Hvem har best miljøpolitikk?

Fire av de minste partiene har den beste miljøpolitikken, mens de største partiene kommer dårligst ut. Det viser Naturvernforbundets ferske partiguide for stortingsvalget 2025.

Daderot
Daderot

Går det norske oljeeventyret mot slutten? Skal mer natur bygges ned med vindkraft? Vil politikerne gjøre det som skal til for å redde Oslofjorden? Skal det innføres forbud mot gruvedumping og flatehogst i naturskoger, og skal vi si nei til bygging av flere hyttebyer? Og hva med resten av natur- og miljøpolitikken?

Det er mange og store natur- og miljøspørsmål på dagsordenen før høstens stortingsvalg. For å hjelpe velgere som sliter med å få oversikt over hva de ulike partiene mener om viktige miljøsaker, har Natur & miljø bedt partiene om svar. Resultatet kan du lese her, hvor vi kan presentere Naturvernforbundets partiguide.

Naturvernforbundets partiguide 2025

Her finner du vår vurdering av alle partienes svar – i tabellform.

Klima- og naturkrise

Behovet for kraftfulle miljøpolitiske grep har neppe vært større enn nå. Den globale temperaturen var i fjor 1,56 grader over førindustriell tid, ifølge beregninger Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret nylig gjorde for bladet Energi og Klima. Ekstremvær forårsaker lidelser verden over, og klimaendringene rammer også Norge med regnskyll, tørke og vær som gjør stor skade. Verdens naturlige økosystemer er under sterkt press med drastiske reduksjoner i bestandene av insekter, fugler, pattedyr og en rekke andre artstyper, ifølge FNs naturpanels rapporter. I Norge fortsetter hogsten i gamle naturskoger, og nedbygging truer sårbar natur, både på fjellet og langs kysten.

Når vi 2030-målene?

Det er situasjonen fremfor høstens stortingsvalg, som vil bli avgjørende for om Norge skal greie å nå målene i Parisavtalen og FNs naturavtale. I disse avtalene har verdens land blitt enige om en lang rekke mål og tiltak for å få ned utslipp, stanse artstap og verne natur. Mange av målene har en tidsfrist i 2030. Da skal Norge ha redusert klimagassutslippene med minst 55 prosent, og 30 prosent av land- og havområder skal være vernet.

Hvordan ligger vi an til å nå disse målene? Vi spør Naturvernforbundets fagsjef Holger Schlaupitz, som har lang fartstid i organisasjonen og følger politikken tett. Han slår fast at det trengs en kursendring.

– Vi kommer ikke i mål uten en bedre miljøpolitikk, sier Schlaupitz.

– For det første er vi langt unna å nå målene i naturavtalen. Det såkalte omstillingsmålet i Hurdalsplattformen om å redusere innenlandske klimagassutslipp med 55 prosent, er også i det blå. Men Norge er gode på å inngå forpliktende avtaler med smutthull, noe som gjør at vi på klimaområdet kan fortsette å kjøpe oss fri gjennom kvoter, sier Schlaupitz.

Naturvernforbundets partiguide 2025

Dette er andre gang at Natur & miljø lager en partiguide i samarbeid med Naturvernforbundets fagavdeling. Partiene har måttet svare «ja» eller «nei» til 44 konkrete miljøpolitiske grep. Hvis standpunktet ligger et sted i midten, har de kunnet svare «delvis». Spørsmålene er formulert med utgangspunkt i Naturvernforbundets politikk, og vi har også tatt med innspill fra andre miljøorganisasjoner. Vi har vurdert alle svarene, og noen steder har vi måttet endre dem i tråd med kommentarer partiene selv har gitt. Etter hvor god miljøpolitikken er, har partiene fått grønt, gult eller rødt lys.

