Åpner for skyting av viktig ulvekull

Norge har tre ynglende ulvekull. Nå kan ulvemor og -unger i en av de tre kullene plaffes ned, etter et klønete vedtak i Rovdyrnemd 4. – Utrolig at rovdyrnemndene ukritisk fatter vedtak selv når kunnskapen mangler, sier Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Ulver i skogen

Reviret til det truede ulvekullet. I NRK i dag innrømmer leder for Rovdyrnemnd 4 Siv Jacobsen, at de ikke hadde kunnskap om at den ene av tre ynglende ulveflokker i Norge nå kan bli skutt. Dette følger av et vedtak to av rovdyrnemndene nylig gjorde om å åpne for jakt på den genetisk svært verdifulle Julussatispa og flokken hennes. Denne flokken er en av bare tre som tillates å yngle i Norge, og som gjør at det svært lave bestandsmålet for ulv så vidt er oppfylt.

– Dette er oppsiktsvekkende innrømmelser som dokumenterer hvordan rovdyrnemndene ukritisk fatter vedtak selv når kunnskapen mangler, sier Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Det er forferdelig at de som forvalter Norges mest trua pattedyr ikke har tilstrekkelig kunnskap når de gjør vedtak. De fikk heller ikke denne kunnskapen forelagt i møtet der det fatale vedtaket ble gjort.

Nemndsleder Arnfinn Nergård fra Hedmark sier at han er «fullstendig klar over at vedtaket gjør det mulig å skyte Julussaulvene». – Når han og de andre nemndsmedlemmene fra Hedmark visste dette uten å formidle det til resten av møtet, kan dette bare være bevisst underslag av de sentrale faktaene i saken. Da snakker vi ikke lenger om arbeidsuhell, men om å legge til rette for at en av Norges tre ynglende ulveflokker skal bli utradert, fortsetter Arnodd Håpnes. Dette er særdeles dårlig naturforvaltning, og dokumenterer hvordan rovdyrnemndene har tilranet seg en politisk makt som går langt utover forvaltningsmandatet.

– Å åpne for å skyte denne genetisk viktige tispa og flokken hennes er ikke en kunnskapsbasert naturforvaltning, og det bryter med Stortingsforliket, naturmangfoldloven og den norsk-svenske samarbeidsavtalen om å bevare genetisk viktige ulver.

Siv Jacobsen sier videre til NRK at de vil få «mer detaljert informasjon om eventuelt uheldige konsekvenser i klagebehandlingen (…) Jeg tenker at det er veldig viktig å belyse det og ha alle fakta på bordet».

– Vi kan ikke ha en forvaltning som baserer seg på at frivillige organisasjoner må klage på vedtak for at tilgjengelig kunnskap skal bli lagt til grunn. Nemdene må kunne følge egne retningslinjer uten at frivillige organisasjoner holder dem i øra. Hva om ingen hadde klagd på vedtaket eller sett dette lille, men svært så vesentlige strekpunktet, som bare ble slengt inn underveis i møtet uten nærmere faglig diskusjon? Da hadde vedtaket stått fast og sjansen hadde vært stor for at Julussatispa ble skutt og flokken ødelagt.