Dverggås
Dverggås er en av Norges mest truede arter, og står på randen av utryddelse. Allikevel skal det bygges kraftnett i fuglens trekkområde. Her kan du lese mer om saken.
CC BY 4.0 Terje KolaasEn av Norges mest truede fugler er dverggåsa, Anser erythropus. Den forekommer kun i Finnmark og har blitt redusert med svimlende 99 prosent de siste hundre åra.
Fram til midten av 1900-tallet var dverggås en vanlig art i Nord-Norge med en hekkebestand på rundt 10 000 individer. Deretter fulgte en dramatisk nedgang. I dag er det under 50 fugler som kan få nye unger.
I 2011 ga regjeringen dverggåsa status som prioritert art og den har sin egen forskrift og en egen handlingsplan.
Det er kun 14 prioriterte arter i Norge, og disse skal få spesielt god beskyttelse.
Planer om utbygging
Til tross for artens alvorlige situasjon ser vi at det blir gjort unntak fra regelen om beskyttelse. Statnett har fått dispensasjon for å bygge kraftnett i dverggåsas faste trekkrute ved Stabbursdalen i Finnmark.
Da er det betimelig å spørre seg om arten virkelig blir «prioritert», og om beskyttelsen den har på papiret får reelle praktiske konsekvenser i forvaltningen.
Noe av det vi kritiserer i vår klage er at tillatelsen til å bygge luftlinje ble gitt før Statnett søkte om dispensasjon fra forskrift om dverggås. Dermed har ikke Miljømyndighetene fått muligheten til å vurdere de ulike alternativene. Man kunne for eksempel valgt å legge nettet som jordkabel eller sjøkabel i strekket som er viktig for dverggåsa.
Kjennetegn på dverggås
Dverggåsa er mindre enn andre gjess, og litt rund i formen.
På undersiden har den et mønster med svarte prikker – dette gjør at man kan kjenne den igjen fra bakken om den flyr over deg. Hver fugl har sitt eget mønster, så det kan også brukes til å skille enkeltindivider fra hverandre.
Rundt øyet har den en tydelig gul ring, og beina er oransje.
Fra Finnmark til Hellas
Dverggåsa får unger (hekker) i Finnmark, og flyr til Hellas på vinteren. Den lever i fjellet der den spiser gress og andre planter.
Porsanger er kommunen som har fått et spesielt ansvar for å ta vare på dverggåsa. Etter overvintringen i Hellas flyr nemlig gjessene nordover og lander på Valdakmyra i Stabbursneset naturreservat i Porsanger i mai. Der beiter fuglene i noen uker før de drar til øde fjellområder lenger inn i landet.
Hunnen legger fire til seks egg og ruger i cirka fire uker, godt passet på av hannen. I september samles gjessene igjen på Valdakmyra for å beite før reisen til Hellas.
Rebecca BiongInnsats for å redde arten fra utryddelse
Jakt er en av grunnene til at bestanden har blitt kraftig redusert. Nå er det innført jaktforbud mot alle typer gjess i dverggåsas områder, for å unngå utilsiktet felling av dverggjess. Allikevel pågår det ulovlig jakt, særlig langs trekkrutene.
Det blir tatt ut rødrev fra dverggåsas hekkeområder i forkant av hekkesesongen, for å unngå predasjon.
Et viktig tiltak er å sikre hekke- og rasteområder mot forstyrrelser. Det viktige rasteområdet på Valdakmyra i Stabbursnes naturreservat har ferdselsforbud som skal sikre at fuglene kan lete etter mat i ro og mak i den viktige hekketida.
Hvilke arter er prioritert?
I dag har 14 arter statusen prioritert art i Norge.
- Dyr: Dverggås, fjellrev, svarthalespove, elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge
- Planter: Dragehode, honningblom, rød skogfrue, dvergålegress, svartkurle, skredmjelt,
- Moser: trøndertorvmose
- Lav: elfensbenlav
Prioriterte arter må oppfylle minst et av disse kriteriene:
- Arten er truet.
- Arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge.
- Norge har internasjonale forpliktelser knyttet til arten.


