Bjørn – skogens bamse
Brunbjørn er det største rovdyret i Norge, men den får mesteparten av energien sin fra å spise bær. Her kan du lese mer om den trua arten.
Roger BrendhagenBrunbjørn (Ursus arctos) er et stort og sjarmerende dyr. Den lever i gammel skog og fjell, og er altetende. Mesteparten av energien sin får den fra bær, maur og byttedyr (elg, rein og sau om sjansen byr seg). I tillegg spiser bjørnen urter og gress.
På høsten går bjørnen i hi. Da senker den kroppstemperaturen og hjerterytmen, og sover mens den venter på våren. I løpet av vinteren kan den miste så mye som 40 % av kroppsmassen!
John Linnell, CC-BY-4.0Binna (hunnbjørnen) føder unger på vinteren mens hun ligger i hiet. Ungene er små og blinde uten pels og tenner, og veier maks 600 gram når de blir født. De kan følge moren sin i 4 år før de begynner å vandre på egenhånd.
Hvis gravide binner blir forstyrret når de ligger i hiet er det svært stor sannsynlighet for abort. Når binnene har blitt over 20 år kommer de inn i overgangsalderen og kan ikke få unger lenger. Dødeligheten hos unge bjørner er høy.
Voksne hannbjørner veier 100-300 kg, mens binnene er mindre og veier maks 200 kg. Beina er korte, og en voksen bjørn blir ikke høyere enn 1 meter i skulderhøyde. Isbjørner blir større enn norske brunbjørner, men ettersom norsk isbjørn kun lever på Svalbard, er det vanlig å omtale brunbjørnen som Norges største rovdyr.
Hannbjørner må ofte vandre langt for å finne en make, og kan ha enorme hjemmeområder på opptil 28 000 kvadratkilometer.
Kommuniserer med
lukt og lyd
Har du lurt på hvorfor bjørnen gnir seg mot trær og ruller på bakken? Det kan være for å kommunisere til andre dyr at «dette er mitt territorium». Ved å lage merker på trær og legge igjen luktstoffer (urin og eksekrementer), kan de unngå konfrontasjoner med andre bjørner.
De kommuniserer også med et vidt spekter av forskjellige lyder: fra brumming til skriking og bjeffing. Men stort sett er bjørnen stille.
Roger BrendhagenHva skjer om du møter en bjørn i skogen?
Bjørner er redde for folk, de ser ikke på oss som byttedyr og angriper ikke uprovosert.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har forsket på hva som skjer hvis man møter en bjørn på tur. Konklusjonen: bjørnen vil snike seg usett bort før du får sett snurten av den.
Les mer i artikkelen: Dette bør du gjøre hvis du møter bjørn i skogen
Mål om å utrydde arten
Brunbjørnen har vært gjennom en dramatisk utvikling, fra å være en utbredt og vanlig art til å nesten bli utryddet. I dag har den statusen «sterkt truet» på rødlista.
Fra midten av 1800-tallet gikk bjørnebestanden kraftig tilbake på grunn av intens jakt med skuddpremie, og med utryddelse som mål. På den tiden hadde vi over 3000 bjørn i Norge. I dag er det under 200 individer igjen.
Stortingets vedtatte bestandsmål på 13 årlige kull er aldri blitt oppnådd og det er bekymringsfullt. Forvaltningen gjør lite for å bygge opp bjørnebestanden, samtidig som det åpnes opp for alt for høye jaktkvoter, noe som fører til at det skytes alt for mange bjørner.
Bjørnens bestandsutvikling
Tidslinje som viser bestandsutviklingen til brunbjørn i Norge, fra 2011 og frem til i dag. Kilder: Rovdata og Miljødirektoratet.
Støtt vårt arbeid for å bevare rovdyra i Norge.
De er en naturlig og nødvendig del av naturen.
Roger Brendhagen
