Dag to i ankerunden av Klimasøksmålet har inkludert partshjelpsforklaring fra Besteforeldrenes klimaaksjon og vitneutsagn fra sakkyndige vitner, klimaforskerne Eystein Jansen og Bjørn H. Samset.

Barnebarns interesser i mente: Besteforeldrenes klimaaksjons partsforklaring av tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund.

Siste runde av partshjelpsforklaringene ble gjort av representant for partshjelp Besteforeldrenes klimaaksjon, Ketil Lund. Lund er tidligere høyesterettsdommer, og var også representant for Besteforeldrenes klimaaksjon i tingretten.

Lunds forklaring tok for seg bakgrunnen for at Besteforeldrenes klimaaksjon har gått inn i Klimasøksmålet.

– Vi ser nødvendigheten av å engasjere domstolene i situasjonen vi står i, på grunn av livsgrunnlaget vårt. Besteforeldrenes klimaaksjon har klimaengasjement som eneste formål, og det er først og fremst våre barnebarns interesser vi tenker på.

Han mener hans egen generasjon har ansvar for utviklingen som har ført oss inn i en klimakrise.

– Flere av oss er mindre forblindet av den umåtelige rikdommen i landet vårt, enn det de styrende er. Vi føler et ansvar for det vi har medvirket til, ikke bare for våre egne etterkommere, men for alle verdens innbyggere. Urfolk i Arktis, på øysamfunn, det er helt andre folkegrupper enn nordmenn som vil rammes hardest av verdens fundamentale urettferdighet, som vi har trukket alle fordeler av, og som vi tåler så inderlig vel.

Lund forklarte at Grunnloven er det som nå kan hjelpe mot handlingslammede politikere.

– Grunnlovens paragraf 112 er siste skanse i det som kan beskytte oss mot politikernes uegnethet, og deres frykt for å gjøre det helt nødvendige for å unngå den globale katastrofen vi ser utfolde seg. Dette er en kjerne i en fungerende rettsstat, og regjeringens standpunkt demonstrerer godt grunnlaget for menneskerettslige grunnlovsbeslutninger. Det er stor avstand mellom prinsipielle standpunkt, og hvordan vi makter å etterleve dem i dagens virkelighet, sa Lund.

Lund var videre klar på at klimagassutslippene Norge skaper med oljeproduksjon, på ingen måte kan veies opp for gjennom andre utslippsreduserende tiltak.

– Retten lar være å ta stilling til utslippene, fordi den minimale skaden av dem etter rettens oppfatning er eliminert gjennom tiltakene som staten har iverksatt. Men tiltakene har ikke ført til noen reduksjoner av de stadig økende utslippene siden 1990 og fram til dag. Likevel skal disse tiltakene veie opp for nye utslipp. Tingretten forstår ikke forskjellen på skadeavvergende tiltak og tiltak som prøver å pynte på ulike utslippskilder, påpekte Lund.

Et tydelig vitenskapelig budskap: Sakkyndige vitner

Professor ved Bjerknessenteret og forfatter av flere rapporter fra FNs klimapanel Eystein Jansen var første sakkyndige vitne for miljøorganisasjonene. Han gikk innledningsvis inn på situasjonen for verden i dag, hvor 2019 ligger an til å bli det nest varmeste året mellom 1990 og fram til nå. Varmen påvirker flere deler av verden, og oppvarmingen er større på land enn til havs, fordi havet varmes opp tregere.

Han tok også for seg klimaendringene i Arktis mer spesifikt. For eksempel er nivået av sjøis i Arktis nedadgående. Dette henger tett sammen med global oppvarming, fordi havet gir fra seg mye mer varme, og absorberer mer varme, når det ikke er beskyttet av islag.

– Havet har dessuten en økning på 25 centimeter de siste hundre årene. Det skjer en økende havstigning, og den forventes å øke raskere framover enn vi har sett de siste tiårene. Grunnen til dette er smelting av isbreer på land, forklarte Jansen.

Ifølge ham kan halvparten av det som observeres av forskning på klimaendringer i Arktis, tilskrives menneskeskapte faktorer.

– En viktig drivkraft til at dette skjer er klimagassene, og her er karbondioksid viktigst. Den klart mest betydelige faktoren er menneskeskapte utslipp av klimagasser. Hvordan temperaturen vil være i framtida, er dermed avhengig av utslippene framover, påpekte Jansen.

Når det gjelder hvordan klimaendringene påvirker Norge, understreket Jansen at vi også vil være vitne til endringer her.

– Forskere peker på at dersom det blir varmere i Norge, noe det vil bli, så ser vi mer ekstremnedbør. Hvis vi reduserer utslippene, reduserer vi også ekstremnedbøren. Effekten av dette kan vi se på flom og gjerne storflom i indre strøk.

Avslutningsvis gikk Jansen inn på at dersom vi skal nå målene i Parisavtalen, har Norge et særskilt ansvar.

– Det som må til, er utslippsendringer som stabiliserer klimaendringene. For å nå målet om 1,5 grader oppvarming, må vi ned på nullutslipp globalt innen 2050. Og utslippene per nå går ikke nedover, de går bare litt saktere opp enn tidligere. Norske utslipp er omtrent 25 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU. Vi har gått litt ned, men vi ligger fremdeles over 1990-nivå. Vi er en rik nasjon med stort historisk ansvar. Alle beregninger sier derfor at våre klimamål bør være mye høyere enn 40% kutt før 2030. forklarte Jansen.

Seniorforsker ved Cicero, Bjørn Samset, tok for seg de mer generelle klimaendringene og hva Norge kan gjøre for å stabilisere dem.

– Jo lavere vi vil ha den globale temperaturøkningen, jo før må utslippene ned. Alle scenarier som klarer målene i Parisavtalen, innebærer raskere reduksjoner i utslipp enn vi har nå. Vi har også langt større reserver av olje, kull og gass enn vi kan bruke hvis vi skal være i tråd med klimabudsjettene, innledet Samset.

Han gikk også inn på noen av grunnene til at vi nå er vitne til klimaendringer. Verden har lenge, i tusenvis av år, brukt kull som energikilde, men vi har aldri erstattet kullenergi med annen energi, kun brukt mer energi fra andre kilder.

– Det er samfunnets energibruk som har gjort fossilt brensel mulig. De nye reservene etter at vi begynte å bruke andre kilder enn kull, har lagt seg oppå det allerede eksisterende energiforbruket. Ingen kilder går merkbart ned, og i all hovedsak har samfunnets utvikling hatt større og større bruk av energi. Men nå har vi havnet i en situasjon hvor vi har låst oss til en energibruk som slipper ut klimagasser. Vi er stadig på rekordhøye CO2-utslipp og de utslippene har gått ut i det naturlige kretsløpet. Sprøyter du inn mer karbon i det naturlige kretsløpet, får du en økning av karbondioksid i atmosfæren, som igjen har ført til global oppvarming, forklarte Samset.

Han forklarte videre at Paris-avtalen har forklart hva vi skal gjøre, nemlig å øke evnen vår til å tilpasse oss effekten av klimaendringene. Dette gjelder alle deler av samfunnet. Og det vi allerede har lovet, er ikke godt nok.

– Hvis alle land holder det de har lovet, legger vi oss på en linje mot 3-3,5 graders global oppvarming. Det er ekstremt mye, og vil blant annet gi oss store problemer med matproduksjonen i store deler av verden.

Når det gjelder klimasøksmålet mer spesifikt, forklarte Samset at 23. konsesjonsrunde, som er gjenstand for søksmålet, handler om å øke mengden ressurser av olje.

– Dette handler om de reservene vi vet om at finnes. Hvis vi brenner alle disse, får vi utslipp langt over målene. Vi har altså mye, mye mer reserver enn vi kan bruke i henhold til målene.

Han avsluttet med å be retten om å ta klimabudskapet til forskerne på alvor, samtidig som det er viktig å ta hensyn til tap av biologisk mangfold når man lager klimapolitikk.