Mikroplast

Plast forsvinner ikke, det brytes ned i mindre biter og blir til mikro og-nanoplast.
Hvert år havner over 19 000 tonn mikroplast i norsk natur, mikroplast-krana må slåes av nå!

plastforsøpling strand

Plast som havner i naturen forsvinner ikke. Den slites derimot ned til mindre og mindre partikler, som til slutt blir små plastpartikler som kan gjøre stor skade på fisk, fugl og andre organismer.

Hva er Mikroplast?

Mikroplast er plastbiter som er mindre enn 0,5 centimeter og større enn 0.0001 centimeter, er den mindre enn det kalles den nanoplast. Mikroplast i naturen kan deles i to hovedgrupper: plast som allerede er små partikler (mikroplast) når det havner der, og mikroplast som oppstår ved avskaling og slitasje eller plastavfall som ikke er kastet der det skal kastes, som så slites ned til mikroplast i naturen. På samme måte så skilles det mellom mikroplast i produkter, og mikroplast som utilsiktet forurensning når mikroplast reguleres. Eksempler på mikroplast i produkter er gummigranulat til bruk på kunstgressbaner, mikroplast i kosmetikk, solkrem, vaskemidler, maling og kunstgjødsel. Eksempler på produkter som bidrar spesielt til utilsiktet mikroplast-forurensning er bildekk, plastbaserte tekstiler, og maling og bunnstoff på fritidsbåter.

Hvor mye mikroplast slippes ut og hvor kommer den fra?

I Norge slippes det ut i overkant av 19 000 tonn mikroplast fra landbaserte kilder hvert år, ifølge en utredning gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet i 2020. Fra sjøbaserte kilder er anslagene litt lavere, men veldig mye av den plasten som slippes ut på land havner til slutt i sjøen. Selv om estimatene er usikre vet vi godt hva som er de største kildene. Bildekk, kunstgressbaner, vedlikehold av båter, tap fra plastproduksjon, plastavfall kastet i naturen, maling og tekstiler laget av plast er betydelige kilder. Kanskje viktigst av alt er det at vi allerede nå vet mer enn nok til å iverksette treffsikre tiltak for å forhindre mer forurensning.

Kilder til mikroplast i Norge

Kilder fra land:

KildeEstimerte utslipp pr år
Biltrafikk8325 tonn
Kunstgressbaner5958 tonn
Avfallshåndtering1030 tonn
Syntetiske tekstiler1017 tonn
Forsøpling1000 tonn
Produkter tilsatt mikroplast776 tonn
Slitasje, forvitring og vedlikehold763 tonn
Plastpellets170 tonn

Kilder fra sjø:

KildeEstimerte utslipp pr år
Fiskeriutstyr1-10 000 tonn
Plastpellets* 0-1550 tonn
Maling og bunnstoff*43 – 388 tonn
Petroleumsindustrien102- 487 tonn
For-rør fra oppdrettsindustrien0,1 – 100 tonn
*1= sammenslått tall fra import og eksport *2= sammenslått tall fra kommersielle og fritidsbåter.

Kilder: 

Plastpellets funnet på strandryddeaksjon i Telemark 2020.

Fra bildekk og båtmaling til din mat

Plasten i havet kan deles i to hovedgrupper: plast som allerede er små partikler (mikroplast) når det når havet, og plastavfall som ikke er kastet der det skal kastes, som så slites ned til mikroplast i havet. Overflaten til mikroplastpartikler kan ta opp miljøgifter som PCB og DDT fra havet. Fisk og andre havlevende organismer forveksler mikroplastpartiklene med mat. En studie av mageinnholdet i havhester på Lista fra 2004 til 2008 viste at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken. Det har også blitt påvist at dyreplankton spiser plast. Plast finnes nå i alle ledd i næringskjeden. Slik havner partikler fra bildekk, båtmaling og plastavfall, tilsatt miljøgifter, til slutt på ditt middagsbord.

Hva kan jeg gjøre?

  • Kjør mindre bil!
  • Kast aldri plast i naturen!
  • Unngå engangsplast.
  • Når du bruker plastprodukter, sørg for at de alltid blir kassert på riktig vis.
  • Reduser bruken av klær laget av plaststoffer (fleece, polyester, akryl og flere beslektede stoffer), vask de sjeldnere, og sørg for at vaskemaskinen din har rent og godt filter. Les mer om tekstil her.
  • Ikke bruk kosmetikk, hudpleie eller vaskeprodukter tilsatt mikroplast. Se etter Svanemerket for å finne mikroplastfrie produkter, les mer her.
  • Hvis du vedlikeholder båt, gjør dette på godkjent vedlikeholdsplass som samler opp avrenningen og renser denne.
  • Bruk maling uten plaststoffer.
  • Rydd gjerne plastavfall i naturen! Delta på strandrydding og følg gjerne Facebooksiden «2 minutters strandrydding».

Hva krever Naturvernforbundet at andre må gjøre?

  • Mikroplast i forbruksprodukter som skylles ut i avløpet må forbys.
  • Engangsplast med høy risiko for å havne i naturen bør forbys og erstattes med gjenbrukbare produkter med lav forsøplingsrisiko eller alternative materialer som gjør mindre skade på naturen.
  • Plast bør ilegges materialavgift.
  • Myndighetene bør sette krav om utvidet produsentansvar for all plast.
  • Tilrettelegge flere vedlikeholdsplasser for båter med rensing av avrenning og kjemikalier.
  • Plastindustrien må eliminere sitt svinn og forurensningssaker må følges opp av myndighetene.
  • Bruk av gummigranulat med plast på kunstgressbaner bør stanses og plastfrie alternativer må støttes av myndighetene, fotballen og kunstgressindustrien.
  • Bygge- og anleggsbransjen, fiskerinæringen og oppdrettsnæringen må pålegges å ha bedre kontroll over plastmateriale de bruker, og sørge for at plasten kasseres på riktig måte.
  • Avløpsrensingen må forbedres.

Andre nettsider

Kilder

Gruppebilde av strandrydding med Naturvernforbundet. Foto: Fartein RudjordFartein Rudjord

Støtt vårt arbeid

Hjelp oss å bekjempe plastforurensningen ved å melde deg inn i Naturvernforbundet!