LES MER OM STØV

Forenklet må hvert støvkorn i luft betraktes som et lite glidefly lastet med kjemi og
allergener. Støvkorn kan lande på en eller annen flate eller pustes inn i luftveiene dine.
Vi spiser også en del støv uten å tenke over det, spesielt små barn.
I bygg som ligger i tettbygde strøk og kanskje nær trafikkert vei, er det ofte fokusert på forurensning
fra biltrafikken. Det er bra, for den bidrar til avgassing og svevestøv som forurenser både uteluften og inneluften.
Støv som blir liggende lenge inne, opptar i tillegg kjemi fra inneluften. Noen støvkorn og kjemiske partikler er så små at de kan komme inn i både små og store menneskekropper. Utendørs er det en rekke kilder til støv som f.eks. forbrenningsmotorer, mekanisk slitasje på kjøretøyer og veidekke, industri, og fyring med kull, olje og ved. Innendørs er vaskekjemikalier, bygningsmaterialer og slitasje på overflater, interiør, klær og utstyr viktige støvkilder. Dessuten finnes det en rekke biologiske
komponenter i svevestøvet, som pollenkorn, muggsoppsporer og bakterierester.
Kunnskapen om helseeffekter av svevestøv i inneluft er svært begrenset. De få studiene som foreligger synes å indikere en mulig sammenheng med ulike luftveissymptomer, og en sammenheng mellom miljøgifter i innestøvet og i kroppen vår. I større befolkningsundersøkelser
av svevestøv fra uteluft, er det påvist en gradvis økning i sykdommer etter hvor mye støv du utsettes for:
• Redusert lungefunksjon hos følsomme
individer
• Økt hoste og bronkitt
• Astmaanfall
• KOLS
• Hjerte og karsykdommer
• Økt forekomst av innleggelse for luftveissykdommer,
samt hjerte og karsykdommer
• Økt forekomst av for tidlig død
Resten av denne rapporten handler mye om de enkleste tiltakene vi kan gjøre for å forebygge farlig støveksponering i skoler og skolefritidsordninger og dermed unngå dette bidraget til den kjemiske cocktailen vi utsettes for i løpet av livet.