Ulv og rovdyr

Rovdyra er en naturlig og nødvendig del av den norsk naturen. De har viktige funksjoner i økosystemene og bidrar til dynamikken mellom beitegrunnlag, beitedyr og rovdyr.

Vi har fire store rovdyr i Norge: gaupe, jerv, ulv og bjørn. Overdreven jakt gjorde at alle disse var nær utryddet i forrige århundre. Sakte men sikkert fikk vi mer kunnskap om rovdyras plass i den norske faunaen, og i dag er målet å sikre levedyktige bestander av rovdyra. Men for at rovdyra skal finnes i levedyktige bestander må bestandsmålene økes for alle de fire artene.

Holdningsendring

Rovdyra var og er imidlertid en naturlig del av faunaen vår. De bidrar til å holde hjortedyrbestandene nede. Slik motvirker rovdyrene sykdomsutbrudd, og bidrar til å hindre overbeiting som går sterkt ut over andre arter. De bidrar også til å holde rødreven i sjakk, en art som fortrenger fjellreven og som utgjør et press på skogsfuglbestandene.

Etterhvert som man begynte å skjønne mer av samspillet mellom byttedyr og rovdyr, endret holdningen til de store norske rovdyra seg. Den nye kunnskapen skapte en bredere forståelse for hvorfor rovdyrene måtte sikres som viktige og naturlige deler av faunaen. Samtidig er det en utbredt oppfatning at vår opplevelse av naturen blir rikere av at vi vet at det fortsatt rusler rovdyr rundt i norsk natur. 84 prosent av befolkningen ønsker like høye eller høyere bestander av rovdyr enn det vi har i dag (2011).

ulv og rovdyr

Historisk sett har de norske bestandene av spesielt bjørn og ulv vært betydelig større enn de er i dag. Norske myndigheter oppfordret til jakt, rause skuddpremier ble utlovet, og rundt 1930 var rovdyra nesten utryddet. Midt på 1800-tallet hadde vi over 3000 bjørn i Norge. I 2016 ble det registrert 125.

Fredningstid

I Sverige snakket man om fredning av rovdyra allerede på starten av 1900-tallet. På 1920-tallet var ulven allerede funksjonelt utryddet i vårt land, mens bjørnestammen sto i fare for å lide samme skjebne. Fra midten av 1920-tallet begynte man så smått å arbeide for å redde den norske bjørnestammen, som var så godt som utryddet. Holdningsendringen var i gang.

Ulven ble fredet i 1971. Det siste rovdyret som ble fredet i Norge var gaupa i 1992. Gjennom arbeidet for fredning og vern er bjørn og ulv nå tilbake som ynglende arter i norsk natur, takket være bedre forvaltning og påfyll fra resten av Skandinavia. Ungekullene er likevel på svært lave nivåer.

Gaupe, ulv og rovdyr

Bestander

Dagens norske bestander av store rovpattedyr deler vi i stor grad med våre naboland. Likevel er bestandene fortsatt så små at det, spesielt i ulvens tilfelle, er akutt fare for at det genetiske utvalget er for lite til å skape levedyktige bestander. Norge har et selvstendig, nasjonalt ansvar for bevaring av alle arter i naturen innen landets grenser.

For jerv er det lave bestandsmålet nådd. Det betyr at vi har kommet opp i det antall dyr politikerne har bestemt at vi skal ha. Disse nivåene er likevel så lave at jerven vil forbli sterkt truet på Rødlista for utrydningstrua arter i Norge. Norge har et europeisk hovedansvar for arten, fordi en større andel av den europeiske bestanden lever i våre skoger og fjell.

For første gang er ulvebestanden over det politiske målet, og vinteren 2016-17 hadde vi åtte norske ulvefamilier og totalt 70-71 helnorske dyr. I tillegg bodde cirka 45ulver i grenserevir inn mot Sverige. Denne bestandsøkningen er svært gledelig. Det er likevel bekymringsfullt at en del ulv forsvinner på grunn av krypskyting og andre ulovligheter.

Stortingets bestandsmål fra 2021:

65
Kull av gaupe
39
Kull av jerv
12
Kull av bjørn
4 – 6
Kull av ulv*

*Hvor 3 av kullene skal være hel norske. Kilde: Rovdyr i Noreg – regjeringen.no

Jakt og felling av rovdyr i dag

Med unntak av gaupa, som det er åpnet for kvotejakt på, er våre største rovdyr fortsatt totalfredet. Likevel jaktes de på, både gjennom lisensjakt og enkeltstående fellingstillatelser. Dette skjer når dyra går utenfor området det er bestemt at vi skal ha rovdyr i, eller når enkeltdyr tar sau og annet bufe. I praksis betyr dette at rovdyra kan jaktes på året rundt. Utenom kvote- og lisensjaktperioden utstedes mange fellingstillatelser jevnlig resten av året.

Norsk rovdyrpolitikk er svært kontroversiell, og det harde regimet som praktiseres utløser sterke følelser på begge sider. Naturvernforbundet mener at både hensynet til beitedyr og hensynet til gode rovdyrbestander kan kombineres med litt mer smidighet, vilje til omstilling og en enda mer offensiv og aktiv bruk av forebyggende tiltak. Norge har lave bestander av rovdyr sammenlignet med mange andre europeiske land, som også driver med husdyr og beitedyr. Kanskje vi har noe å lære?

Rovdyrarbeidet i Norge bør legge til rette for å finne ut hvordan vi kan jobbe sammen for å finne bedre løsninger for at både beitedyr og rovdyr skal kunne bruke den norske utmarka, på en måte som både gir matproduksjon i utmark og levedyktige rovdyrstammer.

Faktaark om rovdyr i norsk natur

Fakta og myter om ulv

Ulvedebatten er ofte preget av harde fronter. Her er svar på en del spørsmål og myter knyttet til ulv i Norge.

ulv

Siste nytt om dyr og planter

Dyr og planter

Engasjer deg!

Det finnes mange måter å bidra! Under kan du klikke deg videre til påmelding av medlemskap til Naturvernforbundet og aktiviteter som blir arrangert i løpet av året.