Jakt på truet gaupe
Gaupa er en sterkt truet art og trenger bedre beskyttelse. Jakt er den klart viktigste negative påvirkningsfaktoren på bestandsutviklingen av gaupe i Norge.
Roger BrendhagenHvert år åpnes det opp for kvotejakt på gaupe fra 1. februar til 31. mars. I 2026 er det åpnet opp for felling av til sammen 99 gauper. Per 20. oktober er det registrert 104 døde dyr, hvorav 90 har blitt felt.
Stortinget har vedtatt et mål om at gaupebestanden skal bestå av 65 årlige familiegrupper (ei hunngaupe i følge med én eller flere unger). Bestanden har i mange år ligget under dette målet, hovedsakelig grunnet høye jaktkvoter og at det har blitt skutt mange gauper.
De siste par årene har gaupebestanden beveget seg over Stortingets mål, og i år har det blitt registrert 91 familiegrupper før jaktstarten.
Trenger bedre beskyttelse
Gaupa har status som «sterkt truet» på den norske rødlista. Selv om bestanden nå er høyere enn Stortingets mål, mener Naturvernforbundet at jaktkvotene må senkes slik at bestanden kan vokse.
Vi mener at bestandsmålet må behandles som et minstemål for hvor mange gauper vi skal ha i Norge, ikke som et maksimumsmål man må forsøke å komme seg ned til. Vi må være svært forsiktige med hard avskyting av gaupe, fordi bestanden varierer av naturlige årsaker som vi ikke styrer. Tilgang på byttedyr, stor ungedødelighet, andel hunndyr i bestanden, inn- og utvandring, klimatiske årsaker og andre miljøforhold har stor påvirkning på gaupebestanden.
Jaktkvotene settes ikke på bakgrunn av faglig kunnskap med tanke på hva bestanden tåler. Dette er politiske vedtak der det spesielt tas hensyn til beitedyrnæringens interesser, noe som går på å bekostning av kunnskap om økologi, biologi og moderne naturforvaltningskunnskap.
Gaupa er på toppen i næringspyramiden. Naturen trenger gode bestander av topp-predatorer fordi de har viktige økologiske funksjoner i våre økosystemer. De tar skadde og syke dyr og de har alltid vært en viktig del av naturens rovdyr-byttedyr-dynamikk.
Roger Brendhagenmot det eneste ville kattedyret i Norden.
Ble nesten utryddet
Rundt 1930 var gaupa nesten utryddet i Norge. Den skulle med gammeldags natursyn fjernes fra naturen fordi den kunne ta husdyr på beite og fordi den spiste såkalt «matnyttig vilt».
Natur som ikke passet noen mennesker skulle fjernes, et natursyn som også i dag kjennetegner toneangivende pressgrupper mot rovdyr og naturvern. Også videre utover 1900-tallet var det jakttid hele året, og ved hjelp av skuddpremier og med dette primitive natursynet, lyktes Norge nesten med å utrydde gaupa. Den statlige skuddpremieordningen på gaupe ble ikke avviklet før i 1980. I 1992 ble gaupa fredet i Sør-Norge.
Støtt vårt arbeid for å bevare rovdyra i Norge.
Roger BrendhagenGaupas bestandsutvikling
Tidslinje som viser bestandsutviklingen til gaupe i Norge, fra 2011 og frem til i dag. Kilder: Rovdata og Miljødirektoratet.
Dagens rovdyrforvaltning
I dagens rovdyrforvaltning vurderes ikke § 10 i naturmangfoldloven om samlet belastning når det gjelder totale jaktkvoter og hvilke effekter dette har på bestanden av gaupe i Norge. Denne forvaltningen omfatter også de andre rovdyrarten. Dette mener Naturvernforbundet er fullstendig uforsvarlig både i lys av Naturavtalen, Bernkonvensjonen og fordi dette bryter med flere sentrale aktsomhetsparagrafer i naturmangfoldlovens §§ 4-12.
På bakgrunn av dette krever Naturvernforbundet at miljømyndighetene etablere en ny praksis der totalkvoter også må opp til en kunnskapsbasert og faglig vurdering. Her må både totalkunnskap og den totale samlede belastningen tillegges langt større vekt i forbindelse med jaktkvoter på sterkt truede og freda rovdyr.
Støtt vårt arbeid for å bevare rovdyra i Norge.
De er en naturlig og nødvendig del av naturen.
Roger Brendhagen
