– Hvis ingen gjør noe nå, frykter vi at de gamle naturskogene skal bli borte i løpet av noen år. Det kan vi ikke tillate, sier Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg.

I oktober møttes over seksti skogelskere fra hele Norge til skogtreff i Kongsberg i Buskerud. Samlingen fant sted på Søstrenes Storaas hotell i Jondalen. Stedet var ikke tilfeldig valgt. Bare noen kilometer unna ligger et av de mest omstridte skogområdene i hele landet, Follsjå i Notodden.

Ved Follsjå er det oppdaget et helt skoglandskap med en rikdom av arter man knapt finner noe annet sted på disse breddegrader. Her er det registrert hele 115 rødlistearter. Mange av dem er sterkt og kritisk truede. Det er også funnet en bille man trodde var utdødd i Norge.

Samtidig fortsetter flatehogsten i disse unike skogene. Hvis hogstene fortsetter i dette tempoet, vil et helt skoglandskap med internasjonale naturverdier være fragmentert innen ti år.

Rapport fra hogstfeltet

Deltagerne på skogtreffet fikk være med biologen Sigve Reiso fra Biofokus inn i det aller helligste i gammelskogen i Ramsås ved Follsjå. Veien gikk gjennom et gigantisk hogstfelt der rester av den unike gammelskogen fortsatt var synlig i hogstavfallet.

– Dette hogstfeltet har ingen verdi for gammelskogartene. Man trenger kanskje fire hundre år før dette området blir beboelig for dem igjen, sa Reiso.

Her har artene en framtid Reiso forklarte at en furuskog har en syklus på åtte hundre år og at mangfoldet av arter har god tilgang på leveområder i dette skoglandskapet.

– Så store naturskoger har vi nesten ikke noe igjen av i Norge. Vi har funnet arter som knapt lever noe annet sted, og mengden individer av sjeldne arter er god. Dette er som å komme til en glemt dal. Så unikt er dette landskapet, sa Reiso.

– Andre steder hvor vi finner slike truede arter, er de som levende døde fordi de kanskje lever på det siste gamle treet i området. Her har vi artene og mangfoldet, her er det god tilgang på leveområder og habitat. Vi har huset og vi har innbyggerne, og her kan de ha en framtid, sa Reiso.

– Skognæringen tar ikke ansvar

Skogbruket har på sin side ikke fanget opp de unike forholdene i Follsjå-området. Før skog kan hogges, skal naturmangfoldet kartlegges. Skogbruket har laget sin egen metode for dette som heter Miljøregistrering i skog (MiS). Det rare er at det knapt er lagt inn noen registreringer i mange av de aller mest verdifulle skogene i området. I mange år har Naturvernforbundet bedt om innsyn i MiS-kartleggingen, uten at noen dokumenter er oversendt.

– Problemet i Follsjå-området er at hverken myndigheter eller skognæring tar ansvar. Naturvernforbundet har formidlet funnene av det store antallet rødlistearter til skogeierne. Men hogstene har likevel fortsatt, helt fram til i dag, sier Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg.

– Det er noe galt i norsk forvaltning av skog når man finner disse biologiske vikingskipene, og så har det ikke noe å si. De blir ikke tatt vare på, sier Andersen.

En smak av bitterlav

Kontrasten mellom hogstfeltet og gammelskogen kunne ikke vært større. Vi kommer inn i en lys furuskog der stammer, stubber og grener er pyntet med moser, sopp og et mylder av ulike lavarter. Skogbunnen er dekket av reinlav som vokser i store felt mellom andre typer moser og lyng. Her og der ligger veltede trær, noen har ligget der så lenge at du bare kan ane konturene av dem.

Helene Lind Jensen, biolog i Biofokus, står og kikker inn i stammen til en stående død einer.

– Her er det skorpelav, blodlav og bitterlav. Det er en grunn til at den heter bitterlav. Er det noen som vil være prøvekanin og smake på den?

Gnag etter knuskkjukemøll

I løpet av et par timer finner vi flere rødlistede arter. Under en stokk vokser skyggebrunpigg. Litt lenger bort er det mørk brannstubbelav og knuskkjukemøll. Begge disse står oppført som sårbare på rødlisten. Vi finner også gnagespor etter barkbillen Orthotomicus longicollis, som var regnet som utdødd inntil Reiso og biologen Stefan Olberg fant den i 2019. Litt senere finner vi også et eksemplar av skogens selebritet, i levende live under en bit med bark.

Fra flatehogst til plukkhogst

Naturvernforbundet trapper nå opp arbeidet for å ta vare på de gamle naturskogene. Dagens skogbruk er den største trusselen mot livet i skogene. Manglende registrering av naturmangfold kombinert med flatehogst etterfulgt av planting av trær, har vist seg å være svært skadelig for norsk skogsnatur. Etter mange årtier med industrielt skogbruk, er det svært lite gamle naturskoger igjen. Det aller meste er planteskoger.

– Vi kaller det granåkre, og de har lite med skog å gjøre. Vi trenger mer skogvern og store endringer i måten norske skoger forvaltes og drives på. Vi kommer til å stå på for å redde de siste gamle naturskogene våre. Det skylder vi våre etterkommere, sier Andersen.