Skrevet av .

Norges kyst er så rik at det er umulig å holde fingrene fra fatet. Derfor har nordmenn høstet av havet og bygget langs kysten i tusenvis av år. Det blir vi både mette og rike av. Men som med all annen omgang med natur kan det slå tilbake, for noen ganger gaper vi for høyt.

Norskekysten er en av de lengste, vakreste og mest varierte i verden. Et levende og sunt kystmiljø er en forutsetning for bevaring av naturmangfold, kystkultur, næringsutvikling, opplevelser og rekreasjon. 

Både gamle synder og nye problemer truer i overgangen mellom hav og land.
Etter at miljøbevegelsen gravde opp gifttønner på 90-tallet skjedde mye for å hindre gift i å renne ut i havet, men fortsatt er det umulig å spise sjømat fra mange områder.
Nye problemer omfatter taredød, kongekrabbeinvasjon, kysttorskkollaps, færre hummere, rødspetter og ål, forurensning fra oppdrett og store oljesøl fra skipsulykker. En annen bekymring er nedslamming, overgjødsling og gjengroing av alger i havner og ved badeplasser, og dersom oljeindustrien får etablere seg i enda flere sårbare områder vil mange holde pusten i frykt for hva som kan skje.

Norge har ansvar for artene

Nesten tusen av artene på rødlista hører til i havet, i fjæra og på land langs kysten. Fjordnatur står på oversikten over truede naturtyper, på grunn av mangfoldet av trusler og manglende kunnskap.

Norge har forpliktet seg gjennom internasjonale avtaler til å forvalte havressursene forsvarlig, men likevel er mange arter i havet sterkt truet. Det er en sammensatt forklaring på problemene: Store næringer som slipper for lett unna, slik som oljeindustrien, gruvenæringen og oppdrettsnæringen. Folk som vil bygge private badestrender og kjøre store båter. Fiskeriforvaltningen som påvirker balansen mellom kystfiskere og trålere i nord.

Klimaendringene som gjør at det kommer nye planter og dyr, mens andre blir mer sjeldne. Havet er også den mest internasjonale naturen. Norge har et unikt kystlandskap, og vi kontrollerer store havområder med svært rike fiskerier. Hva vi gjør betyr mye for hva resten av verden kan ha på middagsbordet.

Dette må til

Det trengs mange ulike løsninger for en kystnatur i bedre balanse.

Politikere og myndigheter må få øynene opp for den unike kystnaturen og de store mulighetene til bærekraftig bruk, naturbevaring og store naturopplevelser. For å oppnå dette må kommunene få mer ressurser til miljøkunnskap og finne flere løsninger som er til det beste for natur og for folk flest.

Fortsatt ødelegger forurensning for kystnaturen. De kommer fra mange ulike kilder, både fra landbruk, oppdrettsanlegg, oljeindustrien, gruvedrift, forbrukerprodukter og mye annet. Reguleringene og rensingen må bli strengere og færre utslippstillatelser gis. Norge bør også slutte med bruk av sjødeponi for bruk av gruveavfall, slik nesten hele verden har gjort.

Marint vern er en viktig løsning for truede arter i noen områder. Det viktigste for å få truede bestander opp igjen er at noen steder må være fri for visse typer menneskelig påvirkning, for eksempel hummerfiske, bunntråling i korallrevområder og oljevirksomhet.

Naturtyper i strandsonen blir ødelagt på grunn av bygging, oppdyrking og gjengroing. Det er forbudt å bygge i 100-metersbeltet fra sjøen, men dette har ikke ført til mindre bygging: Halvparten av kystlinjen fra Østfold til Hordaland er mindre enn 100 meter fra bygninger. Her må både forvaltningen og overvåkingen bli strengere.

En fiskeriforvaltning som legge til rette for kystfiske og mindre båter i stedet for trålere og store fabrikkskip.

Artikkelen ble sist oppdatert: 06.01.2012