Skogvern
I årtier har vi hogd ned våre blandingsskoger, erstattet dem med ensartede tette granskoger og mistet unike - og for mange arter livsviktige - naturområder på veien. Heldigvis er viljen til å verne mer skog økende, både i skogbruksnæringen og hos politikerne.
Bare 1,5 prosent av produktiv skog i Norge er vernet. Skogforskerne konkluderte i 2003 med at det tallet må opp på minst 4,6 prosent dersom vi skal sikre et minimum av det biologiske mangfoldet i våre skoger.
Skal vi greie å bevare mangfoldet av planter, insekter og dyr, må vi også verne leveområdene deres. Mange arter er avhengig av helt spesifikke vegatasjonstyper for å overleve, og skogvern er derfor en viktig del av arbeidet for det biologiske mangfoldet.
Skogbruk og menneskelig inngripen i gamle skogområder fører ofte med seg et totalt skifte av biologisk sammensetning. Områder med stor diversitet har gjennom årtider blitt hogd ned, og tette artsfattige granskoger har som regel blitt plantet opp igjen. Dette betyr også at de gamle grove trærne forsvinner, og trærne i ett område blir stort sett like store og like gamle.
At skogsområdene stykkes opp skaper også problemer for mange trearter å spre seg naturlig. I tillegg mister skogsområdene de døende og råtnende trærne i skogbunnen som er en viktig del av kretsløpet i skogen.
Alt dette forandrer naturligvis livsgrunnlaget for andre arter i området, med det resultat at artsmangfoldet reduseres.
Vi har fortsatt mange unike skogområder igjen i Norge. Kystregnskog, Edelløvskog, eldgamle naturskoger og kalkskoger er helt unike skogtyper vi fortsatt har eksempler på her i landet.
Artikkelen ble sist oppdatert: 17.08.2009