Bestanden av brunbjørnen vokser svært sakte og ligger fremdeles langt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige ynglinger. Brunbjørn er en sterkt truet og fredet art i Norge og vi har fremdeles få bjørner. Sist overvåkingsstatus viste at 175 bjørner hadde vært innom Norges grenser i 2022, noe som tilsvarer omkring 9,5 ynglinger. 11 av disse bjørnene var skutte dyr.

Til og med binne og  binne med unger ble skutt i 2022.  Det er også godt dokumentert at en tredel av bjørnene som har vært innom Norge blir skutt i Sverige, siden de ofte har mest tilhold på svensk side av grensa. Totalt er det drept minst 137 brunbjørner i Norge siden 2010. Det er mer enn ti dyr per år.

– Den svært harde avskytingen er en alvorlig svakhet i forvaltningen av brunbjørn. Dette er direkte årsak til enda svakere bestandsvekst enn man normalt skulle forvente, og bidrar til å motarbeide Stortingets vedtatte bestandsmål. Dette er alvorlig, sier Naturvernforbundets fagleder Arnodd Håpnes.

Stortingets vedtatte bestandsmål på 13 årlige ynglinger er aldri blitt oppnådd og det er bekymringsfullt. Forvaltningen gjør lite for å bygge opp bjørnebestanden samtidig som det åpnes opp for alt for høye jaktkvoter noe som fører til at det skytes alt for mange bjørner

• Les vårt brev til Klima- og miljødepartementet om bjørn
• Les vår klage på bjørnekvote i region 5

20 brunbjørn kan skytes i år

Norge er inndelt i flere rovviltregioner, og har 4 regioner med ansvar for bjørnebestanden. Disse bestemmer selv sine bestandsmål, ofte uten å ta hensyn til naboregionen. På tross av at bestanden av brunbjørn ligger langt under vedtatte mål, så har fem av åtte rovdyrnemnder vedtatt en foreløpig totalkvote på å skyte til sammen 20 brunbjørn i 2023. Dette fordeler seg på én bjørn i region 2, fire bjørner i region 3, seks bjørner i region 5, tre bjørner i region 6 og seks bjørner i region 8.

Alle disse fem vedtakene er enkeltvedtak. Hvert enkelt vedtak kan påklages, men dessverre er det ikke alltid kapasitet til å følge med på alle enkeltvedtakene i rovdyrforvaltningen.

-Hver enkelt rovdyrnemnd gjør sine enkeltvedtak på jaktkvoter, men ingen vurderer summen av alle kvotene og hvilken betydning det har for brunbjørnens bestandsvekst. Den samlede belastningen tas det ikke hensyn til, påpeker Håpnes.

Verdensdugnad for natur

Ansvaret for å få til en mer tilfredsstillende  bestandsvekst slik at Stortingets vedtak følges opp, er å redusere avskytingen av bjørn.

-Dette må også omfatte Hedmark, selv om bestanden her ligger over vedtatte bestandsmål, sier Ole Midthun i Naturvernforbundet i Innlandet. Han mener vedtatt kvote er alt for høy og at maksimalt to bjørner kan skytes her i 2023.  

Alle de fire regionene med ansvar for bjørnebestanden i Norge, må reduserer sin avskyting av bjørn. Vi ber også om at det skal settes strengere vilkår for når det skal åpnes for skadefelling, også i region 5.

-Vi mener «skadefelling kun skal iverksettes når det oppstår store og akutte skader på tamrein eller sau» slik at kvoten ikke benyttes på feil situasjoner der det  kun er et normaltap av sau eller tamrein til rovdyr. Vi mener også at «Områder med kjent tilhold av binne eller binne med unger  skal unntas ved eventuell jakt». Dette er viktig for å hindre feilskytinger av binner eller i verste fall binner med unger, påpeker Arnodd Håpnes.

Han minner om at verden nylig har vedtatt en ny naturavtale for blant annet å stanse og reversere naturtapet.

-Alle rovdyrregioner, ikke minst Hedmark, må bidra i denne verdsensdugnaden gjennom vesentlig å redusere jaktkvoten på brunbjørn og bidra til en mye  mer økologisk og bærekraftig forvaltning av rovdyr – slik Stortinget har vedtatt, avslutter Ole Midthun i Naturvernforbundet i Innlandet.