Ukelang krangel endte med enighet
Hele uka med klimaforhandlinger i Bangok gikk med på diskusjon om dagsorden for de videre forhandoingene. På overtid fredag ble det enighet om et opplegg som åpner for større diskusjon om de temaene man ikke ble ferdige med på Cancun-toppmøtet.
Flere timer etter at forhandlingsmøtet i Bangkok skulle vært avsluttet fredag kveld, kunne endelig dagsorden for møtet vedtas – etter dagevis med intens dragkamp. At hele møtet brukes til å bli enige om dagsorden er ikke hverdagskost i klimaforhandlingene. Men dagsorden for dette møtet vil også gjelde for det kommende forhandlingsmøtet i Bonn i begynnelsen av juni, og vil legge føringer for hvilke tema som skal prioriteres i forhandlingsprosessen fram mot neste klimatoppmøte i Durban i desember. Dette var noe av grunnen til at frontene ble så harde i Bangkok.
Allerede før møtet i Bangkok var det kjent at det ville komme protester mot dagsorden som var foreslått (PDF) av amerikaneren Dan Reifsnyder, den nye lederen av forhandlingsgruppa AWG-LCA. Flere land sendte i forkant av møtet inn forslag til punkter som burde legges til på Reifsnyders liste. Blant annet krevde de små øystatene diskusjon om hvordan rike lands utslippsmål kunne økes, og afrikanske land ville ha diskusjon om hvordan man kan skaffe penger til det nye klimafondet som ble opprettet på Cancun-toppmøtet.
Under møtets første dag la utviklingslandenes forhandlingsgruppe G77 fram et helt nytt forslag til dagsorden (PDF), basert på den inndelingen av tema som ble gjort av klimatoppmøtet på Bali i 2007, da forhandlingene om en ny klimaavtale startet. Utviklingslandene mente dette ville gi rom for diskusjoner om temaene man ikke hadde blitt ferdig med i Cancun, for eksempel dem de små øystatene og de afrikanske landene var opptatt av. De rike landene, anført av USA, mente på sin side at utviklingslandenes forslag ikke tok hensyn til den utviklingen man har hatt i forhandlingene siden 2007, og dermed være et skritt tilbake. USA mente vedtakene fra Cancun må danne grunnlaget for årets forhandlinger, og krevde en dagsorden som fokuserer på å implementere det man ble enige om i Cancun.
Diskusjonen om dagsorden ble dermed en diskusjon om hvordan man skal oppfatte resultatet av Cancun-toppmøtet og hvor forhandlingene bør gå framover. USA mener, delvis støttet av andre rike land, at Cancun-avtalen må oppfattes som et slags «tak» for hvor langt man kan gå i en ny klimaavtale, og at de videre forhandlingene må handle om å arbeide videre på detaljene i det som allerede er bestemt. Utviklingslandene mener på sin side, med en viss støtte fra europeiske land, at Cancun heller må forstås som et «gulv» man kan bygge videre på, og at man nå må ta tak i tema som ikke ble avgjort i Cancun, som Kyoto-protokollens framtid, høyere utslippsmål for rike land, og kilder til klimafinansiering.
Resultatet ble enighet om en dagsorden (PDF) som bygger på utviklingslandenes ønske om å åpne for bredere diskusjoner. Samtidig ble det en forståelse av at en viktig del av det videre arbeidet vil dreie seg om implementering av viktige vedtak som ble gjort i Cancun – som hvordan det grønne klimafondet skal fungere, regler for måling og rapportering og så videre.
Stemningen i forhandlingene var til tider svært dårlig, ettersom utviklingslandene sto steilt på sine krav. Både USA og EU beskyldte u-landsgruppa for å prøve å gå tilbake på løftene sine, ved å flytte diskusjonen tilbake til før Cancun. Men det samme kan til en viss grad sies om industrilandene, som nektet å inkludere et eget punkt på dagsorden om hvordan deres utslippsløfter skal økes i tiden som kommer – til tross for at dette var en viktig del av kompromisset fra Cancun-toppmøtet.