Containerhavna utenfor Fredrikstad er i rolig aktivitet. Store gripeklør heiser gods opp på skipsdekket til M/S Dettifoss. På andre siden av det smale sundet ligger Fuglevikbukta Naturreservat. 

M/S Dettifoss er søsterskipet til M/S Godafoss, som gikk på grunn utenfor Fredrikstad 17. februar 2011, og som igjen gikk på grunn i Polen 3. juli 2013. Ulykken førte til akutt oljeforurensing i Oslofjorden og langs Sørlandskysten. Farvannet der skipet grunnstøtte har vært nasjonalpark siden 2009, og det meste av verneområdet er hav- og sjøbunn. Oppryddingen etter Godafoss kostet over 85 millioner kroner. Godafoss hadde ingen los om bord da skipet gikk på grunn, og kapteinen var aleine på broa da ulykken var ute.

–        Lostjenesten er viktig, for å sørge for å bevare Norges langstrakte og sårbare kyst. Når regjeringen nå har innstilt på å redusere losplikten, er det naturen som settes på spill, sier Trine Strømme, fylkessekretær for Naturvernforbundet i Østfold. I dag er hun passasjer på Dettifoss, for å se hvordan losen arbeider.

 Lommekjent los

 Containerene er lastet ferdig, og det 164 meter lange skipet forlater havn.  Los Hans Liljebjelke roper korte beskjeder til 

 kapteinen, som lyder ordre. Hans har jobba som los i området i over 17 år,  og kjenner Fredrikstad-leia som sin egen bukselomme. Han er skeptisk til  forslaget om å redusere losplikten.

 –        Det er foreslått at kapteiner som har kjørt inn minimum ti ganger i løpet  av en to års periode nå kan klare seg med et farledsbevis og dermed seile  uten los i dette området. Dette kan fort bli risikabelt, i alle fall når det er mye strøm, vind og dårlig sikt, forklarer Hans Liljebjelke, som holder våkent øye med en av de smaleste passasjene – bare 80 meter bredt – før vi passerer skjæret der Godafoss gikk på grunn i 2011.

Risikerer flere havarier 

Øyvind Enger, leder i Naturvernforbundet i Østfold, mener turen har vært lærerik.

–        Losene gjør en viktig jobb for naturen, og det er en jobb det er lett å ta for gitt. Når rederiene og Kystverket nå vil lempe på kravene til lostjenester, risikerer de en økning i antallet havarier. Det skal ikke mye til før vinninga går opp i spinninga for skattebetalerne, når vi tenker på hvor stor skade et havari kan gjøre, og hvor kostbart det er å rydde opp.

 Kjemper for en levende kyst

 Så er det tid for å klatre ned leideren og hoppe i losskøyta, som har fulgt  båten det siste kvarteret. Naturvernforbundet i Østfold har lenge arbeidet  med å øke bevisstheten om den sårbare kysten, og de mange  naturverdiene i området, blant annet med godt besøkte årlige «levende  kyst»-arrangementer i nasjonalparken på Hvaler. Nå frykter de at faren for  flere skipsforlis vil øke.

 –        Her er det viktig å være så føre var, når et skip har gått på grunn er det  jo for sent. En kaptein som har vært på sjøen i dagevis har god bruk for  lokalkjente som kan gi bistand i vanskelige utseilinger. Uansett hvor mye  moderne teknologi som er tilgjengelig på land og som er ombord i båtene, er det rom for menneskelig svikt. Det er ikke mulig å erstatte et par friske og lokalkjente øyne, som kan sikre at båten finner veien trygt ut på åpent hav.