Jerven – en sky jeger

CC BY 4.0 Sigrid Østrem Skoglund

Visste du at jerven er på størrelse med en grevling? Den er muskuløs og kraftig i kroppsbygningen og kan minne litt om en liten bjørn i utseende, men er ikke særlig stor.

Jerven veier mellom 8 og 18 kilo. Kroppslengden kan bli inntil 1 meter, og den har en buskete hale. Beina er korte og labbene er breie så den kan gå på snø. Pelsen er tjukk og vannavstøtende, med en gulaktig farge i panna og på kinnene.

Går man på tur på vinteren kan man møte på jervespor, men det er sjelden man får oppleve å se dette mystiske dyret. Den er kjent for å være usosial, og vandrer stort sett alene.

Lagrer mat i «kjøleskap»

Jerven har et kraftig bitt – så sterkt at den kan knuse bein. Det trenger den når den skal spise frossent kjøtt som den lagrer i naturens «kjøleskap» på vinteren. Mens andre rovdyr må jakte hver gang de er sultne, kan jerven hente kjøttbiter fra et av kjølerommene sine.

Jerv er en predator og en åtseleter. Den spiser både smågnagere, hare, rev, fugl, sau og rein.

Roger Brendhagen

Arten lever i skogen og på snaufjellet, men trives best i skoggrensa der det er mest mat.

Den trenger store leveområder, og kan tilbakelegge store avstander på kort tid, til tross for at den er liten. En hannjerv kan godt gå opp til 8 mil i løpet av en natt!
Tisper uten unger kan streife over områder på flere tusen kvadratkilometer.

Når hunnen er blitt 2 år kan hun få sine første unger i februar/mars. De fødes i hi, og har hvit pels den første tida. De første 2 månedene drikker de kun morsmelk. I juni er de store nok til å vandre på egenhånd mens moren er ute og jakter.

Jakt på en trua art

Jerven har lenge vært ansett som sterkt trua, og den ble jaktet svært intensivt på 1700- og 1800-tallet. Et jerveskinn var mye verdt, og det var skuddpremie.

Nå er jerven en internasjonal ansvarsart for Norge fordi over 25 % av den europeiske bestanden lever her. Det betyr at vi har et særlig ansvar for å ta vare på den.

Roger Brendhagen

I 1982 ble jerven «fredet». Til tross for dette gjennomføres det årlig lovlig jakt for å holde bestanden nede. Fra 15. februar hvert år driver Statens Naturoppsyn med hiuttak der de graver opp hiet og avliver tispe og valper.

I tillegg viser ny forskning fra NMBU uvanlig høy ukjent dødelighet fra enkelte områder i landet, og Miljødirektoratet frykter at det kan være betydelige mørketall på ulovlig felling av jerv. Dette bekrefter behovet for mer ressurser til etterforskning og oppsyn for å avdekke og hindre miljøkriminalitet rettet mot store rovdyr.

Jakt er den viktigste negative påvirkningsfaktoren på jerv i Norge. Den reagerer også negativt på menneskelig forstyrrelse.