Skal vi bevare mangfoldet av planter, insekter og dyr må vi også verne leveområdene deres. Mange arter er avhengige av helt spesifikke vegetasjonstyper for å overleve, og skogvern er derfor en viktig del av arbeidet for det biologiske mangfoldet.

Skogbruk og menneskelig inngripen i gamle skogområder fører ofte med seg et totalt skifte av biologisk sammensetning. Områder med stor diversitet har gjennom årtier blitt hogd ned, og tette artsfattige granskoger har ofte blitt plantet isteden. Dette betyr at mangfoldet i området forsvinner, og trærne i ett område blir stort sett like store og like gamle.

At skogsområdene stykkes opp skaper også problemer for mange trearter når de skal spre seg naturlig. I tillegg mister skogsområdene de døende og råtnende trærne i skogbunnen som er en viktig del av kretsløpet i skogen. Dette forandrer igjen livsgrunnlaget for andre arter i området, med det resultat at artsmangfoldet reduseres. 

Flesteparten av de truede artene i Norge bor i skogen. I årtier har vi hogd ned våre blandingsskoger, erstattet dem med ensartede tette granskoger og mistet unike – og for mange arter livsviktige – naturområder på veien.

Bare 3,9 prosent av den produktive skogen i Norge er vernet (2022). Ca 1,2 prosent av den gjenværende skogen er eldre enn 120 år («gammelskog»). Skogforskere har konkludert med at 10 prosent av den mest verdifulle skogen må vernes dersom vi skal klare å hindre tap av arter i skogene våre.