavtalen. Vernet skal være representativt. 🟡🟡🟡
8Starte restaurering av minst 30 prosent av arealene med forringede økosystemer på land, i elver og innsjøer, langs kysten og i havet innen 2030 i tråd med den internasjonale naturavtalen.🟡
9Etablere en ny marin verneplan for norske havområder i tråd med forpliktelser i den globale naturavtalen, som skal sikre minst 30 prosent marint vern innen 2030.🟡
10Fiskeoppdrett må skje i lukkede anlegg uten forurensning, rømming og sykdomsspredning, uten tap av natur og på ressurser som ikke skader naturmangfoldet. 🟡🟡
11Stanse torskeoppdrett da risikoen for rømming, gyting og dermed villtorsken er for høy.🟡
12Innføre nasjonalt forbud mot etablering av nye hyttefelt. 🟡
13Innføre forbud mot dumping av gruveavfall i sjø.
14Innføre forbund mot flatehogst i naturskogene inntil naturverdiene der er kartlagt og permanent vern er avklart.
15Innføre forbud mot nedbygging av myr.🟡🟡
16Forby utvinning av havbunnsmineraler i Norge inntil vi har tilstrekkelig kunnskap om havmiljøet.
17Innføre de foreslåtte nullfiskesonene i Oslofjorden i ti år i tråd med forslag fra Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet.🟡🟡🟡🟡
18Iverksette storsatsing for å redusere utslipp fra kloakk, industri og landbruk til Oslofjorden, herunder nitrogen og miljøgifter.🟡
19Prioritere vedlikehold av eksisterende veier fremfor å bygge nye motorveier.🟡🟡
20Ikke bygge Ringeriksbanen etter dagens planer.🟡🟡
21Forbedre togtilbudet med flere togsett for langdistansetrafikk i Norge og bedre togforbindelse til utlandet.🟡🟡
22Øke flypassasjeravgiften.
23Innføre miljøavgift per passasjer for å redusere miljøbelastning ved cruiseturisme.🟡🟡🟡
24Innføre 30 km/t som standard fartsgrense i byer og tettbygde strøk.🟡
25Videreføre og inngå flere byvekstavtaler og skjerpe nullvekstmålet for biltrafikken.🟡🟡🟡
26Kutte Norges klimagassutslipp med minst 60 prosent i Norge innen 2035, og minst 80 prosent i samarbeid med EU (fra 1990-nivå).
27Opprettholde Norges forpliktende samarbeid med EU i klimapolitikken.🟡
28Øke CO2-avgiften til minst 3000 kroner (2020-kroner) per tonn i løpet av stortingsperioden uten å redusere andre miljørelaterte avgifter.
29Sikre virkemidler som realiserer karbonfangst og -lagring for utslipp fra sementindustrien.🟡
30Holde Lofoten, Vesterålen og Senja fri for utvinning av olje og gass.
31Stanse utdeling av nye letelisenser på norsk sokkel.🟡
32Utarbeide en plan for sluttfasen av olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel i tråd med anbefalinger fra Klimautvalget 2050.🟡
33Lage en opptrappingsplan for klimafinansiering til utslippskutt og klimatilpasning i land i sør, i tråd med vårt globale klimaansvar.🟡
34Oljefondet skal ikke investere i fossil energi, eller i selskaper uten en troverdig klimaplan i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål.🟡
35Spare minst 10 terawattimer strøm i eksisterende bygg innen 2030.🟡🟡
36Sørge for utstrakt bygging av solkraft på bygg, infrastruktur og grå arealer.🟡
37Prioritere bruk av knappe bio- og kraftressurser der de gir størst miljø- og samfunnsnytte.🟡
38Stanse elektrifiseringen av olje- og gassinstallasjoner med kraft fra land.
39Stanse all naturødeleggende vindindustri. Utbygging av vindkraft på land må begrenses til mindre anlegg i industrialiserte områder.🟡🟡
40Redusere det materielle forbruket i Norge i kommende stortingsperiode.🟡🟡🟡
41Innføre plastavgift i Norge.🟡
42Innføre flere produsentansvars-ordninger for produkter som selges i Norge for å redusere miljøbelastningen.
43Innføre virkemidler for å redusere befolkningens kjøttforbruk, i tråd med nasjonale kostråd og Miljødirektoratets anbefaling.🟡🟡🟡
44Fjerne merverdiavgiften på reparasjon og reservedeler til klær, sko, elektronikk og andre typiske forbrukervarer.🟡🟡
RSVApSpMDGKrFVHFrP

Slik lagde vi partiguiden

Naturvernforbundets partiguide 2025 viser partienes miljøpolitikk og er laget av Natur & miljøs redaksjon i samarbeid med Naturvernforbundets fagavdeling.

Undersøkelsen består av 44 spørsmål basert på saker som er viktig for Naturvernforbundet, og med innspill fra andre miljøorganisasjoner. Undersøkelsen ble sendt til partier på Stortinget med representasjon fra alle landsdeler. Svarene kom i perioden fra 23. april til 14. mai 2025. Det var kun mulig å svare «ja», «nei», «delvis» eller «vet ikke», men partiene kunne også gi utfyllende kommentarer. I noen tilfeller har kommentarene bidratt til at vi har måttet endre besvarelsen.

På hvert spørsmål ga vi 10 poeng til «ja», mens «nei» og «vet ikke» fikk 0 poeng. For «delvis» ga vi i utgangspunktet 5 poeng. Noe steder har partienes kommentarer gjort at vi har måttet bruke skjønn ved poenggivingen, og da har vi i noen tilfeller gitt 2,5 og 7,5 poeng.

Spørsmålene er kategorisert i fire hovedtema; «natur», «klima og energi», «samferdsel» og «forbruk». Vi har regnet ut gjennomsnittlig poengsum for hvert tema. Partier som oppnår 80–100 prosent av maksimal poengsum, får grønt lys. Gult lys får partier som oppnå 40–79 poeng, mens rødt lys er for partier med maksimalt 39 prosent av maksimal poengsum.

«Natur» og «klima og energi» er omfattende temaer som også inneholder flere sektorovergripende virkemidler av stor betydning. Ved beregning av totalsummen for hvert parti har vi derfor vektet disse to temaene tyngre enn de to andre.