Brunbjørnen er rødlista og en sterkt truet art i Norge. Bestanden vokser svært sakte og ligger fremdeles under det uforsvarlig lave nasjonale bestandsmålet på 13 årlige kull, som tilsvarer en årlig bestand på rett over 200 dyr. I 2025 ble det estimert 10 bjørnekull. Samme år ble det registrert kun 185 brunbjørner i Norge, 105 hanner og 80 hunner, noe som er en nedgang fra 2024. Dette inkludere 19 døde dyr, hvorav 18 ble felt.  

I sommer er allerede åtte bjørner skutt. Samtidig som lisensjakt på sju bjørner starter i Hedmark og Oppland 21. august, er det også nye vedtak om skadefelling av bjørn flere steder. Blant annet kan tre bjørner skytes ulike steder i Trøndelag.

Miljømyndighetene tillater at det skytes for mange bjørner. Siden 2010 er det drept mer enn 180 bjørner i Norge. Det skytes også for mange binner som skulle sikret framtidige ynglinger og nye bjørnunger inn i bestanden. I Sverige er det mye mer bjørn, omkring 2500 dyr, men skyting i grenseområdene gjør at en del dyr som kunne ha bidratt i norsk bestand, forsvinner. Og når Norge ikke tilrettelegger for raskere bestandsvekst, gjør alle disse faktorene at ikke en gang et svært lavt bestandsmål er nådd. 

Stortingets vedtatte bestandsmål på 13 årlige kull er aldri blitt oppnådd og det er bekymringsfullt. Forvaltningen gjør lite for å bygge opp bjørnebestanden, samtidig som det åpnes opp for alt for høye jaktkvoter, noe som fører til at det skytes alt for mange bjørner. 

Årets jakt

I Norge kan det tillates skadefelling av bjørn i hele perioden mens den er ute av hiet, fra tidlig vår til senhøsten. Det er i tillegg lovlig lisensjakt på bjørn noen steder i Norge fra 21. august til 15. oktober.  

Norge er inndelt i flere rovviltregioner, der fire regioner har ansvar for bjørnebestanden. Regionene bestemmer selv antall jaktkvoter hvert år, ofte uten å ta hensyn til naboregionen. 

Terskelen for å skyte bjørn som kan gjøre skader på tamdyr, er svært lav. Noen ganger gis det fellingstillatelse på bjørn som kun er observert på et viltkamera, eller det tillates jakt selv om bare en sau eller to er registrert drept. Dette mener Naturvernforbundet er uforsvarlig forvaltning siden brunbjørn er fåtallig og rødlista som en sterkt truet art.  

Heldigvis har Klima- og miljødepartementet avlyst lisensjakten i Nordland (rovdyrregion 7) samt Troms og Finnmark (region 8) i år. Det til tross for at de politiske rovdyrnemndene hadde vedtatt kvoter på til sammen fem bjørner. Fordi de regionale bestandsmålene der ikke er nådd, er det heller ikke faglig forsvarlig å drive med lisensjakt. Naturvernforbundet er glade for departementets avslag, men det skulle jo bare mangle! Vi er imidlertid svært skuffet over at de to rovviltnemndene selv ikke forstår hva en kunnskapsbasert forvaltning er når de vedtar kvoter det ikke er grunnlag for.  

Samtidig er det tillatt lisensjakt både i region 3 (Oppland) og region 5 (Hedmark) på henholdsvis 4 og 6 bjørner. I region 3 er det ikke mål om yngling og der er det også svært lite bjørn. I region 5, Hedmark, er bestanden over bestandsmålet på 3 årlige kull, og anslagsvis har 70-80 forskjellige bjørner vært registrert der de siste årene. Tre bjørner er skutt i Hedmark på skadefelling hittil i sommer og de trekkes fra lisensjaktkvoten. 

Roger Brendhagen

Svenskene er flinkere

Midt på 1800-tallet levde det mer enn 3000 bjørner i Norge og ca. 1600 i Sverige. En voldsom utryddingspolitikk førte til at bjørnen nesten forsvant. Rundt 1930 fantes det bare omkring 130 bjørner i Skandinavia og svenskene startet allerede da med sterke bevaringstiltak for å redde arten.  

På 1990-tallet hadde bestanden vokst til nesten 1000 dyr, og i 2017 var det nesten 3000 bjørner i Sverige. Det viser at å bygge opp en levedyktig bestand er mulig. Men det viser også hvor lang tid det tar å bygge opp bjørnebestanden som vokser svært sakte fordi den har en naturlig lav vekstrate, noe som gir veldig langsom bestandsvekst.  

Ordningen med skuddpremie ble fjernet i Norge og bjørnen ble totalfredet i 1973, men vi gjorde ingen andre aktive bevaringstiltak. Midt på 1990-tallet var det bare omkring 30 bjørner i Norge og 30 år senere er det fremdeles svært lite bjørn her. 

Avskytingen av bjørn må reduseres

Løsningen for å få til en mer tilfredsstillende bestandsvekst slik at Stortingets vedtak følges opp, er å redusere avskytingen av bjørn. Dette er nødvendig for å sikre en mer økologisk og bærekraftig forvaltning av rovdyrene våre. 

Alle de fire regionene med ansvar for bjørnebestanden i Norge må reduserer sin avskyting av bjørn. Dette må også omfatte region 5 (Hedmark), selv om bestanden her ligger over vedtatte bestandsmål.  

Naturvernforbundet mener skadefelling av enkeltdyr kan tillates når det oppstår store akutte skader på tamdyr. Dette er også mye mer presis forvaltning enn vilkårlig skyting av tilfeldige bjørner ved lisensjakt. Vi mener derfor at det ikke burde tillates lisensjakt på bjørn i Norge så lenge bestanden ligger langt under det nasjonale målet som Stortinget har vedtatt. Samtidig må en rekke andre tiltak innføres for å sikre en raskere vekst i bestanden slik at bjørnemålet som Stortinget har vedtatt, faktisk kan oppnås. 

Dagens rovdyrforvaltning

I dagens rovdyrforvaltning vurderes ikke § 10 om samlet belastning når det gjelder totale jaktkvoter og hvilke effekter dette har på bestanden av brunbjørn i Norge. Denne forvaltningen omfatter også de andre rovdyrarten. Dette mener Naturvernforbundet er fullstendig uforsvarlig både i lys av Naturavtalen, Bernkonvensjonen og fordi dette bryter med flere sentrale aktsomhetsparagrafer i naturmangfoldlovens §§ 4-12. Ikke minst bidrar det til at Stortingets vedtatte bestandsmål for brunbjørn ikke blir nådd fordi jaktpresset er altfor stort. 

På bakgrunn av dette krever Naturvernforbundet at miljømyndighetene etablere en ny praksis der totalkvoter også må opp til en kunnskapsbasert og faglig vurdering. Her må både totalkunnskap og den totale samlede belastningen tillegges langt større vekt i forbindelse med jaktkvoter på sterkt truede og freda rovdyr.

• Les vårt brev til Klima- og miljødepartementet om bjørn