Sånn sorterer du søpla

Å sortere avfallet vårt handler om å ta vare på de ressursene vi har. Ved å sortere avfallet vårt, sikrer vi at det kan brukes igjen. Men dessverre har vi fortsatt mye å lære. I 2013 kastet hver nordmann 441 kilo søppel. Litt mer enn halvparten ble sortert ut for gjenvinning, men vi kan bli enda flinkere. Økt sortering og gjenvinning gir tydelig miljøgevinst.

Gjenvinning gjør at vi sparer ressurser. Avfall kan bli til mye forskjellig: gjødsel, fleecegensere, isolasjonsmateriale, binders, tørkeruller og aviser. Gjenvinning i Norge bidrar til å redusere globale klimagassutslipp tilsvarende utslipp fra mer enn 3 Kårstø-gasskraftverk.

Sjekk hva som skal kastes hvor på Sortere.no

Sorter farlig avfall

For å unngå at miljøgifter havner i naturen skal malingsrester, kjemikalierester, spillolje, isolerglass og annet miljøfarlig avfall leveres på kommunale mottak. Medisiner, lysrør og sparepærer og alle typer batterier kan leveres i butikker som selger samme slags utstyr eller på miljøstasjon. Detaljer om hvor du kan levere farlig avfall i din kommune finner du på sortere.no.

Sorter elektrisk avfall

Alt som går på strøm inneholder stoffer som kan skade miljø og helse, og skal derfor samles inn. Det gjelder brødristere, blinkesko, PC’er, ledninger, lamper, mobiltelefoner, leker som blinker og uler og diverse annet. Det elektriske og elektroniske avfallet kan du levere i butikker som selger samme slags utstyr – helt gratis og uten at du må kjøpe noe. Det kan også leveres til kommunale mottaksstasjoner.

Sorter papir

Nest etter matavfall er det papir som utgjør den største mengden avfall fra husholdningene. Alle kommuner har innsamlingsordning og det aller meste av papir og kartong kan leveres til gjenvinning. Noen viktige unntak er tilgriset papir, papir som er sammensatt med for eksempel plast eller metall, innbundne bøker, vinduskonvolutter (fjern helst vinduet) og gavepapir. Tynt, farget gavepapir skal leveres som restavfall de aller fleste steder.

Sorter drikkekartong

Hvert år bruker vi rundt 750 millioner drikkekartonger i Norge. Siden drikkekartong alltid lages av ny råvare, er den spesielt verdifull å resirkulere. Tomme kartonger fra melk, juice og lignende skylles i kaldt vann, tørkes, brettes sammen, stappes inn i hverandre og leveres sammen med papiret. Mer informasjon finner du hos Grønt Punkt.

Pant flasker og bokser

Vanlige brus- og ølflasker kan pantes i dagligvarebutikkene. Dessuten kan alle flasker og bokser med pantemerke leveres inn – merket finner du på for eksempel på saftflasker og ølbokser. Alt som samles inn gjenvinnes til nye produkter. Sjekk Infinitum for mer informasjon.

Sorter glass

Syltetøyglass, vinflasker og annen glassemballasje som ikke kan pantes, puttes i containere for glass- og metallemballasje. Skyll vekk eventuelle matrester med kaldt vann før det kastes. Glass er enkelt å resirkulere fordi det ikke taper seg når det brukes om igjen.

Dette skal ikke kastes i glassinnsamlingen: porselen, lyspærer, krystall og ildfast glass – selv bitte små mengder ildfast glass kan skape store problemer for glassgjenvinningen. Kast dette, og annet glass som ikke er emballasje, i restavfallet.

Sorter metall

Metallemballasje som ikke kan pantes, legges i samme beholder som glassemballasje. Eksempler på metall som kan leveres inn er hermetikkbokser, aluminiumsbeger, kaviar- og majonestuber (tømmes godt, men behøver ikke å vaskes) og syltetøylokk. Skyll vekk eventuelle matrester med kaldt vann før det kastes. Når aluminium gjenvinnes brukes 95 prosent mindre energi enn ved produksjon av nytt metall. Både aluminium og stål gjenvinnes med like god kvalitet som nye råvarer.

Sorter plast

Hver kilo plast som gjenvinnes sparer miljøet for omtrent to kilo olje. Ikke alle kommuner har plastinnsamling, men der det er på plass kan du levere inn flasker, kanner, poser, begre og bokser av plast. Emballasjen skal være ren og tørr – matsøl og fuktighet fører til mugg og skaper problemer for gjenvinningen. Hvis plasten ikke blir ren ved å skylles i kaldt vann, er det best å kaste den i restavfallet. Veldig skitten plast og plast som ikke er emballasje skal kastes i restavfallet.

Sorter matavfall

Mange kommuner har innsamling av matavfall, som føres tilbake i naturens kretsløp som jord og gjødsel, enten i et kompostanlegg eller et biogassanlegg. I et biogassanlegg blir i tillegg energien i maten til drivstoff til for eksempel biler. Har du tilgang på hage, kan du kompostere matavfallet selv og på den måten lage jord og næring til hagen din. 

Sorter tekstiler, klær og sko

Klær, sko og tekstiler kan leveres til Fretex, Uff eller kommunal mottaksstasjon. Alle typer klær, hele og ødelagte, kan leveres til mottak for tøy/tekstiler. Klærne må være rene og tørre før du leverer dem. Skitne tekstiler kastes i restavfallet eller farlig avfall. Finn mottakssted på sortere.no. Du kan også selge klær på bloppis.no eller bytte klær med kjente eller ukjente.

Gi bort brukbare ting

Det som for en er søppel, kan for en annen være en skatt. Med internett finnes det ingen unnskyldning for å kaste brukbare ting. En gi bort-annonse på Finn.no er gratis, og du risikerer å få hentet den gamle sofaen eller klærne som er blitt for små for junior – helt gratis. Også loppemarkeder og Fretex tar i mot brukte ting av grei kvalitet.

Nyttige linker: