Haematopus ostralegus
Sturnus vulgaris
Passer montanus
Passer domesticus
Aegolius funereus
Vi har mange ulike meiser i Norge. Utenom kjøttmeis er blåmeis og svartmeis de letteste å få i fuglekassa. Allerede i april begynner hekkesesongen, og de har ofte unger i mai.
Fremmede arter kan skade norsk natur. Den nye fremmedartslista viser at 40 prosent av artene har havnet i en mer alvorlig kategori.
Naturvernforbundet etterlyser nye og kraftfulle tiltak for å sikre villreinen en framtid i norske fjellområder. Forbud mot sauebeiting er blant forslagene forbundet har sendt til Klima- og miljødepartementet i forbindelse med den nye stortingsmeldingen om villrein.
Brunbjørnen er en sterkt truet og fredet art i Norge og vi har fremdeles svært få bjørner. Likevel har i snitt 10 bjørner blitt skutt hvert år siden 2010.
Skal du ut i naturen for å sanke mat? Da kan det være greit å vite litt om ramsløk, som har blitt en populær plante å høste.
Herfra og ut lever Norge på krita. Vi har nå brukt opp vår andel av de biologiske ressursene som jorda gjenskaper i løpet av et helt år. Men vet du egentlig hvor mye vi nordmenn forbruker?
Synes du det er fint å pynte med gåsunger? La det bli igjen noen til humler og andre bier! For dem byr seljetreet på vårens viktigste måltid.
Miljømyndighetene har startet det viktige arbeidet med en Stortingsmelding om villrein. Her er Naturvernforbundets innspill til hvordan å sikre langsiktig overlevelse for den rødlista arten.
Rovviltnemndene har gitt tillatelse til felling av inntil 57 ulver i vinterens ulvejakt. Det er langt flere enn antall ulver som er registrert i Norge.
Ulven omtales ofte i norske medier. Hva gjør mediedekningen med vår holdning til dyret?
Hele seks av ti nasjonale villreinområder er i dårlig tilstand. Ingen områder har god tilstand.
- Anmelder Vestby kommune
Miljødirektoratet tillater skogbruket å plante ut farlige treslag med høy økologisk risiko. Naturvernforbundet mener dette er svært uheldig.
Naturvernforbundet krever et totalforbud mot utplanting av fremmede treslag. Det fremgår av en høringsuttalelse organisasjonen nå har sendt til Miljødirektoratet.
Veier, vann- og vindkraft, skogdrift og hyttefelt krever stadig mer naturareal. Men hvor mye, og til hvilken pris? Det har det ikke vært noen oversikt over – før nå.
Lomviene er nå kritisk truet, fordi de ikke finner nok mat i havet lenger.
Lundefuglen har gått fra «sårbar» til «sterkt truet» på Rødlisten.
Grønlandshvalen er truet av klimaendringene fordi isen den er tilpasset og avhengig av står i fare for å smelte bort.
Der sukkertaren forsvinner er det ikke bare én art som forsvinner, men et helt økosystem.
Villaksen er truet, og med økende temperaturer på grunn av de globale klimaendringene kan den få enda større problemer.
Krykkjene er den vanligste måkearten vi har, men forskerne har observert en stor og bekymringsfull nedgang i antall individer, og arten er nå sterkt truet.
Det går dessverre ikke så bra med kysttorsken. Vi har fisket for mange av dem, og i tillegg vil klimaendringene føre til ytterlige problemer.
Et stort korallrev tar tusenvis av år å bygge opp, med kan ødelegges på et blunk av en bunntrål, og er også truet av et surere hav, forurensing fra oppdrettsanlegg, og økende havtemperaturer.
Når temperaturene i havet stiger vil mange dyr, inkludert raudåten, flytte nordover hvor vannet er kaldere. Hvilke konsekvenser for det for dyrene som er avhengig av den for mat?