Forskeropprop for naturskogene

I et felles opprop ber nå 167 forskere Regjeringen om å gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene.

Gammelskog ved i Ramsås ved Follsjå i Telemark. Foto: Tor Bjarne ChristensenTor Bjarne Christensen

Manglende dokumentasjon og betydelig årlig hogst i naturskoger kan føre til irreversible tap av naturverdier i norsk skog om ikke en mer komplett kartfesting kommer på plass i nær fremtid. Det kommer frem i oppropet som 167 forskere fra ulike institutter og institusjoner har sendt til Regjeringen. Der ber de om at det gjennomføres registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025.

Basert på et innspill fra direktoratene, skal Regjeringen ta stilling til tiltak for å forbedre den økologiske tilstanden i skog. Anbefalingene fra direktoratene inneholder mange gode forslag, men legger i liten grad vekt på det enkelttiltaket som et temmelig samstemt kunnskapsmiljø anser som det aller viktigste, nemlig ivaretakelse av de siste naturskogene.

Gjenværende naturskoger er skoger som ennå ikke har vært flatehogd. Disse er svært viktige i et landskapsøkologisk perspektiv, og må etter forskernes syn kartfestes og få naturverdiene dokumentert. Dette for å kunne sikre naturverdiene i skogene som har størst betydning for det biologiske mangfoldet i skoglandskapet.

Mangelfull registrering


Erfaringene viser at mange verdifulle naturskoger ikke er fanget opp av eksisterende forvaltningssystemer. Skogbrukets miljøkartlegging i skog (MiS) fungerer bra der den blir brukt etter intensjonen, men det er imidlertid bare et mindre utvalg av skogområder som er godt registrert.


For en stor andel av den hogstmodne naturskogen mangler gode og etterprøvbare registreringer. Som en følge av dette er kunnskapsgrunnlaget for skogbruket utsatt for alvorlig kritikk fra både forskningsmiljøer og naturvernorganisasjoner, hvilket er tydelig belyst gjennom en rekke oppslag i media. Mangelfull registrering fører til at mange områder hogges uten at det finnes tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene. Det haster derfor å få gjennomført en registreringsprosess, slik at kunnskapsnivået blir tilfredsstillende.

Formålet med kartleggingen skal være å kartfeste og beskrive naturskogsbestand, med særlig fokus på skogene med størst betydning for biologisk mangfold (bl.a. lavereliggende granskog i Sørøst-Norge på høy og middels bonitet). Et langsiktig mål er å sikre at all naturskog blir undersøkt.


Feltbefaring av kartlegger med relevant skogøkologisk kompetanse og erfaring er nødvendig for å fange opp naturverdiene. For at kartleggingen skal kunne ligge til grunn for en felles virkelighetsoppfatning blant aktører med ulikt ståsted i debatten om forvaltning av norsk skog, bør arbeidet gjennomføres av sektornøytrale kartleggere uten bindinger til miljøvernorganisasjoner eller
skognæringen.

Stortinget har allerede vedtatte mål for å bevare naturverdier i skog, men fagmiljøene ser at en snarlig komplettering av dokumentasjon og kartgrunnlag er nødvendig for å kunne følge opp målene i praksis. Dersom det skal foretas avvirkning i resterende naturskog, bør driftsformer som ivaretar strukturer og elementer som er viktige for biologisk mangfold og økologiske prosesser
tilstrebes.

Resultatet av kartleggingen må gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom Naturbase eller tilsvarende åpne, digitale karttjenester.

Initiativtakere til oppropet er seniorforsker Erik Framstad (NINA) og Bjørn Økland (NIBIO), samt professor Anne E. Bjune (UiB), Dag O. Hessen (UiO), Mikael Ohlson (NMBU), og Anne Sverdrup-Thygeson (NMBU). Oppropet har fått faglig bred støtte fra forskere ved 17 institutter og institusjoner. Til sammen 167 personer støtter oppropet. Deriblant 55 professorer, 48 forskere, og 18 førsteamanuenser, hvorav flere er nasjonalt ledende innen skog- og økologiforskning.