Her er de samlede resultatene for partiene:

Design: Anne Line Fjeldstad

Undersøkelsen viser at de to tradisjonelle styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet begge ligger i nedre sjikt sammen med store partier som Sp og Frp. Partiene med den mest ambisiøse miljøpolitikken – V, SV, MDG og Rødt – har bare 20 prosent av plassene i dagens storting, og på gjennomsnittet av meningsmålinger for mai ligger de an til å få 17 prosent av stemmene, ifølge nettstedet Poll of polls.

– Hva sier denne partiguiden om hvor viktig miljø og klima er for partiene i forkant av høstens valg?

– Vi ser fortsatt et tydelig skille mellom partier som har miljøbevisste velgere som viktig målgruppe, og andre partier. For noen er det åpenbart viktig å ha en ambisiøs miljøpolitikk for å vinne velgere. Men for styringspartiene Ap og Høyre er det mye som skal avveies opp mot andre samfunnshensyn, og da vannes politikken ut, sier Schlaupitz.

Resultater – natur

Design: Anne Line Fjeldstad

Resultater – samferdsel

Design: Anne Line Fjeldstad

Resultater – klima og energi

Design: Anne Line Fjeldstad

Resultater – forbruk

Design: Anne Line Fjeldstad

Miljøpolitikk: vern, klima, olje, forbruk

I undersøkelsen ba vi partiene ta stilling til en rekke mål og tiltak for å styrke naturvernet og klimapolitikken, blant annet rettsvern for naturen, vern av sårbare områder, strengere krav til utbygging og arealbruk, samt reduksjon av klimagassutslipp og forbruk. Tiltakene spenner fra vern av myr, strandsoner og havområder til innføring av miljøavgifter, redusert kjøttforbruk, utfasing av olje og gass, og økt satsing på tog og solkraft.

– Hva er de mest interessante funnene i undersøkelsen?

– Det store bildet er stabilt over tid. Straks politikken kan gå ut over næringsinteresser, blir det et tydelig skille mellom partiene. Ellers er det greit å registrere at enøk-tiltak og solkraft på bygg er lite kontroversielt, uten at det har resultert i så mye handling til nå. Det er også solid flertall for å satse på naturrestaurering. Vi ser en viss forskjell i synet på motorveibygging, der Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser en noe mer grønn holdning enn hva Høyre og Fremskrittspartiet står for. Det er også en nyanseforskjell i petroleumspolitikken, sier Schlaupitz.

Miljøpolitikken avhengig av grønne partier

Schlaupitz mener det er en utfordring i norsk politikk at styringspartiene ikke har bedre miljøpolitikk.

– Fremskrittspartiet har alltid prestert dårlig på miljø og viser ingen tegn til forbedring. Meningsmålingene her og nå tyder på at ingen statsminister får flertall uten støtte fra ett eller flere av de partiene som får grønt lys i denne undersøkelsen. Derfor er det viktig at disse partiene øker oppslutningen sin og dermed får større tyngde i eventuelle forhandlinger om regjeringsmakt etter valget. Samtidig vil det være bra om partier med et felles verdigrunnlag på miljø finner sammen og kan utnytte styrken sin til å dytte politikken i riktig retning, sier Schlaupitz.

– Hvordan kan velgerne bruke denne partiguiden?

– Guiden gir et godt bilde av om partiene har en god, middels eller dårlig miljøpolitikk, basert på et betydelig antall spørsmål som knyttes til politikk som Naturvernforbundet og flere andre miljøorganisasjoner er opptatt av. Konklusjonen er at det er fire partier som får grønt lys. Guiden gir imidlertid velgerne mulighet til å gå mer i dybden ved å se hvordan partiene svarer på hvert enkelt spørsmål. Det kan være til hjelp for miljøbevisste velgere som sliter med å bestemme seg for hvilket parti de vil stemme på. Velgerne kan også bruke guiden til å tenke over om partiet de vurderer å stemme på, vil møte stor motstand i miljøpolitikken hos samarbeidende partier, sier Schlaupitz.